Verken regnskapsloven eller norske regnskapsstandarder nevner klimarisiko eksplisitt, men klimarisiko kan likevel ha betydelig innvirkning på flere poster i regnskapet. Dette gjelder alle selskaper, uavhengig av størrelse og uansett om foretaket er underlagt krav til bærekraftsrapportering eller frivillig foretar slik rapportering.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan regnskap avlagt etter god regnskapsskikk kan bli påvirket av klimarisiko.
Hva er klimarisiko?
Klimarisiko kan deles inn i to kategorier; fysisk risiko og overgangsrisiko.
Fysisk risiko:
Fysisk klimarisiko er risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer i miljøet, ifølge NOU 2018:17.
Eksempler på fysisk risiko kan være akutte hendelser som flom eller snøskred. Fysisk risiko kan også være kroniske hendelser som for eksempel økte gjennomsnittstemperaturer, stigning i havnivå eller økning/reduksjon i nedbørsmengden over tid.
Slike fysiske endringer vil kunne true blant annet infrastruktur, materiell og ressursproduksjon samt tilgang til råvarer/innsatsfaktorer.
Overgangsrisiko:
Overgangsrisiko er risiko knyttet til konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske utviklingen ved overgang til et lavutslippssamfunn.
For å lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, må det skje en drastisk endring i forbruk, produksjon, næringsliv og samfunn. Det vil føre til endringer i regulering og stor grad av teknologisk innovasjon, men også endringer i markeder og kundepreferanser.
Overgangsrisiko kan være knyttet til endringer i lover og reguleringer, ny teknologi eller endring i markedet. Eksempler på dette er økte avgifter knyttet til CO2-utslipp, krav til eller behov for investering i ny teknologi, eller endring i etterspørselen etter virksomhetens produkter.
Hvordan påvirker klimarisiko årsregnskapet?
Klimarisiko er i stor grad en forretningsmessig risiko, som kan ha betydning for selskapets driftsgrunnlag, etterspørselen etter varer og tjenester og for strategiske beslutninger. Som andre forretningsmessige risikoer, kan klimarisiko også ha regnskapsmessige implikasjoner.
Selv om klimarisiko påvirker selskapets fremtidige utvikling, er det nødvendigvis ikke slik at det påvirker poster i regnskapet i dag. De fleste forhold, som for eksempel fremtidige investeringer, blir først regnskapsført når forholdet faktisk inntreffer, og ikke ut fra en forventning om at hendelsen kan skje.
Varige driftsmidler - økonomisk levetid og utrangeringsverdi
Klimarisiko kan påvirke den økonomiske levetiden til foretakets driftsmidler. Kanskje benyttes driftsmidlene i en aktivitet som må avvikles eller omstilles, eller de må byttes ut tidligere enn opprinnelig planlagt som følge av miljøkrav. Det kan også være at foretaket som følge av sin bærekraftsstrategi ønsker å skifte ut sine driftsmidler tidligere enn det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen av driftsmidlene. Et foretak kan for eksempel ønske å elektrifisere hele sin bilpark i løpet av en treårs-periode.
Driftsmidler skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan, og hvis estimatet på forventet levetid eller utrangeringsverdien for et driftsmiddel endrer seg, må avskrivningsplanen revurderes.
Nedskrivning av varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og/eller goodwill
Klimarisiko kan påvirke estimatet for fremtidige kontantstrømmer på flere måter. Nye og mer bærekraftige løsninger på markedet kan medføre reduksjon i etterspørselen etter foretakets produkter, selskapet kan få økte utgifter som følge av økte avgifter og/eller det kan oppstå behov for investeringer. Klimaendringer kan også påvirke prisen på innsatsfaktorer.
Ved en nedskrivningsvurdering må eiendelens bruksverdi beregnes. Bruksverdi er definert som nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som eiendelen genererer. Klimarisiko kan således påvirke bruksverdiberegningen og behovet for å foreta nedskrivning.
Hvordan klimarisiko påvirker fremtidige kontantstrømmer er ofte beheftet med stor grad av usikkerhet. Ofte vil det derfor være hensiktsmessig å utarbeide kontantstrømestimater for ulike scenarioer og estimere sannsynligheten for at de ulike scenarioene inntreffer. Den sannsynlighetsvektede kontantstrømmen benyttes så i nedskrivningsvurderingen. Et foretak kan for eksempel vurdere det som 60 % sannsynlig at det vil bli ilagt en fremtidig klimaavgift, og 40 % sannsynlig at det ikke vil bli ilagt en slik avgift. Da kan det være hensiktsmessig å utarbeide kontantstrømestimater for begge disse to scenarioene, og benytte det vektede snittet i nedskrivningsvurderingen.
