I denne artikkelen spekulerer våre skatte- og avgiftsadvokater på hva de tror regjeringen har valgt å prioritere - eller vente med - denne gangen.
Ønsker du å få fasiten den 7. oktober, kan du melde deg på vårt direktesendte webinar allerede nå. Vi gir deg de viktigste punktene noen få timer etter fremleggelsen.
Dette tror vi kan komme i statsbudsjettet:
Skatt
«Monsterskatten» - nå må det vel komme en avklaring
I 2022 sendte regjeringen på høring forslag om skatt på privat konsum i selskaper. Ifølge forslaget skal eiendeler som fly, båter, hytter mv. som er i selskapets eie, men benyttes av aksjonærer, sjablongbeskattes høyt for å motvirke at aksjonærene sparer kostnader og skatt ved å ikke ha eiendelene i personlig eie.
Det endelige forslaget var forventet å bli lagt frem i statsbudsjettet for 2024 og senere i revidert budsjett i 2024, men ble nok en gang utsatt.
Det kan være at forslaget legges frem i kommende statsbudsjett, men basert på utsettelsene som nå foreligger og ingen nye signaler fremstår dette usikkert.
For mer informasjon, anbefaler vi vår tidligere bloggpost Skatt på privat konsum – dette må du vite.
Utflyttingsskatten for personer
Regjeringen sendte 20. mars 2024 på høring forslag om innstramming i utflyttingsskattereglene for personer, med høringsfrist 21.mai.
Forslaget innebærer at skatten må betales senest 12 år etter utflytting, med mindre man flytter tilbake til Norge. Det ble også foreslått en rekke presiseringer og detaljer.
Det kom mange kritiske høringssvar, men vi antar at nye regler kommer i statsbudsjettet.
For mer informasjon, anbefaler vi vår tidligere bloggpost Nye innstramminger i utflyttingsskatten igjen.
Avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften
Regjeringen varsler i Revidert nasjonalbudsjett 2024 at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra og med 1. januar 2025. Vi forventer at avvikling omtales nærmere når statsbudsjettet legges frem.
Særregler for beskatning av inntekt ved salg av overskuddsstrøm i privat bolig
Finansdepartementet sendte 14. juni 2024 på høring et forslag til hvordan salg av overskuddsstrøm fra solcelleanlegg skal skattlegges. Høringsfristen var 14. august 2024. Det forventes at forslaget til regler legges frem i statsbudsjettet 7. oktober og det legges opp til at reglene skal gjelde fra og med 2024, det vil si for inneværende år.
For mer informasjon, anbefaler vi vår tidligere bloggpost Nytt forslag til skattlegging av solceller på din bolig.
Suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen
Finansdepartementet sendte 19. juni 2024 på høring et forslag om innføring av skattefordelingsregelen. Høringsfristen utløp 2. september. Dette er en del av OECDs modellregler under pilar 2.
Det foreslås i høringsnotatet at endringene i suppleringsskatteloven gis virkning fra og med inntektsåret 2025 (for regnskapsår som starter etter 31. desember 2024), og at endringene i skatteloven gis virkning fra og med inntektsåret 2024.
For mer informasjon, anbefaler vi vår tidligere bloggpost Forslag om å innføre suppleringsskatt etter skattefordelingsregelen.
Fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående mv.
Finansdepartementet sendte 14. mai 2024 på høring et forslag om å innføre en tidsperiode for hvor lenge tap på kundefordringer mellom nærstående selskap kan stå uoppgjort før tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer kommer til anvendelse. Tidsperioden foreslås satt til 12 måneder.
Det foreslås en tilsvarende tidsperiode for adgangen til å tapsføre merverdiavgift. For skatt foreslås det også innført en tilsvarende tidsperiode for rentefordringer.
Høringsfristen utløp 5. august og det forventes at forslaget vil bli behandlet som del av statsbudsjettet.
