Utflyttingsskatten endres nok en gang på kort tid. Nå foreslår Regjeringen at skatten må betales senest 12 år etter utflytting, med mindre man flytter tilbake til Norge. I tillegg presiserer de blant annet at aksjesparekonto og fondskonto omfattes av reglene og at betalingsutsettelse opphører ved død. Forslaget skal nå på høring. Dersom det blir vedtatt gjelder endringene fra 20. mars 2024.
Gjeldende regler
Etter dagens regler skattlegges personlig skattytere som flytter ut av Norge med urealiserte gevinster på aksjer mv. som om aksjene var realisert dagen før utflytting. Det samme gjelder ved overføring av aksjer mv. til person, selskap eller innretning som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge. Reglene gjelder bare hvis netto gevinst eller tap utgjør mer enn 500 000 kroner.Skattyteren kan gis utsettelse med forfall og innbetaling av utflyttingsskatten frem til faktisk realisasjon e.l. Som hovedregel forutsetter utsettelse at det stilles sikkerhet, men dette gjelder likevel ikke ved utflytting til annen EØS-stat med avtale om informasjonsutveksling og innkreving. Skattyter behøver ikke betale utflyttingsskatt hvis de blir bosatt i Norge igjen og har aksjene i behold.
Det er i tillegg en rekke mer tekniske vilkår og rapporteringsforpliktelser som gjelder.
Hovedtrekk i det nye forslaget
Den gjeldende «evigvarende» betalingsutsettelsen av utflyttingsskatten endresved å innføre en tidsbegrensning på 12 år. Skatten kan gjøres opp etter tre alternative betalingsmåter:
- betale skatten umiddelbart,
- i rentefrie rater over 12 år, eller
- ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter
Hvis skattyter flytter tilbake med aksjen innen 12 år, bortfaller eller tilbakebetales den innbetalte skatten. Det er likevel presisert at utflyttingsskatt på overføringer til mottaker i utlandet ikke skal kunne bortfalle som følge av mottaker flytter til Norge eller gir aksjene tilbake til giver som bor i Norge.
Utflyttingsskatten skal bare gjelde verdiendringer som har oppstått mens eieren har vært bosatt i Norge. Forslaget innebærer at Norge ikke lenger skal beregne utflyttingsskatt på gevinster som er opparbeidet før innflytting til Norge, samt at verdifall etter utflytting ikke reduserer utflyttingsskatten. Det foreslås også umiddelbart fradrag for tap ved flytting til annen EØS-stat på nærmere vilkår.
Forslaget omfatter også en rekke andre endringer:
- Aksjesparekonto og fondskonto omfattes av reglene.
- Den generelle beløpsgrensen er 500 000 kroner, men det innføres en egen nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt på overføring av aksjer mv. med et gaveelement til noen bosatt utenfor Norge.
- Det kreves også sikkerhetsstillelse ved flytting til annen EØS-stat dersom det er en reell risiko for manglende oppgjør. Departementet uttaler at om det i et konkret tilfelle foreligger en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives i fremtiden, er et skjønnsmessig spørsmål.
- Det presiseres at realisasjon og skattyters død fører til at utflyttingsskatten må gjøres opp.
- Det gjøres unntak fra de generelle endringsfristene ved fastsetting av utflyttingsskatt.
Mange og raske endringer gir uforutsigbarhet
Utflyttingsskattereglene er blitt strammet inn nok en gang på kort tid. Den såkalte femårsregelen ble opphevet med virkning for utflyttinger og overføringer som skjedde 29. november 2022 eller senere. Samtidig ble personkretsen som rammes av overføringer utvidet til nærstående slektninger bosatt i utlandet. Fra 3. desember 2023 ble kretsen nok en gang utvidet til å gjelde overføring til enhver bosatt i utlandet.Det har kommet mange og raske umiddelbare endringer som er innført på skatteområdet fra høsten 2021 og frem til nå. Selv om vi forstår regjeringens intensjon, kan raske endringer i et så stort omfang skape utilsiktede konsekvenser. Forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår er en sentral faktor for næringslivet og investorer.