Dette tror vi kommer i statsbudsjettet:
«Monsterskatt» - skatt på privat konsum
Forslaget til den såkalte monsterskatten ble lagt frem i mai 2022. Reglene innebærer en ekstra sjablongskatt når et selskap eier eiendom, båter, fly eller helikopter som er egnet for privat bruk og en personlig aksjonær enten direkte eller indirekte sammen med sine nærstående eier minst 50 % av selskapet. Opprinnelig skulle reglene tre i kraft fra 1. januar i år, men etter massiv kritikk i høringsrunden ble det opplyst i fjorårets budsjettdokumenter at det vil komme et revidert forslag i løpet av 2023 og at reglene først ville få virkning fra 1. januar 2024.
Reglene rammer svært vidt. Hensynet til at det skal kunne gjennomføres enkle kontroller synes å ha blitt tillagt større vekt enn at reglene skal treffe de riktige tilfellene. Flere av høringsuttalelsene har etterlyst konkretisering av unntaksbestemmelser og krav til dokumentasjon. I og med at vi nærmer oss 2024 med stormskritt, forventer vi at det kommer en avklaring i budsjettet, enten det innebærer en ytterligere utsettelse eller et revidert lovforslag.
For mer informasjon, anbefaler vi vår tidligere bloggpost Skatt på privat konsum – dette må du vite.
Exit-regler for personer
Skattereglene frem til 29. november 2022 gikk i korte trekk ut på at personer som flyttet til utlandet og hadde urealiserte gevinster eller tap på mer enn NOK 500 000 på aksjer eller andeler, i utgangspunktet ble skattepliktige i en periode på fem år. Skatteplikten bortfalt imidlertid helt hvis skattyteren ikke realiserte aksjene i løpet av denne perioden. I regjeringens budsjettforlik med SV ble det besluttet at fem-årsregelen ble opphevet med virkning fra 29. november 2022. Gjeldende regler innebærer at utflyttingsskatten aldri bortfaller, med mindre skattyter flytter tilbake til Norge. Tilsvarende gjelder ved overføring til ektefeller, barn mv. Det er i etterkant vært spekulert i om reglene vil strammes inn ytterligere innenfor EØS-avtalens rammer, og det er mulig at svaret kommer 6. oktober.
Ekstra arbeidsgiveravgift - nå får vi svaret på om den faktisk er midlertidig
Fra 2023 ble det innført ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner fra samme arbeidsgiver. Det ble presisert i statsbudsjettet for 2023 og i etterfølgende uttalelser fra regjeringen at den ekstra arbeidsgiveravgiften er midlertidig. Vi tror vi med statsbudsjettet for 2024 får svar på om den fortsatt vil være midlertidig, eller innføres permanent.
I mellomtiden kan du lese hva vi mente om den ekstra arbeidsgiveravgiften tidligere år her.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble sendt på høring den 16. desember 2022 med høringsfrist den 15. mars 2023. Ifølge forslaget skulle reglene tre i kraft fra 1. januar 2023.
I revidert nasjonalbudsjett opplyste departementet at det arbeidet med forslaget, men grunnet innspill i høringsrunden og tidshensyn ble det varslet at regjeringen tok sikte på å foreslå grunnrenteskatt på landbasert vindkraft for Stortinget først høsten 2023 med utsatt iverksettelse av reglene fra 1. januar 2024.
Så får vi se om det endelige forslaget kommer i statsbudsjettet og når reglene vil tre i kraft.
Forenklet skattemessig behandling av fusjons- og fisjonsfordringer
Den 24. februar sendte Finansdepartementet et forslag om å forenkle den skattemessige behandlingen av trekantfusjons- og -fisjonsfordringer på høring. Forslaget går ut på at fordringens skattemessige verdi skal være lik regnskapsmessig verdi.
Dagens regler om skattemessig behandling av fusjons- og fisjonsfordringer er et kompliserende element. Gjøres det feil, kan det medføre at fusjonen eller fisjonen blir skattepliktig.
Blir forslaget vedtatt, vil realisasjon av fusjon- og fisjonsfordringer normalt kunne skje uten at det oppstår skattemessig gevinst eller tap. Gjennomføres det trekantfusjon eller -fisjon som et ledd i en salgsprosess, vil denne prosessen kunne avsluttes langt tidligere, idet behovet for å avgi og motta konsernbidrag ikke lenger aktualiseres.
