Blogg: Nye EU-regler for bærekraftige aktiviteter kan gi mer rapportering for mindre bedrifter

Forslaget til lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer gjennomfører to EU-forordninger i norsk rett – taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen. Straks forordningene tas inn i EØS-avtalen vil taksonomien tre i kraft i Norge. Finansdepartementet forventer dette kan skje i første halvår 2022.  Det får ikke bare betydning for store virksomheter. Små og mellomstore bedrifter (SMB) vil også merke dette.   

Lurer du på hva EU taksonomi er? Les mer her. 

 

Slik påvirker EU-taksonomien SMB

I utgangspunktet er det de største foretakene som blir direkte omfattet av de nye rapporteringspliktene. Taksonomiforordningen vil pålegge rapporteringsplikt for banker, forsikringsforetak og børsnoterte foretak som overskrider 500 ansatte i snitt i løpet av regnskapsåret, og som enten har en balansesum større enn 20 millioner Euro eller en nettoomsetning større enn 40 millioner Euro. Et selskap som omfattes av taksonomiforordningen må gi ytterligere informasjon om i hvilken grad deres økonomiske aktiviteter kan klassifiseres som bærekraftige etter forordningen.

 

Regelverket kan påvirke SMB-er, blant annet på følgende måter: 

 

De blir rammet av indirekte rapporteringskrav

Dersom SMB-ens bankforbindelser, investorer og andre interessenter må rapportere etter den nye forordningen, vil de kunne kreve at også små og mellomstore selskaper må gi tilsvarende opplysninger som de selv må rapportere på. Den samme indirekte forventningen til rapportering vil berøre SMB-er som underleverandører for foretak som blir rapporteringspliktige.
 

Det blir behov for mer ressurser til rapportering

Må du rapportere mer, betyr det økt ressursbehov og økte kostnader, i alle fall i en startfase hvor rapporten utvikles. Samtidig gjør dette at SMB-er i bransjen får økonomisk motivasjon til å bidra til en bærekraftig utvikling. Tiltak kan bli nødvendig for å oppnå gode rentebetingelser og være attraktive både for investorer og andre i markedet for øvrig. 

 

Data om bærekraft kan skape konkurransekraft

Styret skal forvalte selskapets interesser og sørge for miljøvennlige initiativer på lang sikt. Derfor vil bedre tilgang på informasjon også om foretakets ikke-økonomiske aktiviteter kunne ha en stor verdi for selskapet.  Vi ser allerede nå at dette er viktig blant annet for å nå frem i ulike anbudsprosesser. Styrene i selskapene bør også være oppmerksomme på styreansvaret og hvilket ansvar styret vil kunne ha knyttet til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.

 

CSRD – rapporteringspliktene etter taksonomiforordningen utvides  

I fjor la EU-kommisjonen frem et nytt direktivforslag om lovbestemt bærekraftsrapportering i Europa, Corporate Sustainable Reporting Directive («CSRD»). Et av forslagene til endringer er at rapporteringspliktene etter taksonomiforordningen utvides. EU-Kommisjonen har tidligere kommunisert at første rapportering etter CSRD vil kunne være aktuelt i 2024 for regnskapsåret 2023. Tidspunktet for vedtakelse av CSRD er imidlertid forskjøvet og det er uklart når de nye kravene etter direktivforslaget vil kunne tre i kraft i Norge. 

Hvis CSRD blir vedtatt, vil alle store foretak og alle morselskap i store konsern måtte rapportere på bærekraft. Det vil ikke lenger være et vilkår at selskapet er av allmenn interesse. I tillegg er det foreslått at rapporteringsplikten også utvides til å gjelde alle børsnoterte små og mellomstore foretak i EØS, med unntak av veldig små selskap (mikroforetak)*. Hva skjer hvis CSRD blir vedtatt? 

 

 

 

Mange flere norske selskaper kommer til å måtte rapportere på bærekraft dersom CSRD blir vedtatt. Oppfyller et norsk selskap kriteriene til å være et «stort foretak» etter CSRD vil selskapet, uavhengig av foretaksform, bli rapporteringspliktig etter taksonomiforordningen. Det samme gjelder dersom selskapet er et børsnotert foretak som ikke defineres som et «mikroforetak». Vi i BDO regner også med at det bare et spørsmål om tid før terskelverdiene senkes og flere selskaper enn de børsnoterte og aller største direkte vil berøres av det nye regelverket.  

