Samarbeidende selskaper kan ha nytte av å fellesregistrere seg i merverdiavgiftsregisteret for å få samme avgiftsbelastning. Det er imidlertid flere fordeler og ulemper å veie mot hverandre. Vi gjennomgår de viktigste forholdene i denne artikkelen.
Avgiftsregistrerte selskaper er egne avgiftssubjekter, også når de inngår i et konsern. På nærmere bestemte vilkår kan likevel selskaper som inngår i et konsern fellesregistreres i Merverdiavgiftsregisteret. En fellesregistrering betyr at de deltakende selskapene anses som ett avgiftssubjekt. Ved å gi adgang til fellesregistrering av selskaper er formålet at reglene om merverdiavgift ikke skal gi forskjellig avgiftsbelastning avhengig av om en virksomhet organiseres som ett eller flere subjekter.
Hvorvidt en fellesregistrering er hensiktsmessig beror på en avveining av flere forhold, blant annet om den økonomiske og administrative nytteverdien er større enn ulempene som kan medfølge.
Vilkårene for fellesregistrering
To eller flere samarbeidende selskaper kan registreres som ett avgiftssubjekt dersom minst 85 prosent av kapitalen i hvert selskap eies av ett eller flere av de samarbeidende selskapene. Det er ikke nødvendig at samtlige selskaper som skal inngå i fellesregistreringen driver avgiftspliktig virksomhet, men minst ett av de må fylle vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret.
Det stilles heller ikke strenge krav til samarbeidet mellom selskapene, slik at det i utgangspunktet kan være tilstrekkelig at selskapene har en felles ledelse eller administrasjon.
Virkningene av fellesregistrering
Fellesregistrering gis fra det tidspunktet skatteetaten mottar søknad om fellesregistrering og det er derfor ikke mulig å gjøre en fellesregistrering tilbake i tid. Ved din vurdering av om samarbeidende selskaper skal inntas i en fellesregistrering er det viktig å være oppmerksom på både de fordeler og ulemper dette kan medføre. Du bør også være oppmerksom på at en fellesregistrering kun har virkning for merverdiavgiftslovens bestemmelser, og har ikke betydning for skatte-, merverdiavgiftskompensasjons- og bokføringsreglene. Det vil blant annet si at selskapene skal utstede faktura etter bokføringslovens regler til hverandre selv om de inngår i en fellesregistrering.
Solidarisk ansvar for merverdiavgift
Selskapene som inngår i en fellesregistrering er solidarisk ansvarlige for mva-behandlingen. Avgiftsmyndighetene vil forholde seg til det rapporterende selskapet og en eventuell etterberegning vil skje på dette selskapet. Det etterberegnede beløpet kan imidlertid innkreves fra hvem som helst av de fellesregistrerte selskapene.
Fellesanskaffelser til bruk for selskapene i fellesregistreringen
Fordi selskapene som inngår i en fellesregistrering anses som ett avgiftssubjekt, skal de ikke beregne merverdiavgift ved omsetning av ellers avgiftspliktige varer og tjenester til hverandre. Slike tjenester kan typisk omfatte morselskapets innkjøp av fellesanskaffelser som er relevante for de fleste selskapene i fellesregistreringen, eksempelvis IT-lisenser og utstyr, kontorrekvisita, konsernrevisjon etc. Morselskapets leveranse av ellers avgiftspliktige administrative tjenester til datterselskapene kan derfor gi en avgiftsbesparelse hvis ett eller flere av datterselskapene driver virksomhet som ikke gir fradrag for inngående avgift.
En eventuell besparelse vil imidlertid bero på størrelsen av den avgiftsunntatte omsetningen i fellesregistreringen. Fellesregistreringen vil kun få full fradragsrett på fellesanskaffelser hvis avgiftspliktig omsetning overstiger 95 % av samlet omsetning i fellesregistreringen.
Motsatt vil fellesregistreringen ikke ha rett til noe fradrag for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser dersom den avgiftspliktige omsetningen ikke overstiger 5% av samlet omsetning.
En fellesregistrering utvider ikke ellers fradragsretten for inngående merverdiavgift. Det vil derfor heller ikke i en fellesregistrering gis fradragsrett for anskaffelser til bruk i avgiftsunntatt virksomhet.
Utleie til fellesregistrert virksomhet
I et eksempel hvor et lokale leies ut til en virksomhet som bruker lokalene i sin avgiftspliktige virksomhet, vil utleien ikke lengre være avgiftspliktig hvis leietaker tas inn i fellesregistreringen med utleier. Utleier vil da ikke lengre være i fradragsposisjon for anskaffelser som er til bruk i dette lokalet. Hvis det er gjort arbeider på lokalet som medfører at det er opparbeidet en kapitalvare vil det også kunne utløse en justeringsplikt for tidligere fradragsført merverdiavgift fordi det skjer en endret bruk av lokalet.
Frivillig registrerte virksomheter
Ved å inkludere selskaper som allerede er frivillig registrert for utleie av fast eiendom vil den frivillige registreringen smitte over på all utleie av bygg og anlegg som leies ut til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Ønsker man å holde arealer utenfor den frivillige registreringen må disse aktivt meldes ut av den frivillige registreringen.
Uttaksmerverdiavgift
Det utløses ikke plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift på tjenester som brukes innenfor den samlede fellesregistrerte virksomheten. Dette innebærer at et selskap i fellesregistreringen med avgiftspliktig omsetning kan yte tjenester uten å beregne uttaksmerverdiavgift til et selskap som kun har avgiftsunntatt omsetning.
Her må du imidlertid være oppmerksom på at om et av de fellesregistrerte selskapene omsetter for eksempel ellers uttakspliktige byggeledelsetjenester både i fellesregistreringen og til virksomheter utenfor fellesregistreringen, vil det utløses uttaksplikt på disse tjenestene i fellesregistreringen. Uttaksmerverdiavgiften blir da en endelig kostnad for fellesregistreringen.
Oppsummering
Vurderingen av en opprettelse eller utvidelse av en fellesregistrering bør vurderes grundig med hensyn til de fallgruver som kan oppstå. Vi anbefaler derfor at det gjøres en kartlegging av de avgiftsmessige konsekvenser en fellesregistrering kan medføre før beslutning tas.
Vil du få aktuelle blogger rett i innboksen? Meld deg på vårt nyhetsbrev.