Blogg: Klassifisering av varer - nøkkelen til korrekt tollbehandling

Denne artikkelen var først publisert i Revisjon & Regnskap nr. 2 / 2023

Varenummeret, eller klassifiseringen, er nøkkelen for å kunne finne korrekt toll- og avgiftsinformasjon både ved eksport og import. I tillegg er nummeret viktig for at den offisielle handelsstatistikken skal blir så korrekt som mulig.

 

Tolltariffen

Tolltariffen er et oppslagsverk med varenummer og beskrivelse av varer. Den er basert på det internasjonale harmoniserte systemet (HS), som ble utviklet av Verdens tollorganisasjon (WCO - en FN-organisasjon) i 1983 og er et internasjonalt system for klassifisering av varer som danner grunnlaget for de fleste lands tolltariffer. Den beskriver alle produkter som kan omsettes internasjonalt, og for at varer skal kunne krysse internasjonale grenser, må riktig HS-kode oppgis. I forbindelse med opprettelsen av HS ble det også opprettet en HS-komité, som skal ta seg av eventuelle tvister på klassifiseringsområdet mellom land, samt utarbeide hjelpetekster til systemet.

Tolltariffen består av 97 kapitler med et varenummer for absolutt alle varer. Tolltariffen er en forskrift som blir publisert i PDF-format på Lovdata, og foreligger i en elektronisk utgave på tolletatens nettsider. Den elektroniske versjonen av tolltariffen inneholder flere elementer enn den som ligger på Lovdata, og inkluderer blant annet samme informasjon som ligger i Tolletatens fortollingssystem TVINN.  Her finner du både tollsatser, merverdiavgiftssatser, eventuelle særavgifter, hvilke handelsavtaler og preferanseordninger som kan benyttes, og restriksjoner knyttet til varenummeret.

 

Varenummerets oppbygning

Alle land som benytter det harmoniserte systemet som utgangspunkt for sine tolltariffer må benytte de samme 6 sifrene for å nummerere sine varer ved import og eksport. Dette nummeret kalles et HS-nummer. I Norge bruker vi ytterligere 2 siffer etter de 6 første i våre fullstendige varenummer. Det 7. siffer bestemmer vanligvis de nasjonale tollsatsene, og det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov i tillegg til Landbruks- og matdepartementets og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsreguleringen. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer. 

Dette betyr at de seks første sifrene i et varenummer på en utenlandsk faktura i utgangspunktet skal være identiske med de seks første sifrene i den norske tolltariffen.

De fire første sifrene kalles for posisjonsnummer, og teksten som beskriver produktet på dette nivået kalles for posisjonstekst. De to neste sifrene kalles for underposisjon, og alle åtte sifrene samlet er et varenummer. 

 

Eksempel:

• Posisjon 20.09, med posisjonstekst: Frukt- og nøttesafter (herunder druemost og kokosnøttvann) og grønnsaksafter, ugjærede og ikke tilsatt alkohol, også tilsatt sukker eller annet søtningsstoff.
• Underposisjon 20.09.50 = Tomatsaft. Denne klassifiseringen er lik for alle landene som benytter HS-nomenklaturen.
• Varenummer: 20.09.5000 = Fullstendig norsk varenummer.

 

Alminnelige fortolkningsregler 

Når en vare skal klassifiseres i tolltariffen er det seks regler som må følges, og de må prøves i hierarkisk rekkefølge.

Reglene er retningslinjer som gjelder for klassifisering, og skal bidra til en ensartet bruk av tolltariffen. Utgangspunktet er at man skal basere seg på objektive kriterier; hvordan varen fremstår på importtidspunktet (eller eksporttidspunktet).  Hva varen skal brukes til på et senere tidspunkt, er det kun i helt spesielle tilfeller man tillegger noe vekt.

Reglene går, noe forenklet forklart, ut på at man startet med regel 1 som sier at varen skal klassifiseres der den best beskrives. Videre tar regel 2 for seg varer som er uferdig eller ikke komplett, og at disse skal klassifiseres der den komplette eller ferdige varen ville vært klassifisert. Det samme gjelder dersom varen ikke er sammensatt eller montert. Varene må ha vesentlig karakter av den komplette eller ferdige vare. Regel 2 tar også for seg blandinger og forbindelser av materialer, i tillegg til varer som består av to eller flere materialer. 

Regel 3 gjelder varer som kan passe under to eller flere posisjoner. Disse skal klassifiseres i den posisjon som gir den mest spesifiserte beskrivelse, foran posisjoner som gir en mer alminnelig beskrivelse. Og dersom det er umulig å skille skal den posisjonen som er nevnt sist i nummerorden av de posisjoner som vurderes benyttes. 

I regel 4 forklares hvordan man skal gå frem dersom ingen av reglene over passer, og at varen da skal klassifiseres som en lignende vare (denne reglen brukes sjeldent).

Regel 5 gjelder tilleggsutstyr og emballasje, og den siste regelen (6) forklarer klassifisering av varer i underposisjoner. For eksempel når en énstreks underposisjon som gir den mest spesifiserte beskrivelse er valgt, og denne underposisjon er videre oppdelt, skal tekstene i tostreks underposisjonene tas med i betraktning av hvilken tostreks underposisjon som skal velges.

