Høringsfristen for skatteutvalgets utredning og forslag til et helhetlig skattesystem (NOU 2022:20) utløp 15. april. Vi har gitt en del innspill på forslag vi mener kan ha utfordrende effekter for næringslivet.
På forhånd hadde vi store forventinger til om helhetlige løsninger og innovative endringer i skattesystemet for å et stabilt og forutsigbart skattesystem. I tillegg til å foreslå mindre endringer på eksisterende regelverk, kommer utvalget med enkeltforslag som ikke uten videre er gjennomførbare eller tilstrekkelig utredet.
Før innføring av enkeltforslag, oppfordrer vi departementet til å se nøye på sammenhengen og helheten i forslagene. Det er viktig å vurdere konsekvensene forslagene vil kunne ha for den enkelte skattyter, ikke bare på makronivå. Videre må forslagene være praktisk mulig å innføre. Administrative hensyn og byrder for skattyter må vurderes opp mot proveny.
Vi har gitt flere innspill til skattelovutvalgets forslag, og trekker her særskilt frem våre synspunkter på forslaget om skatt på formue og arv.
I punkt 10 ønsker utvalget å redusere formuesskatten og delvis erstatte formuesskatten med en skatt på arv. Dette innebærer at formuesskatten beholdes, men utvalget ønsker et bredere grunnlag og likere verdsettelse av formuesobjekter. De foreslår derfor å redusere unntak, forbedre verdsettelsesmetoder og fjerne verdsettelsesrabatter.
Vi savner en nærmere konsekvensutredning av forslaget, herunder hvilke samlede effekter forslaget om endringene i formuesskatt, innføring av arveskatt og skatt på eierinntekter vil ha.
Det er vanskelig å verdsette alle eiendeler riktig
Utvalget hevder at forslaget vil medføre en reduksjon i formuesskatten. Økningen i bunnfradraget fra MNOK 1,7 til MNOK 6,4 vil kunne motvirke at flere personer kommer i formuesskatteposisjon. Dette må imidlertid ses i sammenheng med de øvrige endringsforslagene. Fjerning av verdsettelsesrabatter vil øke beregningsgrunnlaget og gi økt formuesskatt.
Flertallet i utvalget foreslår at formuesskatteplikten skal utvides til å omfatte immaterielle eiendeler som goodwill og know-how som er omsatt, samt offentligrettslige tillatelser med økonomisk verdi. Dersom disse endringene gjennomføres, vil dette øke formuesskattegrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og dermed redusere forskjellen mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.
I praksis har det vist seg vanskelig å lage gode verdsettelsesmodeller for alle eiendeler. Når det gjelder immaterielle eiendeler, kan disse være vanskelige å definere og avgrense hvis de er utviklet i virksomheten. Administrative hensyn, samt liten provenymessig effekt, var begrunnelsen for at Aarbakke-utvalget i sin tid kom til at det ikke burde gjøres endringer i reglene for beskatning av goodwill eller egenutviklede immaterielle eiendeler. Også Torvikutvalget erkjenner at det det vil være svært krevende å formuesbeskatte egenutviklet goodwill og immaterielle eiendeler, men ber departement se nærmere på det.
Når utredningen ikke har tatt for seg en slik omlegging av systemet hadde det vært ønskelig om flere av forslagene var mer praktisk innrettet og gjennomførbare uten behov for større konsekvensutredninger i forkant. Her vil vi blant annet trekke frem utvalgets forslag om at virkelig verdi skal legges til grunn for formuesverdsettelsen av alle eiendeler. Utvalget sier imidlertid ingenting om hvordan virkelig verdi skal fastslås, hvilke prinsipper som skal legges til grunn for verdsettelsen eller de praktiske utfordringene et slikt forslag vil innebære.
Kan det bli vanskeligere å videreføre familieeide foretak?
Utvalget er samstemte i at det bør innføres en arveskatt, men mindretallet mener at satsene bør være på samme nivå som arveavgiften i 2013. Flertallets forslag innebærer imidlertid en betydelig høyere belastning for folk flest enn den arveavgiften som ble avviklet.
Den modellen flertallet foreslår er en trinnmodell hvor arv inntil MNOK 2 vil være skattefri, mens alt over dette vil være skattepliktig uavhengig av antall arvelatere. Arv mellom MNOK 2 og MNOK 3,5 beskattes med 6 % eller 8 % avhengig av om man er nærmeste arving etter loven.
All arv over MNOK 3,5 beskattes med 15 % eller 22 %. Utvalget mener grunnlaget for en ny arveskatt bør være markedsverdien (omsetningsverdien) av arvede eiendeler med fradrag av gjeld, uten rabatter eller lavere verdsettelse av særskilte objekter.
Vi savner en redegjørelse for hvilke konsekvenser en slik arveskatt vil få, ikke bare på makronivå, men også på individnivå og avhengig av hva slags eiendeler som mottas. En høy arveskatt vil kunne gjøre det vanskelig å videreføre familieeide foretak over generasjoner.
Vi har også i høringsinnspillet kommentert punkter om skattemessig innbetalt kapital og merverdiavgift.