Lovforslaget er ferdigbehandlet og lovendringen ble i all hovedsak i tråd med høringsforslaget. Dermed vil den enkelte skattyters kompensasjon bli vesentlig redusert i saker med store beløp sammenlignet med gjeldende rett.
Bakgrunn
Dersom en sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke avgjøres av skattemyndighetene innen rimelig tid, har du som skattyter rett på kompensasjon for dette i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 1, spesifikt når vedtak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fattet innen rimelig tid.
Hva som er en saksbehandling innen rimelig tid avhenger av sakens art og kompleksitet. Eventuell tilleggsskatt kan ikke beregnes før det foreligger en avgjørelse om selve skatten. Videre har det betydning om den lange tidsbruken skyldes skattyter eller myndighetene.
I dag gis kompensasjonen gjennom satsreduksjon, men en praktisk konsekvens av dette er at det gis lav kompensasjon der tilleggsskatten er lav, mens kompensasjonen som gis er høy i saker der tilleggsskatten er høy. Det er denne beregningsmåten som nå endres.
Dagens praksis gir også ofte mindre kompensasjon for privatpersoner enn for større selskap ettersom beløpene gjerne er mindre for privatpersoner. Selv om saken kan ha ligget lenge, risikerer man derfor som privatperson å få lav kompensasjon der tilleggsskatten er lav, mens kompensasjonen kan være høy der det er snakk om store beløp, men myndighetenes overtredelse i saksbehandlingen har vært kortvarig.
Denne beregningsmåten har sin bakgrunn i Bøhler-dommen (Rt. 2000 s. 996) og praksisen har vært fulgt konsekvent siden. Finansdepartementet mener det er hensiktsmessig å legge om praksis ved lovendring fordi man anser dagens beregningsmåte som lite treffende og fordi lovendring normalt er hensiktsmessig der domstolene ikke endrer oppfatning over tid.
Lovendringen
Det er nå vedtatt endringer i praksisen for utmåling av kompensasjon ved brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) spesifikt når vedtak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke er fattet innen rimelig tid. Kompensasjonen skal nå utmåles med halvannet rettsgebyr per måned for bruddet og beregnes fra varsel om tilleggsskatt er sendt, frem til saken er avgjort. Per år vil dette utgjøre NOK 22 986. Kompensasjonen blir gitt gjennom reduksjon i fastsatt tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr, og er begrenset til denne.
Videre er det nå klart at det skal gis kompensasjon for konvensjonsbrudd også i saker som ender med at tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr frafalles eller blir henlagt. Kompensasjon skal da utbetales, begrenset til 120 rettsgebyr, som etter dagens sats tilsvarer litt over NOK 15 000 i året dersom saksbehandlingstiden er ti år. Dette er en endring fra tidligere praksis, hvor man ikke vil få kompensasjon der det ikke er tilleggsskatt å redusere.
Endringen på dette punkt er i lovforarbeidene begrunnet med rimelighetshensynet om at det er like belastende å ha et varsel om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hengende over seg, som der saken ender i et vedtak om tilleggsskatt.
Metoden for beregning blir etter vår mening mer forutberegnelig for den enkelte fordi man på forhånd kan anslå noenlunde hvilken kompensasjon som vil bli gitt dersom saken blir liggende urimelig lenge uten en endelig avgjørelse.
Avsluttende bemerkninger
Lovendringen rammer skattepliktige som er varslet om ileggelse av tilleggsskatt fordi man ikke har gitt opplysninger, gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Belastningen det innebærer å ha saken hengende over seg i urimelig lang tid uten å få avklaring i saken skal kompenseres likt. Dette vil gi stor grad av forutberegnelighet for den enkelte.
Videre skal det ikke ha betydning hvor stort beløpet som vurderes unndratt fra beskatning er. Der det er tale om store beløp vil endringen innebære at den enkelte skattyters kompensasjon blir vesentlig redusert sammenlignet med tidligere praksis. Vi mener at den nye praksisen vil få store konsekvenser for der det er snakk om store beløp, se særlig vårt beregningseksempel i foregående blogg.
For disse sakene vil satsen på NOK 22 986 per år utgjøre en vesentlig reduksjon sammenlignet med dagens praksis.