Torsdag 11. mai legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023, og som alltid er det spenning knyttet til nye endringer.
Blir det avklaringer rundt «monsterskatten»? Hvordan blir egentlig «exit-reglene»? Hvilke nyheter kommer på skatt og avgift? Står skattemessig innbetalt kapital for fall? Plukker regjeringen saker fra Torvik-utvalget eller avventer de valgkampen og søker grunnlag for et bredt skatteforlik?
I denne artikkelen spekulerer BDOs advokater på hva som kan komme – se hva vi venter og hva vi er spente på nedenfor.
Fasiten får du i vårt direktesendte webinar samme dag som forslaget legges frem. Meld deg på live webinar her.
Hvordan blir monsterskatten?
Regjeringen har foreslått nye regler for skattlegging av privat konsum i selskaper som eier bolig, hytter, båter, fly eller helikopter (omtalt som «monsterskatten»). Forslaget skulle etter planen tre i kraft allerede 1. januar 2023.
Forslaget høstet mye kritikk, blant annet fordi det rammer ordinær virksomhet, og særlig selskap med få eiere og som driver utleievirksomhet. På grunn av mange innspill varslet departementet at reglenes ikrafttredelse blir utsatt til 1. januar 2024 i statsbudsjettet.
Vi regner med at departementet vil si noe mer om unntaksbestemmelser, status og videre fremdrift i revidert budsjett for 2023.
Hva skjer med exit-skatten?
Debatten rundt utflyttingsskatt har pågått lenge, og særlig etter at flere formuende nordmenn har meldt flytting til utlandet.
De tidligere skattereglene gikk i korte trekk ut på at personer som flyttet til utlandet og hadde urealiserte gevinster eller tap på mer enn NOK 500 000 på aksjer eller andeler, i utgangspunktet ble skattepliktige i en periode på fem år. Skatteplikten bortfalt imidlertid helt hvis skattyteren ikke realiserte aksjene i løpet av denne perioden. I regjeringens budsjettforlik med SV ble det besluttet at fem-årsregelen oppheves med virkning fra 29. november 2022. I praksis betyr dette at det vil bli umulig å flytte til utlandet uten å betale skatt på latente aksjegevinster.
Budsjettforliket inneholdt ingen informasjon om reglene om utsatt betaling vil videreføres, eller om det også kommer endringer i tidspunktet for innbetaling av den fastsatte utflyttingsskatten. Ifølge enigheten skal regjeringen utrede og foreslå en utflyttingsskatt «som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflytningstidspunktet, faktisk skattlegges her». Vi forventer derfor at dette vil bli omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Blir det endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital?
Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er per i dag skattefritt og posisjonen er knyttet til den enkelte aksjen. Dette har dannet grunnlag for en del uønsket skatteplanlegging, men er også årsaken til at mange har kunnet ta ut midler fra selskapssfæren uten beskatning. Skatteutvalget som la frem sin innstilling i desember foreslo ikke å innføre rekkefølgebestemmelser som i Danmark, der opptjent kapital anses utdelt før innskutt kapital. Utvalget foreslo imidlertid at posisjonen ikke lenger skal være knyttet til den enkelte aksje, men at selskapets samlede skattemessige innbetalte kapital skal fordeles forholdsmessig på aksjene.
For mottaker foreslår utvalget at en formell tilbakebetaling av innbetalt kapital kun vil være skattefri innenfor rammene av den enkeltes inngangsverdi. Utdelinger utover inngangsverdien vil skattlegges som utbytte. Utvalget kom ikke med noe forslag til overgangsregler.
Vi er spent på om det kommer forslag til nye regler om skattemessig innbetalt kapital i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og blir ikke overrasket om det dukker opp en nyhet her.
Arveskatten kommer neppe
I vinter gikk det rykter om at arveskatten ville bli innført «på dagen». Ryktene ble så sterke at finansministeren rykket ut og avkreftet at dette vil skje i inneværende stortingsperiode. Før stortingsvalget i 2021 var både Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot å gjeninnføre skatt på arv. Arveskatt er heller ikke nevnt i Hurdalsplattformen. Vedum har uttalt at ingenting har endret seg, selv om et enstemmig skatteutvalg går inn for arveskatt.
Frister det med økt boligbeskatning?
Torvik-utvalget foreslo også en rekke skjerpelser av boligbeskatningen. Forslagene er omstridt og har fått hard medfart fra ulike hold. Denne uken avkreftet finansministeren at det kommer endringer i boligskatten i denne runden, han uttaler til og med at det er «helt uaktuelt» å øke boligbeskatningen for vanlige folk. Han avviser også at det vil bli innført en gradvis opptrapping av boligbeskatningen.
Nøytral merverdiavgift ved leasing ev elbiler
Stortinget har tidligere bedt Regjeringen forslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet. Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2023 presisert at dette skyldes at slik leasingreglene er utformet i dag gis det et insentiv for å lease fossilbiler istedenfor å kjøpe dem. I løpet av en leasingperiode på 3-4 år betales det vesentlig mindre merverdiavgift til staten enn dersom bilene selges. Dette kan endres ved f.eks å legge moms på “restverdien” bilen blir solgt for etter endt leasingperiode. Det er opplyst at spørsmålet er til utredning, og at det tidligst vil kunne komme et forslag i forbindelse med revidert budsjett.
Direktesendt webinar 11. mai kl 14
Fasit får vi torsdag 11. mai. Vi holder direktesendte webinar samme dag kl 14.