For det store flertallet er dette langt ifra nok til å dekke opp for økte kostnader og fremtidige investeringsbehov. For mange kommuner vil derfor eiendomsskatt kunne innebære en nødvendig og stabil inntektskilde.
Store utfordringer for kommunene
Utfordringene står i kø for kommunene: eldrebølgen med økt behov for tjenester, klimautfordringer, fraflytting og demografiske endringer, økte investeringer og vedlikeholdskostnader.
I tillegg har flere kommuner utfordringer med å rekruttere kompetent personell, noe som kan skape økt lønnspress.
Inntektene fra statlige overføringer er gjerne ikke tilstrekkelig til å dekke økte behov for å levere lovpålagte tjenester til innbyggerne, samtidig som kostnadene øker.
Det er per i dag 23 kommuner som står oppført på ROBEK-listen («Register om betinget godkjenning og kontroll»), som er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i «økonomisk ubalanse» eller som ikke har fattet vedtak om økonomiplan eller årsbudsjett og årsregnskap innenfor gjeldende frister.
I tillegg til disse kommunene, er det flere kommuner som står overfor store økonomiske utfordringer, som følge av en stram kommuneøkonomi. KOSTRA-tallene for 2023 viser at over 160 av 357 kommuner leverte negativt netto driftsresultat i fjor. Det er derfor ikke utenkelig at flere kommuner vil havne på den fryktede ROBEK-listen.
Flere kommuner tvinges derfor til å vurdere å innføre eller å utvide eiendomsskatten for å styrke inntektsgrunnlaget.
Eksempler på kommuner som ikke har eiendomsskatt i dag, men hvor det nå pågår store diskusjoner om å innføre eiendomsskatt er for eksempel Asker, Drammen og Tønsberg.
Hva er eiendomsskatt?
Eiendomsskatt er en lokal skatt som kommunene kan pålegge fast eiendom, enten det er private boliger, fritidseiendommer eller næringseiendommer. Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å ha eiendomsskatt, og hvorvidt det skal være eiendomsskatt på alle eller bare visse typer av eiendommer i kommunen.
Tall fra SSB viser at 323 av 357 kommuner har eiendomsskatt i 2024, og av disse har 228 eiendomsskatt i hele kommunen.
For kommuner som allerede har eiendomsskatt på visse typer eiendommer, for eksempel private boligeiendommer, kan veien være kort for å pålegge næringseiendommer og/eller fritidsboliger eiendomsskatt.
Kommunen fastsetter selv nivået på eiendomsskatten og hva inntektene skal brukes til, for eksempel finansiering av skoler, barnehager, eldreomsorg eller vedlikehold av infrastruktur som veier og kommunale bygg. Dette gir kommunene stor fleksibilitet til å tilpasse eiendomsskatten etter lokale behov og prioriteringer.
Hvorfor innføres eiendomsskatt?
Selv om eiendomsskatt ikke nødvendigvis er en ønsket eller populær løsning blant innbyggere, ser mange kommuner på innføring av eiendomsskatt som et nødvendig grep for å sikre at kommunen har tilstrekkelige midler til å levere og opprettholde tilstrekkelig kvalitet på de kommunale tjenestene.
Ved å innføre eiendomsskatt kan kommunen få en forutsigbar inntektskilde som kan brukes til å dekke det økende finansieringsbehovet. Eiendomsskattens fleksibilitet, der kommunen selv kan bestemme både skattesats og bruksområde for inntektene, gjør den derfor til et attraktivt alternativ for mange kommuner som har behov for å bedre økonomien.
Når eiendomsskatten først er innført, er erfaringen at det ofte er utfordrende for kommunen å avvikle den, ettersom inntektene fra eiendomsskatten utgjør en vesentlig del av budsjettet.
I 2023 krevde kommunene inn til sammen over 17,5 milliarder kroner i eiendomsskatt.
Hvordan er prosessen?
Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal innføre eiendomsskatt, og hvilke eiendommer som skal være skattepliktige, gjennom et lokalt politisk vedtak.
Beslutning om innføring og omfang av eiendomsskatten må fattes av kommunestyret senest året før eiendomsskatten utskrives. Som regel blir beslutningen fattet som en del av kommunestyrets årlige budsjettvedtak.
Kommunen eller eksterne takstfirmaer må deretter gjøre en taksering av eiendommene som skal beskattes. For å sikre at takseringsarbeidet er i samsvar med nødvendige lovkrav og det ulovfestede hensynet til likebehandling, fastsetter kommunen vanligvis egne retningslinjer for takseringen.
Selve vedtakelsen av eiendomsskattegrunnlagene gjøres av en særskilt nemnd oppnevnt av kommunestyret.
Frist for utskrivning
Når eiendomsskattegrunnlaget er vedtatt av nemnden, er neste steg utskrivning av eiendomsskatten.
Fristen er i utgangspunktet innen 1. mars i skatteåret. For kommuner som skriver ut eiendomsskatt første gang, gis det en utsatt frist til 30. juni, som følge av at det da må gjøres et omfattende forarbeid.
Les også: