For det første, hvorfor skal små og mellomstore bedrifter bry seg?
Små og mellomstore bedrifter utgjør 99 prosent av alle virksomheter i Norge. For å oppnå utslippskuttene Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen, må alle være med på dugnaden. Større virksomheter vil stille bærekraftskrav til sine leverandører og samarbeidspartnere, siden de nå blir truffet av strenge lovkrav, blant annet gjennom EUs bærekraftsdirektiv (CSRD). SMB-er må være forberedt på at kunder vil etterspørre dokumentasjon på deres klimaarbeid. I tillegg vil alle vil SMB-er som mottar tilskudd fra - eller selger varer og tjenester til det offentlige fra og med 1.1.24 måtte dokumentere sitt arbeid for å redusere klimaavtrykket i offentlige anbudskonkurranser.
For å undersøke om dine sentrale kunder omfattes av CSRD kan du for eksempel ta i bruk BDOs bærekraftskompass, som raskt sjekker hvem som er omfattet av ulike bærekraftsregelverk.
Slik kan SMB jobbe godt med klimamål
Det viktigste små og mellomstore bedrifter kan gjøre, er å finne ut hvilke tiltak som kan gjøre en forskjell. Vi anbefaler å lage et klimaregnskap for å se hvor skoen trykker mest, men ikke alle har kapasitet og ressurser til dette. Derfor skisser vi opp to fremgangsmåter som kan gi resultater, avhengig av mulighet og ambisjonsnivå:
God praksis – klimaregnskap som utgangspunkt
Dersom dere har ambisjoner på klimaområdet, bør dere starte med å kartlegge utgangspunktet, altså en nullpunktsundersøkelse. Hvor mye utslipp har virksomheten? Hva er de største utslippskildene?
For svare ut disse spørsmålene bør dere utarbeide et klimaregnskap. Et klimaregnskap er en systematisk måte å måle og rapportere en virksomhets direkte og indirekte klimapåvirkning i CO2-ekvivalenter. Klimaregnskapet legger grunnlaget for videre arbeid, med tanke på hvor virksomheten burde rette fokuset og hvilke tiltak som bør iverksettes innføres. For å styrke troverdigheten til klimaregnskapet velger flere SMB-er å få klimaregnskapet attestert gjennom sin revisor.
Et eksempel på hvordan et klimaregnskap utarbeides etter GHG-protokollen
Klimaregnskapet vil gi dere et fundament for å utarbeide klimamål som er i tråd med Parisavtalen. For å utarbeide et realistisk klimamål bør du lage en klimaomstillingsplan som baserer seg på dagens utslipp med konkrete aktiviteter som viser hvordan virksomheten skal nå mål i 2030 og 2050.
Et eksempel på en klimaomstillingsplan som skissert i utkastet ESRS E1 fra EFRAG (CSRD).
Dersom dere har høye ambisjoner knyttet til klimaarbeidet, kan dere be om verifisering fra en tredjepart på at klimamålene og tiltakene er vitenskapsbaserte og følger klimaforskning. Den mest anerkjente tredjepart er Science Based Targets initiative (SBTi). SBTi tilbyr en særskilt pakke for verifisering av SMBer sine klimamål.
En slik tredjepartssertifisering kan gi virksomheten din et konkurransefortrinn fordi den viser at virksomheten jobber seriøst og ambisiøst med å kutte klimautslipp. Dette vil være en fordel for store kunder som må rapportere hvordan deres verdikjede jobber med klimareduserende tiltak, det offentlige som vil evaluere dette i anbudsprosesser og eksempelvis banker som tilbyr gunstigere finansiering for klimavennlige investeringer.
Med mindre ressurser: Implementer klimatiltak
For virksomheter som ikke har ressurser til å utarbeide et klimaregnskap eller å verifisere klimamål gjennom SBTi, er det fremdeles viktig å iverksette gode klimatiltak. Uten en oversikt over de største utslippspunktene gjennom et klimaregnskap, vil det være mer krevende å vite hvilke tiltak som vil være mest effektive.
Et tips er da å se på klimaregnskap som er utarbeidet av virksomheter i samme bransje. Klimaregnskap fra lignende virksomheter vil sannsynligvis gi en pekepinn på hvor din virksomhet har vesentlige utslipp. Basert på disse kan virksomheten iverksette tiltak for å redusere utslipp, for eksempel knyttet til tjenestereiser og energibruk i bygg.
Uten klimaregnskap vil dere ikke kunne måle om tiltakene er virkningsfulle eller følge utviklingen år for år. Ved å gjennomføre enkle kartleggingsaktiviteter kan dere likevel måle endring, for eksempel ved å se på ansattes reisevaner.
Dersom denne typen tiltak dokumenteres godt, kan det være et tilfredsstillende alternativ. Dere må likevel være forberedt på at dere kanskje ikke får like høy score hos deres kunder, det offentlige i anbudskonkurranser eller i banken, som kan ha betydning for deres konkurransekraft.
Sannsynligvis vil dere måtte utarbeide et klimaregnskap med tiden, på samme måte som dere må sette opp et vanlig regnskap.
Tre tips til for å styrke klima- og miljøarbeidet:
Miljøstyringssystem
For virksomheter som har mindre erfaring med klima- og miljøarbeid og mangler systemer og rutiner for å arbeide miljø kan innføring av et miljøstyringssystem være til hjelp. Eksempler på slike systemer er ISO14001 eller miljøfyrtårn. En integrering av slike systemer i virksomhetsstyringen vil føre til at klima- og miljøarbeidet integreres tettere på virksomhetens daglige drift.
Sjekk finansieringsordninger
Dersom virksomheten din har besluttet å gjennomføre klimatiltak kan det være nyttig å undersøke støtte- og finansieringsordninger som eksisterer, eksempelvis gjennom Enova. Dette kan være nyttig for virksomheter som ønsker å gjennomføre energi- og klimatiltak men som ikke har nok ressurser til å gjennomføre ved hjelp av egne midler.
Forankre klimaarbeidet i styret
Styret skal påse at virksomheten drives forsvarlig. Et ansvarlig styre må derfor følge opp at virksomheten faktisk jobber med risikoreduserende tiltak for enhver situasjon som kan true virksomhetens økonomi eller eksistens, eller på annen måte skade virksomheten, f.eks virksomhetens omdømme eller konkurransekraft: Dette omfatter også klima- og miljømessige forhold, som styret bør følge opp.
Vil du vite mer om klimaregnskap? Les mer og se video her.