Høringsfristen var 24. mai i år og det ble forslått at lovendringene skulle få virkning fra og med inntektsåret 2024. Vi tror derfor at endelig forslag kommer i statsbudsjettet.
Blir det nye endringer i mva-reglene for biler?
I fjor ble det innført mva på kjøprisen over kr 500 000 på elbiler. Skjer det noe mer på bilfronten i år? Blir det kanskje endringer knyttet til leasing av biler? Slik dagens regler fungerer, betales det vesentlige mindre mva til staten ved leasing av biler, enn når bilene selges. Dette fordi leasingselskapet får fullt mva-fradrag, og etter 4 år kan bilen selges brukt uten at det beregnes mva. Selges bilen før det er gått 4 år må en forholdsmessig andel av fradragsført mva tilbakeføres.
På disse områdene tror vi det vil komme endringer på sikt, men ikke i denne omgang:
Endringer i formuesskatten
Deler av næringslivet og personlige skattytere har blitt hardt rammet av økonomiske nedgangstider. Det er ikke noe nytt at formuesskatten er kraftig debattert, og enkelte har tatt til orde for at det bør (gjen)innføres verdsettelsesrabatter for å redusere formuesskatten.
Skattelovutvalget uttalte at de ville redusere formuesskatten ved å innføre lavere satser og høyere bunnfradrag. De foreslo også skatt på flere objekter (som i dag ikke omfattes av formuesskatten) og at beregningsgrunnlaget skulle baseres på objektets omsetningsverdi.
I revidert nasjonalbudsjett tidligere i år ble det uttalt at regjeringen/departementet ville komme tilbake til skattelovutvalgets forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Vi tror derfor ikke det kommer de store endringene i formuesskatten nå.
Endring i fritaksmetoden?
Skatteutvalget foreslo å stramme inn fritaksmetoden ved at “treprosentregelen” - som går ut på at 3 % av utbytte fra selskap innenfor EØS, der eierinteressen er 90 % eller lavere, er skattepliktig - utvides på to områder. For det første at anvendelsesområdet utvides til også å omfatte gevinster, samt å øke den skattepliktige delen av inntekten fra 3 % til 5%.
Det nok er tvilsomt at enkeltsaker fra Skatteutvalgets utredning vil følges opp allerede nå, men fritaksmetoden er et mye debattert tema der det kan komme signaler om mulig endringer.
Ingen arveskatt - ennå
Skattelovutvalgets foreslag om å innføre arveskatt rett før jul i fjor medførte så voldsomme spekulasjoner at finansminister Trygve Slagsvold Vedum så seg nødt til å gå ut med et dementi tidligere i vinter. I følge Vedum vil det ikke bli lagt frem forslag om arveskatt i denne stortingsperioden. Vi tror Vedum vil holde sitt løfte, men statens behov for inntekter kan aktualisere arveskatten med tiden. Særlig siden denne skatten i større grad enn andre skatter kan bidra til omfordeling. At mange OECD-land allerede har arveskatt støtter opp om dette.
Etter dagens regler er det gunstig å gjennomføre generasjonsskifter. Det fordi overføringer fra en generasjon til en annen enten det skjer som gave eller arv kan gjennomføres uten at det utløser skatt for giver eller mottaker.
Reglene vil blant annet ha betydning for generasjonsskifte i familiebedrifter.
Les mer om generasjonsskifte i denne bloggposten:
Forberedelser til generasjonsskifte – dette må du tenke på.
Skattemessig innbetalt kapital
Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er per i dag skattefritt og posisjonen er knyttet til den enkelte aksjen. Dette har dannet grunnlag for en del uønsket skatteplanlegging, men er også årsaken til at mange har kunnet ta ut midler fra selskapssfæren uten beskatning. Skatteutvalget foreslo endringer og det er har i lengre tid vært debattert om det vil komme nye regler på området. Det er nok bare et tidsspørsmål før det kommer justeringer av dagens regler og det blir derfor interessant å se om det kommer signaler eller nye regler allerede i statsbudsjettet i høst.
Ønsker du å få fasiten?
Vi oppsummerer de viktigste punktene fra statsbudsjettet i et live-webinar bare noen få timer etter fremleggelsen.
Meld deg på vårt live-webinar her – fredag 6. oktober kl 13.30