Hvordan i all verden kan en revisor være en del av løsningen på klodens klimautfordringer? Politikerne kan sette ambisjonene og administrasjonen velger løsninger. Revisor kan se etter at vedtakene blir gjennomført, og at de gir forventet effekt.
Ambisiøse mål for å redusere klimagassutslipp settes, men hvordan arbeides det?
Både samfunn, virksomheter og personer må bidra om vi skal løse klimautfordringene. Også kommuner og fylkeskommuner bidrar, og mange har vedtatt gode klimaplaner for sitt arbeid. Oslo har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030, og Oslo kommune satser på 16 områder i en langsiktig strategi. Bystyret i Bergen kommune har vedtatt en Grønn strategi og skal være et 2-graderssamfunn i 2050 (oppdatert strategi på høring). Bergen skal redusere klimagassutslippene med 85 prosent innen 2030.
Ikke bare store kommuner har klimaplaner. Ringebu kommune har avlagt klimaregnskap for femte gang. Kommunen har de siste tre årene redusert klimagassutslippet med 26 prosent, blant annet med redusert bruk av fossilt brennstoff, redusert strømforbruk og kildesortering av avfall.
Målene om reduksjon i klimagassutslipp omfatter all virksomhet innen kommunens grenser. Men spørsmålet er hvordan kommuner og fylkeskommuner selv kan bidra? Hvilke mål og strategier er lagt, og hvordan følges de opp?
Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll er nyttige verktøy for å vurdere klimaplanens suksess
Forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll skal gjøres etter en vurdering av risiko og vesentlighet. En slik analyse er neppe nødvendig; global oppvarming er tidenes utfordring.
Hva kan en forvaltningsrevisjon innen klima og miljø innebære?
Ett av formålene med forvaltningsrevisjon er å vurdere måloppnåelse og virkninger ut fra politiske vedtak. For Oslo kommunes del kunne forvaltningsrevisjoner omfatte slike problemstillinger:
- Utvikles byen slik at innbyggerne kan reise kollektivt til kommunale tjenester, eksempelvis til idrettshaller og bibliotek?
- Er byen tilrettelagt for gange, sykkel og kollektivtrafikk?
- Har byen tilbudt næringsparkering og taxiholdeplasser for utslippsfrie kjøretøy?
- Har Oslo Havn blitt en utslippsfri havn med ladeinfrastruktur for skip?
- Benytter Oslo kommune utslippsfrie kjøretøy og maskiner i sin bygge- og anleggsvirksomhet?
- I hvilken grad har avfallshåndteringen gitt redusert utslipp eller 0-utslipp, herunder bruk av ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning?
- Har kommunen realistiske planer for karbonfangst og karbonlagring ved forbrenningsanlegget?
- Har kommunen oppnådd 100-prosentmålet om passivhusstandard på nye formålsbygg?
- I hvilken grad har Oslo kommune tilrettelagt for klimavennlig innovasjon og omstilling blant byens næringsliv, forskere, organisasjoner og innbyggere?
Tilsvarende problemstillinger kan formuleres for andre kommuner og fylkeskommuner som har vedtatt klima- og energiplan. Et klimafotavtrykk i Ringebu kommune viser at pleie- og omsorgssentrene og ungdomsskolen har størst avtrykk og liten reduksjon det siste året, mens miljøstasjonen hadde et enormt redusert avtrykk, trolig som følge av kildesortering. Slike opplysninger kan være verdifulle i vurdering av hvor tiltak bør settes inn og hvor effekten kan være størst.
Hva kan en eierskapskontroll innen klima og miljø innebære?
Formålet med eierskapskontroll er blant annet å se etter at selskaper hvor kommunen har eierinteresser, utøver sin virksomhet i samsvar med politiske vedtak.
Bergen kommune setter som mål å få (nesten) utslippsfri avfallshåndtering i 2030. Klimagassene fra denne håndteringen økte med 35 prosent fra 2009 til 2020. For å nå målet må det bli karbonfangst på forbrenningsanlegget eller det må finnes måter som fjerner all plast og plastbaserte tekstiler fra avfallet og all transport og anleggsvirksomhet må bli utslippsfri.
Avfallshåndteringen er organisert i aksjeselskap med Bergen kommune og kommunene i omegn som eiere. Skal kommunen oppnå sine ambisjoner om utslippsfri avfallshåndtering, må dette skje gjennom dette/disse aksjeselskapene. Kommunen har i egen Melding om eierskap i selskaper og foretak uttrykt forventninger om at signalene i den meldingen blir tatt hensyn til i styrenes strategi- og budsjettarbeid. På den måten gir bystyret en særskilt oppgave til kommunens representanter i selskapsorganene om å følge opp kommunens målsettinger på avfallsområdet.
Revisor kan dermed i sin eierskapskontroll se etter at kommunens intensjoner og vedtak følges opp i selskapene. Eksempel på problemstillinger kan være:
- Utøver kommunen eierskapet i tråd med kommunens eierstrategi?
- Inngår kommunens mål om utslippsfri avfallshåndtering i selskapenes strategi og planer, og hvordan følger kommunens representanter opp gjennomføringen?
- Er det god samhandling mellom kommunens representanter og selskapets organer i håndtering av klimautfordringene?
- Gir selskapene tilfredsstillende tilbakemeldinger om håndtering av avfall til kommunale organer, jf. eierstrategien?
En eierskapskontroll skal sikre at kommunale mål og vedtak blir tatt hensyn til i selskaper som utøver tjenester på kommunens vegne. Kommunen må være bevisst på å få informasjon om status i arbeidet slik at den sikrer best mulig måloppnåelse.
Ja, revisjoner kan være til nytte i klimaarbeidet
Revisor som utøver forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll er ofte bakoverskuende. Imidlertid har disse revisjonene og kontrollen også en hensikt å bidra til læring: Hva er målet, hvordan har det gått så langt, og hva kan vi lære for å bli bedre? Det er ikke til å stikke under stol at vedtak kan bli svulstige og visjonære. På klimaområdet er alvoret så stort at vedtakene og tiltakene må bli konkrete og iverksettes umiddelbart. Da kan en revisor være et viktig verktøy for å følge opp utviklingen og bidra med forslag til forbedringer der det er nødvendig. Den innsikten kan danne grunnlag for politisk oppfølging.