 

Hva bør du som leder SMB gjøre nå?

Vi anbefaler disse tre tiltakene: 

1. Du bør allerede nå sjekke om ditt selskap jobber nært opp mot eksisterende grenser for rapporteringsplikt. Det vil vise deg om du kan forvente å bli rapporteringspliktig i nær fremtid. Om dette er tilfelle, bør du starte forberedelsene i god tid før rapporteringsplikten eventuelt inntreffer.  
2. Ta kontakt med banken, forsikringsselskapet, investorer og kunder for å få innsikt i hva de tenker rundt EU-taksonomien og rapportering. SMB-ene burde også se nærmere på aktivitetene som allerede er definert i de tekniske screeningkriteriene (se informasjon om disse under). Omfattes noen av deres aktiviteter på denne listen eller er dere utenfor kriteriene som defineres her? 
3. Utpek en ressurs som setter seg inn i taksonomien og lag en intern arbeidsgruppe for diskusjoner. 

 

Ifølge BDOs SMB-barometer for 2022 er det kun 51 prosent av norske SMB-er som har bærekraftstiltak, og enda færre rapporterer på det. Blant de små SMB-ene er tallene enda lavere. Det betyr at mange har mye å tjene på å kartlegge og systematisere bærekraftsarbeidet, men det kan være vanskelig å vite hvor man bør starte. 

Vil du vite mer om hvordan du som SMB-leder kan forberede deg på det nye regelverket?

Her kan du lese mer om bærekraftsrapportering og kontakte BDOs team.

 

Bakgrunn: Hva er EUs taksonomi? 

EU-taksonomiens formål er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Taksonomien er et omfattende klassifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Taksonomien retter seg altså mot de økonomiske aktivitetene som utføres og ikke mot ulike næringer eller bransjer. 

For å kunne anses som bærekraftig etter taksonomien må den økonomiske aktiviteten bidra vesentlig til oppfyllelsen av minst ett av EUs seks miljømål, den må ikke være vesentlig til skade for noen av de andre miljømålene, den må være sosialt ansvarlig og oppfylle de tekniske screeningskriterier som EU kommisjonen fastsetter.

De seks miljømålene etter taksonomiforordningen er følgende:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Tilpasning til klimaendringer
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulær økonomi
5. Forebygging og begrensning av forurensning
6. Beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer.

Hva det vil si å bidra «vesentlig» har EU så langt fastsatt i en forordning for tekniske screeningskriterier for to av miljømålene (miljømål 1 og 2), dvs. for begrensning av klimaendringer og klimatilpasninger. Forordningen spesifiserer også kriterier for når de samme aktivitetene ikke er til betydelig skade for taksonomiens øvrige miljømål. Med «screeningskriterier» menes spesifikke målbare kriterier eller prinsipper som setter standarden for når en økonomisk aktivitet skal anses som «grønn». 

Noen av sektorene det er satt screeningkriterier for, er følgende:

• Landbruk og skogbruk
• Eiendom, bygg og anlegg
• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• Transport og lagring
• Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
• Industri
• Vannforsyning, avløp og renovasjon
• Kunst, underholdning og rekreasjon
• Utdanning
• Finans- og forsikringsvirksomhet

«Screeningkriterie»-forordningen ble vedtatt av EU-kommisjonen 4. juni 2021 og den vil gjelde fra 1. januar 2022. Siden denne forordningen er et utfyllende regelverk til den allerede vedtatte taksonomiforordningen, forsøker man å samkjøre ikrafttredelsestidspunktet til disse to forordningene. Det er antatt at det skal vedtas tekniske screeningskriterier for de fire øvrige miljømålene i løpet av 2022 og at disse vil tre i kraft i EU fra 1. januar 2023.  

*Mikroforetak er selskaper som ikke overskrider to av de tre følgende kriterier; 1) balansesum 350 000 euro, 2) omsetning 700 000 euro eller 3) gjennomsnittlig 10 ansatte i løpet av regnskapsåret.