Blogg: Hva kan forventes i statsbudsjettet 2023?

Det knytter seg ekstra spenning til denne fremleggelsen av statsbudsjettet. Regjeringen har tidligere uttalt at utgiftene neste år vil øke med 100 milliarder og at dette utløser behov for nye inntektskilder. Siden det ikke skal brukes mer oljepenger, kan dette medføre nye skatter og avgifter for eksempel for kraftsektoren og havbruk som jo også har blitt foreslått tidligere.

I denne artikkelen vurderer vi hvilke skatte- og avgiftsendringer som kan komme i statsbudsjettet 2023. 

 

Mulige skatteendringer 

Avklaring i nye særregler om privat konsum?

Regjeringen har foreslått nye regler for skattlegging av såkalt privat konsum i selskaper som eier bolig, hytter, båter, fly eller helikopter. Forslaget skal etter planen tre i kraft allerede 1. januar 2023. 

Forslaget høstet mye engasjement og kritikk blant annet fordi det rammer ordinær virksomhet, og særlig selskap med få eiere. Vi håper og tror at regjeringen vil si noe mer om unntaksbestemmelser, status og videre fremdrift i statsbudsjettet for 2023. 

I denne artikkelen kan du lese mer om de nye reglene og hovedpunktene fra BDO Advokater sitt høringssvar hvor vi er kritiske til de nye reglene slik de nå er utformet.

 

Endringer i exit-skatten?

Debatten rundt utflyttingsskatt har blitt vekket til livet etter at flere formuende nordmenn har meldt flytting til utlandet. 

Dagens exit-skatteregler går i korte trekk ut på at personer som flytter til utlandet og har urealiserte gevinster eller tap på mer enn NOK 500 000 på aksjer eller andeler i norske eller utenlandske selskap, i utgangspunktet vil være skattepliktige for disse i en periode på fem år. Skatteplikten bortfaller imidlertid helt hvis skattyteren ikke har realisert aksjene innen fem år.

Vi tror ikke at regjeringen vil presentere omfattende innskjerpinger i exit-skattereglene i statsbudsjettet i denne omgang før Skattelovutvalgets arbeid ferdigstilles i desember 2022. Vi ser imidlertid ikke bort fra at krav til eierperioden forlenges fra fem til f.eks. ti år. 

 

Krav om å ta ut utbytte før man kan kreve tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital?

Dagens regler går ut på at skattemessig innskutt kapital knyttet til aksjer kan tilbakebetales skattefritt. Dette gjelder selv om et selskap har annen opptjent kapital som ved utdeling vil medføre utbyttebeskatning for aksjonærene. Det har lenge vært spekulert i om det vil innføres en rekkefølgebestemmelse, som innebærer at skattemessig innbetalt kapital ikke kan tilbakebetales skattefritt før øvrig opptjent kapital først er delt ut som utbytte. Det gjenstår å se hvorvidt regjeringen innfører en slik regel eller andre tilpasninger vedrørende dette. 

 

Endringer i finansskatten?

Kort fortalt er finansskatt en skatt som skal betales av selskaper som leverer finansielle tjenester. Finansskatten er en særnorsk skatt ment for å dekke et provenytap som følge av at finanstjenester er unntatt merverdiavgift. Det er et vilkår at selskapet har ansatte for å bli finansskattepliktig.

Finansskatten er todelt og medfører ekstra skatt på lønnen til de ansatte og ekstra selskapsskatt. 

Det har tidligere vært varslet at modellen for finansskatt skal evalueres og revurderes, men så langt har det vært stille. 

 

Arbeidsgiveravgiften for lag og foreninger – nærmere klarlegging av grensene for hva som utgjør selvstendig rettssubjekt?

Dagens regler innebærer at veldedig eller allmennyttig institusjon ikke skal betale arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som knytter seg til institusjonens eller organisasjonens skattefrie virksomhet. Dette gjelder ikke dersom lønnsutgifter i den skattefrie virksomheten overstiger NOK 800 000 per år og for lønnsutgifter som ikke overstiger NOK 80 000 per ansatt. 

Beløpsgrensene gjelder for hver selvstendige juridiske enhet. Skatteetaten har imidlertid i en tolkningsuttalelse konkludert med at underavdeling/grupper ikke utgjør selvstendig subjekter som kan nyttiggjøre hver sine grensebeløp. Eksempelvis har praksisen blant lag og foreninger vært at hver underavdeling/-gruppe med eget styre og eget regnskap kan benytte seg av hvert sitt grensebeløp. 

Finansdepartementet har tidligere varslet om at praktiseringen kan videreføres inntil endrede regler er på plass. Hvorvidt disse kommer i årets statsbudsjett, gjenstår å se. 

 

Hvilke andre skatteendringer kan komme?

• Redusert skatt på lavere inntekter?
• Økt skatt på høyere inntekter?

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum lovet langt på vei lavere skatt til dem med 750 000 kroner i inntekt i et nylig intervju hos VG, og høyere skatt for dem som tjener over 750 000.

• Økt formueskatt
• Redusert formuesrabatt for dyre boliger?
• Innføring av arveavgift?

 

Mulige avgiftsendringer 

Merverdiavgift på elbil

Det innføres mva på elbiler fra 2023. Regjeringen har gått vekk fra forslaget om merverdiavgift med «bunnfradrag» og det innføres istedenfor en tilskuddsordning. Ordningen går ut på at det gis et tilskudd som tilsvarer 25 % av bilpris eks mva opp til kr 500 000. Maksimalt tilskudd vil da utgjøre kr 125 000. Alle biler med en pris på over kr 500 000 eks mva vil få den samme maksimale støtten på kr 125 000.

På samme måte som for salg beregnes det i dag ikke mva ved leasing av elbil. Uten tilsvarende avgiftsendring for leasing, oppstår det derfor et insentiv til å lease fremfor å kjøpe. Følgefeilen blir provenytap for staten. Regjeringen utreder imidlertid mulige endringer i merverdiavgiftsregelverket for å motvirke denne effekten. Endringer i regelverket på dette området er derfor ventet.  

 

350-kronersgrensa

Regelen om toll- og avgiftsfri innførsel av varer med verdi under 350 kr ble avviklet i 2020. Etter avviklingen ble det imidlertid innført en overgangsordning som innebar deklareringsunntak for varer under 350 kr. Overgangsordningen gjelder fortsatt – med den konsekvens at det kommer et stort antall varer til Norge som det ikke betales merverdiavgift av. Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen så raskt som mulig, senest i løpet av 2023. Er tiden moden? 

Vi kommer tilbake til endringene i statsbudsjettet i eget webinar torsdag 6. oktober 2022. Meld deg på webinar og nyhetsbrev her.