Det skal opplyses om forutsetninger som er lagt til grunn ved nedskrivning av varige driftsmidler. Dersom klimarisiko er vesentlig for nedskrivningsvurderingen, vil det dermed være påkrevd med noteopplysninger om hvordan klimarisiko er hensyntatt.
Avsetninger
Endringer i klimapolitikken kan medføre at det blir innført nye avgifter eller nye krav om opprydning og utbedring av miljøskader. Brudd på klimaregulering kan videre medføre forpliktelser i form av gebyrer eller bøter. Kontrakter med kunder kan også bli ulønnsomme dersom økte utgifter som følge klimarelaterte forhold ikke kan tas ut i økte priser mot kunde.
De ordinære regnskapsreglene for regnskapsføring av usikre forpliktelser gjelder også for forpliktelser som kan oppstå som følge av miljømessige forhold, og det skal avsettes for forpliktelser som mer enn 50 % sannsynlig at vil komme til oppgjør. Selv om avsetning ikke skal gjøres, vil foretaket kunne ha plikt til å gi noteopplysning om forholdet.
Utslippskvoter
Norge er med i EUs kvotehandelssystem. Klimakvotesystemet gjelder blant annet for petroleumsvirksomhet, kraftprodusenter, luftfart og kraftkrevende industri. Kvotepliktige virksomheter tildeles kvoter. De kan kjøpe ytterligere kvoter dersom tildelte kvoter ikke er tilstrekkelig, og kan selge kvoter hvis de ikke trenger dem.
Det synes mest nærliggende å anse tildelte kvoter som et offentlig tilskudd, slik at mottatte kvoter balanseføres til virkelig verdi på tildelingstidspunktet. Det offentlige tilskuddet resultatføres over tilskuddsperioden. Samtidig avsettes det for kvoteforpliktelsen når den pådras, det vil si i takt med utslippene. Kvoteforpliktelse som er dekket av mottatte/ervervede kvoter, måles til samme verdi som kvoteeiendelene, mens eventuell overskytende forpliktelse måles til virkelig verdi på balansedagen.
Hvordan påvirker klimarisiko årsberetningen?
Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar og dette inkluderer krav til rapportering om klimarelaterte og andre bærekraftsrelaterte forhold. Kravene for store foretak omhandles ikke nærmere i denne artikkelen.
Det kan imidlertid også være nødvendig for øvrige foretak å omtale klimarelaterte forhold i årsberetningen.
Regnskapsloven og regnskapsstandarden om årsberetning krever at årsberetningen inneholder en redegjørelse for foretakets fremtidsutsikter, og årsberetningen skal drøfte faktorer og forhold som vil ha betydning for fremtidige resultater. Årsberetningen skal også inkludere en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer som foretaket står overfor. Klimarisiko er en risiko på linje med andre risikoer foretaket er utsatt for, og skal beskrives i årsberetningen dersom den er vesentlig. Klimarelaterte forhold og den grønne omstillingen kan også medføre nye forretningsmuligheter for en del foretak. Dette skal også beskrives dersom det er vesentlig.
Det må forventes at klimarisiko, både fysisk risiko og reguleringsrisiko, vil påvirke rammebetingelser for en rekke foretak fremover. Det å redegjøre for klimarisiko, kan derfor være viktig informasjon også der foretaket vurderer at det ikke blir vesentlig påvirket, siden manglende omtale kan tolkes som at risikoen ikke er vurdert.
Avsluttende kommentar
I hvilken grad årsregnskapet og årsberetningen påvirkes av klimarelaterte forhold, varierer mellom ulike bransjer. Men selv foretak som ikke er «klimaverstinger», opplever i økende grad at eiere, långivere, kunder og leverandører med videre ønsker informasjon både om hvordan foretaket påvirker klimaet og hvordan klimarelaterte forhold påvirker selskapet, både i positiv og negativ forstand.
God informasjon om klimarelaterte forhold i årsberetningen og tydelige opplysninger i årsregnskapet om hvordan klimarelaterte forhold har påvirket ulike regnskapsposter, er nyttig for regnskapsbrukerne, og bør ikke kun sees på som en «compliance»-øvelse.
Les også: