Hvorfor er det moms på brukte klær, spør husets klimabevisste tenåring. Burde ikke moms-reglene støtte gjenbruk og reparasjon i stedet for at vi kaster og kjøper nytt?
Gode spørsmål – som det ikke er helt enkelt å svare godt på.
Denne artikkelen ble publisert i Finansavisen 15. april.
Først – hvilke regler gjelder i dag?
Dagens momsregler er utformet slik at det skal betales moms når vi kjøper både nye og brukte varer. Beregningsgrunnlaget for momsen er i utgangspunktet prisen på varen. På brukte varer kan beregningsgrunnlaget likevel begrenses til avansen. Da blir verdien av selve varen bare avgiftsberegnet én gang. Den såkalte «avansemetoden» kan imidlertid ikke brukes når varen mottas som gave. Det er tilfelle for svært mange virksomheter som selger brukte varer. Vi betaler også moms på reparasjonstjenester. Momssatsen er 25 prosent både for brukte varer og reparasjonstjenester.
Så til spørsmålet – hvorfor støtter ikke momsreglene opp under gjenbruk?
Moms er en viktig inntektskilde for staten. Merverdiavgiften er beregnet til å innbringe 393 milliarder kroner i 2023. Tenåringen er enig i at inntekter til staten er viktig, men hun synes det er urettferdig å betale moms en gang til, når det også ble betalt moms da plagget ble kjøpt nytt.
Oppfølgingsspørsmålet kommer kjapt; er det ikke viktigere med gjenbruk og mindre søppel enn at staten skal få inntekter på det samme plagget to ganger?
Det er jo et godt poeng. Litt unnskyldende opplyser jeg om at dagens momssystem er over 50 år gammelt og at reglene i liten grad er tilpasset sirkulærøkonomi, gjenbruk og redusert avfall. Det passerer som en saksopplysning, men ikke som svar på spørsmålet.
Den klimabevisste tenåringen opplyser at klær og sko alene står for ca. åtte prosent av verdens klimautslipp. I tillegg kommer hvitevarer, TV, PC, mobiler og møbler. Mye av det som kastes i dag, kan gjenbrukes, eventuelt etter en reparasjon. Noe må gjøres, poengterer tenåringen. Endring av momsreglene kan være ett tiltak.
Jeg griper til skatteutvalgets utredning – NOU 2022:20 «Et helhetlig skattesystem». Kort fortalt har dette utvalget hatt som oppgave å se på hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi. Det fremgår klart av mandatet at det også skal tas hensyn til naturens bærekraft. Tenåringen er spent på hva utvalget har sagt om brukte varer og reparasjoner.
Utvalgets rapport opplyser at nordmenn i gjennomsnitt kjøper 13 kilo tekstiler i året, noe som er mer enn det globale gjennomsnittet. Den opplyser videre at det har vært en økning på 50 prosent i innsamling av brukte tekstiler siden 2010, men at ca. halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger havner i restavfallet. Utvalget uttaler også: «Som vår tids største utfordring tilsier klima- og naturhensyn at det er behov for et vesentlig skifte i det økonomiske systemet til en mer sirkulær økonomi». Utvalget og tenåringen er altså på linje. Noe må gjøres.
Utvalget ser nærmere på om momssystemet kan brukes til å stimulere til mer bærekraftig atferd. Det påpekes at meningene er delte. EU-kommisjonen (2020) har gitt uttrykk for et ønske om at medlemslandene skal kunne bruke merverdiavgiften for å stimulere til økt aktivitet innen sirkulær økonomi, mens Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) mente at merverdiavgiften ikke bør brukes til miljøformål.
Som eksempel på et land som har innført slike regler nevnes Sverige, som i 2017 reduserte momssatsen på reparasjoner av tekstiler, sko, hvitevarer, elektronikk, skinnprodukter og sykler fra 25 til 12 prosent.
Utvalget gir ingen anbefaling om bruk av redusert momssats, men viser til at redusert sats kan øke motivasjon til gjenbruk fremfor å kaste og kjøpe nytt. Utvalget påpeker også at det er argumenter mot å bruke momssystemet til å stimulere til mer sirkulær aktivitet. Blant annet har en enhetlig merverdiavgiftsstruktur vært OECDs anbefaling i flere tiår, samt at bruk av differensierte satser skaper avgrensningsproblemer og gir økte administrative kostnader.
Utvalgets anbefaling er at det gjennomføres en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter, herunder bruk av skatte- og avgiftssystemet. Utvalget sier at siden sirkulær økonomi er relativt nytt, er det lite forskning på skatter og avgifters rolle i en sirkulær økonomi.
Kunnskapsbehovet er stort.
Tenåringen i huset er utålmodig og mener at det bør skje noe NÅ. Hvis Norge kan være et av landene som endrer momsreglene først, får jo forskerne noe konkret å forske på – og da ser vi om det virker i virkeligheten. Hennes siste spørsmål henger i luften: Har vi tid til å la være å prøve?