Hvert år kommer spørsmålet opp: trenger vi virkelig en egen kvinnedag? Én million nordmenn mener vi ikke trenger kvinnedagen. Bare ni prosent av de som mener dette er kvinner.
Kvinnedagen kan virke overflødig i et land som Norge, men spørsmålet avdekker en debatt om grensene – eller grenseløsheten – for likestilling. Med kun 17 % kvinner i daglig leder-rollen i norske aksjeselskaper blir behovet for en vedvarende innsats for likestilling i norsk næringsliv tydelig. Som en del av et globalt næringsliv, er det også naturlig å rette blikket mot kvinnene i leverandørkjeden. Likestilling handler ikke bare om å knuse glasstaket.
Kvinner i leverandørkjeden kan være sårbare
Årets tema for den internasjonale kvinnedagen, «Invest in Women: Accelerate the Progress», minner oss på at vi kan jobbe på flere likestillingsfronter samtidig. Bedrifter kan ta ansvar og jobbe sammen for en mer inkluderende og rettferdig næringslivspraksis, som omfavner likestilling både i styrerommet og langs hele leverandørkjeden. Spørsmålet om likestilling er altså ikke begrenset til interne policyer og etiske retningslinjer, men handler om hvordan næringslivet, gjennom våre handlinger og beslutninger, påvirker livene til kvinner over hele verden.
Rana Plaza-katastrofen i Bangladesh i 2013, hvor over tusen mennesker, hovedsakelig kvinnelige arbeidere, mistet livet, er et eksempel på konsekvensene av globalisert næringsliv uten tilstrekkelige sikkerhetsnett. Denne tragedien minner oss om at likestilling også handler om arbeidsforhold, rettferdighet og menneskeverd utenfor Norges grenser. Til tross for innføringen av nye sikkerhetsreguleringer for å hindre fremtidige tragedier, forblir arbeidsforholdene for kvinner usikre.
Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) rapporterer at kvinner og jenter utgjør en betydelig del av de som lever under tvangsarbeid. Kvinner møter større utfordringer i arbeidslivet, som arbeidsledighet og sårbar sysselsetting, ofte uten tilgang til sosial beskyttelse. Kvinner i leverandørkjeden befinner seg ofte i underordnede roller, rapporterer direkte til menn innenfor kulturelle rammer som fortsatt er undertrykkende. Kvinner i leverandørkjedene står også overfor en høyere risiko for overgrep, trakassering og diskriminering.
Næringslivet må vurdere kjønnshensyn i arbeidet med åpenhetsloven
Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022, er et kraftfullt virkemiddel. Den krever at bedrifter ser nøye på sine leverandørkjeder og følger opp leverandørene knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold. Denne loven henviser til OECDs retningslinjer, som også understreker viktigheten av å ta hensyn til kjønnsspørsmål og kvinnenes rettigheter, spesielt der risikoene er størst. Dersom selskaper som utfører aktsomhetsvurderinger ikke integrerer kjønnshensyn i sitt arbeid, kan det føre til at de også ikke ivaretar sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene i sin leverandørkjede.
Hvis noen spør om vi fortsatt trenger kvinnedagen, kan du minne dem på at likestillingen langt fra er i mål i Norge, samtidig som vi mulighet til å ta ansvar for det som skjer utenfor våre grenser. Ved å belyse og adressere utfordringene kvinner møter gjennom hele økonomien – fra råvareproduksjon til ledelsesrom – kan norsk næringsliv bidra til en mer inkluderende verden der likestilling er regelen, ikke unntaket. Dette krever en bevisst innsats for å se både oppover og nedover i hierarkiet, og anerkjenne verdien og utfordringene på hvert nivå.