Merverdiavgift
I år har det vært få konkrete signaler på hva det jobbes med mot statsbudsjettet på merverdiavgiftsområdet. Det er allikevel noen temaer som har vært nevnt tidligere som kan dukke opp. Vi regner med at det blir enkelte mindre endringer i reglene om tap på krav som ble varslet i vår.
Smutthull over landegrenser
Vi har tidligere fått signaler på at det foregår et arbeid rettet mot fellesregistrering for merverdiavgift over landegrensene. Dette er for å lukke et smutthull for finansinstitusjoner som har tjenesteflyt på tvers av landegrenser, og kan slippe mva om de innretter seg på riktig måte.
Skadeforsikring
I tidligere budsjett har det vært omtalt at Finansdepartementet jobber med mulig innføring av merverdiavgift på skadeforsikring. Det har vært stille en stund på denne fronten, men det kan ikke utelukkes at det dukker opp igjen.
Sirkulærøkonomi
Vi har også fått signaler om at Finansdepartementet jobber med å se om mva-reglene kan bidra til det grønne skiftet. Mva-reglene kan benyttes for å fremme sirkulærøkonomi ved å belønne gjenbruk. Tidligere har det vært innført mva-fritak på å gi bort matvarer som ikke kan selges. Det samme kunne tenkes for andre forbrukervarer, som for eksempel klær. Det har også vært diskutert lavere mva-sats for reparasjon av brukte varer, og også lavere mva-sats eller fritak for mva ved salg av brukte varer som klær. Vi tror det ligger litt lengre frem i tid før det kommer konkrete forslag til regelendringer, men kanskje kommer det noen spennende signaler om hva som er i vente.
Ellers har det ofte dukket opp noen endringer ingen hadde ventet, så det blir spennende å se om det kommer noe nytt som har gått under radaren.
På disse områdene tror vi det vil komme endringer på sikt, men ikke i denne omgang:
Endringer i formuesskatten
Formuesskatten debatteres kraftig, og det kreves og foreslås både lettelser og innstramninger fra næringsliv og politikere. Det er til og med varslet søksmål mot staten der det anføres at formuesskatten medfører brudd med Grunnloven og EMK.
Det er imidlertid ingen klare signaler om at det kommer konkrete endringer, men dette er likevel et område der det plutselig kan skje bevegelser.
Endring i fritaksmetoden?
Det har de senere år vært spekulert på om det kommer endringer i fritaksmetoden. Skatteutvalget foreslo blant annet å stramme inn fritaksmetoden ved at «treprosentregelen» - som går ut på at 3 % av utbytte fra selskap innenfor EØS, der eierinteressen er 90 % eller lavere, er skattepliktig - utvides på to områder. For det første at anvendelsesområdet utvides til også å omfatte gevinster, samt å øke den skattepliktige delen av inntekten fra 3 % til 5 %.
Det virker som at det ikke er klima for endringer i fritaksmetoden for øyeblikket og eventuelle endringer der nok vil inngå i en større helhet.
Skattemessig innbetalt kapital
Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital er per i dag skattefritt og posisjonen er knyttet til den enkelte aksjen. Dette har dannet grunnlag for en del skatteplanlegging, men er også årsaken til at mange har kunnet ta ut midler fra selskapssfæren uten beskatning. Skatteutvalget foreslo endringer og det har i lengre tid vært debattert om det vil komme nye regler på området.
Dom i den mye omtalte saken mellom skattemyndighetene og en hotellinvestor har skapt diskusjon om hva som nå vil skje med skatt på innbetalt kapital.
Det er nok bare et tidsspørsmål før det kommer justeringer av dagens regler og det blir derfor interessant å se om det kommer signaler eller nye regler allerede i statsbudsjettet i høst.
Ønsker du å få fasiten?
Vi oppsummerer de viktigste punktene fra statsbudsjettet i et live-webinar bare noen få timer etter fremleggelsen.
Meld deg på vårt direktesendte webinar her – mandag 7. oktober kl 14.00.