Næringslivet forandrer og tilpasser seg i et forrykende tempo, og kunstig intelligens er i ferd med å snu opp ned på store deler av arbeidshverdagen vår. Hva vil dette si for din virksomhet?
8 av 10 bedriftsledere mener selskapet står i fare dersom de ikke evner å digitalisere tilstrekkelig. Det viser at næringslivsledere er forberedt på å bli enda mer datadrevne og skape muligheter gjennom datainnsikt.
Ett av scenarioene er en verden som gjennom teknologi blir mer samkjørt med samarbeid på tvers av landegrenser, der kunstig intelligens evner å fylle behovet for kompetansemangelen vi opplever i dag. Selskaper, myndigheter, finansinstitusjoner og akademia søker sammen i møte med de globale utfordringene som klimakrisen, fattigdom og helse. Om dette blir realiteten, gjenstår å se, men optimismen er i alle fall der; Nær 80 prosent av de spurte mener teknologi er nøkkelen til å løse de største globale utfordringene som klimakrisen, bærekraftig utvikling, helse og demografiske endringer.
I denne verden vil bruk av digitale tvillinger hjelpe bedrifter med å visualisere og teste produksjonsprosessen. Digitale tvillinger er virtuelle kopier av fysiske ting i den virkelige verden, som for eksempel kontorbygg. Særlig innen norsk industri er bruken av digitale tvillinger i ferd med å bre om seg, for eksempel hos entreprenørkjempen Backe. Digitale tvillinger vil kunne effektivisere og avdekke avhengigheter eller svakheter i leveransekjeden gjennom bruk av datainnsikt, i tillegg til å redusere kostnader. Utbredelsen av kunstig intelligens fører til at mange vil utforske – og bli tvunget til å ta i bruk – ny teknologi.
I tillegg til den raske teknologiske utviklingen, vil presset om å nå netto nullutslipp av klimagasser skape nye bransjer, og konkurransefortrinnet vil ligge hos selskap med lavt karbonavtrykk.
Investeringene fra offentlig og privat sektor i teknologibedrifter fortsetter å øke, noe som fører til en rask oppskalering av nye, innovative virksomheter. Tverrfaglige og internasjonale samarbeid blir viktige bidragsytere til å løse teknologipolitiske spørsmål. Det spås også at store teknologiselskaper blir enda mer fremtredende, og vil ta store markedsandeler av sektorer som finansielle tjenester og deler av helsevesenet.
Samtidig må vi være påpasselige. Investering i AI krever vurderinger av hvilke forbedringer som er nødvendige og hvilke ferdigheter som trengs for å lykkes. Bedrifter som blir hengende etter kan oppleve en svekket markedsposisjon.
Mangelen på kompetanse er en reell utfordring i hele verden, også i Norge. Ifølge Abelia kommer Norge til å trenge 40 000 flere med IT-relatert utdanning innen 2030. Størst trykk er det på utviklere. Får vi ikke bukt med nettopp denne kompetansemangelen kan vi oppleve en svekket global utvikling. Behovet for kompetanse skaper et teknologi-gap, der noen industrier tar til seg teknologiske nyvinninger, mens andre forblir analoge og henger etter.
Dette scenarioet er tett sammenknyttet med dagens bilde. Der den første «verdenen» drar ifra ved hjelp av teknologidrevet innovasjon, vil dette andre scenarioet preges av at næringslivet og myndighetene heller prioriterer å utarbeide reguleringer og standarder. Det vil påvirke veksten. På den annen side: Reguleringer gjort på riktig måte kan skape forutsigbarhet og en bærekraftig, trygg teknologiutvikling.
I Techtonic States trekkes resesjon, mangel på kompetanse og høye energipriser frem som de største bekymringene for ledere frem mot 2026. Evnen til å ta i bruk teknologi på en strategisk og formålstjenlig måte kommer til å bli avgjørende for det norske næringslivet. Da er det verdt å merke seg at færre enn ti prosent av selskap har endringsledelse som del av sin digitaliseringsstrategi. Med det kan vi driste oss til å trekke en slutning:
De som evner å oversette ny teknologi til noe verdiskapende og nyttig for sin bedrift, blir seierherrene når kalenderen skriver 2026, om to veldig korte år.
Les hele rapporten her (PDF)