 

HS-kommentarer og noter

For å «hjelpe» brukerne med å tolke regelverket korrekt og finne riktig nummer har HS-komiteen utarbeidet en rekke kommentarer til varenumrene. Så i tillegg til å ha de alminnelige fortolkningsreglene som beskrevet over, har man i tillegg kommentarer man kan bruke for å finne korrekt nummer.  Disse beskriver mer i detalj hvilke varer som hører inn under de forskjellige avsnitt, kapitler og posisjoner. 

Et eksempel er kommentarene til posisjon 17.04: Sukkervarer (utdrag):

17.04 SUKKERVARER (HERUNDER HVIT SJOKOLADE), UTEN INNHOLD AV KAKAO. 

Denne posisjonen omfatter de fleste sukkerprodukter som foreligger i handelen i fast eller halvfast form, vanligvis egnet til umiddelbar bruk, og som har fellesbetegnelsen sukkertøy eller sukkervarer. Posisjonen omfatter blant annet: 

1. Sukret tyggegummi og liknende. 

2. Drops (også med innhold av maltekstrakt). 

3. Karameller, pastiller, sukkertøy, nougat, mandler overtrukket med sukker,”Turkish delights” og liknende varer. 

4. Marsipan.

(….)

Man finner kommentarene direkte linket i tolltariffen på tolletaten sin hjemmeside, og dette er et fint verktøy for å sjekke at varen er riktig klassifisert. Kommentarene forklarer også hvilke varer som er unntatt fra de forskjellige posisjonene.

I tillegg til HS-kommentarene har vi også nasjonale noter. Dette er også regler som nærmere spesifiserer hvilke varer et avsnitt eller et kapittel skal omfatte, hvilke varer som er unntatt fra kapitlet, og presiseringer av visse ord, uttrykk og begrep. HS-kommentarene er, sammen med notene, gode hjelpemidler for å finne det endelige varenummeret.

 

Bindende klassifiseringsuttalelse og TASS

En bindende klassifiseringsuttalelse (BKU) er et tilbud til importører, eksportører og produsenter som ønsker en forhåndsuttalelse om klassifiseringen av en vare. Uttalelsen blir bindende for den som søker og for tolletaten, og er gyldig i 3 år.

Søknaden er en elektronisk løsning i Altinn, og kan sendes inn sammen med informasjon om varen, gjerne med bilder og illustrasjoner. Ofte oppfordres også søker til å sende inn en vareprøve, sammen med fremstillings-/og virkemåte i et flytdiagram eller lignende.

Alle forhåndsuttalelser som blir gitt publiseres i en egen database som heter TASS. TASS er en forkortelse for Tarifferingsstøttesystem. Dette er et fint oppslagsverk. Vedtakene anonymiseres, og man kan søke etter ytterligere informasjon om tilsvarende produkter som man selv ønsker en forhåndsuttalelse om.  

 

Konsekvenser av feil klassifisering

Det er importør eller eksportør som er ansvarlige for at varen har rett klassifisering. Og selv om det harmoniserte systemet gjelder for alle Norges handelspartnere, er det ikke alltid alle land er like flinke til å benytte den siste oppdaterte versjonen. Nye varenummer tilføyes de nye versjonene, og gamle utdaterte nummer på varer som ikke eksisterer lenger slettes. Uten oppdatering til nyeste versjon kan det skapes usikkerhet rundt klassifiseringen. 

Feil klassifisering kan føre til feil avgiftssats på produktene, eller man kan importere eller eksportere produkter som er underlagt restriksjoner eller lisenskrav, uten å overholde dette. Feilklassifisering kan i slike tilfeller føre til betydelige bøter og gebyrer, og til og med føre til at varene blir beslaglagt eller tilbakeholdt.

Feil klassifisering kan også føre til at man havner i ett varenummer som har en høyere tollsats enn det som varene egentlig skal svare. Man kan gå glipp av preferansetollbehandling, som er nedsatt toll eller tollfrihet på bakgrunn av en handelsavtale, eller at varen er omfattet av en kvote. Dersom man finner ut at dette har skjedd, er det mulig å fremsette et krav i etterkant av fortolling (opp til 3 år) så lenge man kan dokumentere for korrekt behandling.

 

En levende regelbok

Tolltariffen oppdateres nasjonalt hvert år, i tillegg til gjøres det internasjonalt store oppdateringer hvert 5. år for å gjenspeile internasjonal handel – nye oppdelinger blir gjort for nye produkter og oppdelinger blir slettet for produkter som det er mindre handel med. HS-2022 er den siste oppdaterte versjonen internasjonalt. Her kom det blant annet ny posisjon for e-avfall og miljøskadelige produkter, ny posisjon for spiselige insekter, ny posisjon for droner, ny underposisjon for smart-telefoner og ny underposisjon for placebopreparater, for å nevne noen.

I den nasjonale 2023-versjonen kom det også flere nye varenummer. Ved disse oppdateringene legges det alltid ut korrelasjonstabeller på tolletaten sine hjemmesider, så man kan finne det gamle varenummeret og hvor det har blitt flyttet.

Tolletaten sender alltid endringene på høring mot slutten av året, slik at næringslivet kan få mulighet til å gi innspill til de nye oppdelingene for foreslås. Her er det også mulig å foreslå varenummer, så lenge de ikke går på tvers av de posisjoner og underposisjoner som er bundet i HS. Dette innebærer bl.a. at det ikke kan foreslås nye posisjoner (firesifrede oppdelinger) eller underposisjoner (sekssifrede oppdelinger).

 

Mer informasjon om klassifisering av varer kan du lese mer om på www.toll.no.

Kilde: www.toll.no