I denne artikkelen går vi gjennom de situasjoner hvor du bør være særlig oppmerksom dersom du er eier, styreleder, daglig leder, økonomi- eller regnskapsleder i en slik virksomhet.
Virksomheter som mottar offentlige tilskudd eller nyter andre økonomiske fordeler fra det offentlige, for eksempel en enerett gitt ved lov eller konsesjonsvedtak, kan få en tilbakebetalingsplikt dersom midlene er benyttet i strid med formålet.
I utgangspunktet kan en slik virksomhet heller ikke ha en fortjeneste fra den tilskuddsbaserte virksomheten som overstiger normal avkastning. Noen ganger er dette regulert i lov, og andre ganger ligger det regulert i avtalen med tilskuddsgiver, men det kan også, under visse forutsetninger, ligge implisitt i statsstøtteregelverket som gjelder virksomhet i alle land som er del av EU eller EØS, inkludert Norge.
Eksempler på virksomheter som kan omfattes av dette, er mediebedrifter som mottar pressestøtte, arbeidstreningsbedrifter (AFT/VTA) som mottar støtte fra NAV, miljøorganisasjoner med støtte fra miljømyndigheter, busselskaper og fylkesbåter med støtte fra fylkeskommuner, museer, studentsamskipnader, kraftselskaper, private leverandører av omsorgstjenester og private skoler og barnehager.
I enkelte tilfeller er det ikke tillatt å ta ut utbytte i det hele tatt (for eksempel private skoler), hvis dette er regulert i lov.
For noen slike virksomheter, er det åpenbart at de ikke vil ha et stort overskudd, da de i hovedsak driver virksomheter som er definert som ideell uten overskuddsmål. Men også slike virksomheter har risiko for å måtte tilbakebetale tilskuddet dersom det ikke kan dokumenteres at alle midlene er benyttet i tråd med formålet som tilskuddsgiver har satt.
For å ikke bryte med kravene, er det viktig at det ikke kjøpes varer eller tjenester fra nærstående selskaper eller personlige eiere uten at det er dokumentert nøye at dette er rasjonelt for virksomheten og at prisen tilsvarer hva som ville vært avtalt mellom to uavhengige parter. Det holder ikke å vise til andre observerte markedspriser for tilsvarende tjenester, men det bør også hensyntas hvilken risiko- og funksjonsdeling som er avtalt mellom partene, at leveransen er relevant for mottakers virksomhet og at betalingen minst tilsvarer nytteverdien for mottakeren.
Slike tjenester kan for eksempel være konsulenttjenester, administrative tjenester, lån, garantier, leie av eiendom.
Dersom leverende virksomhet eller person har en inntjening som overstiger hva som anses normalt, er det en risiko for at transaksjonen i et tilsyn kan ses på som ulovlig, og at den offentlige støtten som er gitt til virksomheten som kjøpte slike tjenester fra nærstående trekkes tilbake.
Den som har gitt offentlig støtte, enten det er en statlig eller kommunal virksomhet, kan være forpliktet til å kreve beløpet tilbake, uavhengig av om du og din virksomhet har vært i god tro eller ikke.
Dersom virksomheten også driver annen virksomheten i konkurranse med private aktører, er det strenge regler for forbud mot kryssubsidiering mellom slik annen aktivitet og den aktiviteten som har mottatt offentlig støtte.
Eksempelvis miljøorganisasjoner som også driver rådgivningsvirksomhet, foreninger som leier ut lokaler og arbeidstreningsbedrifter som selger varer i et marked med konkurrenter.
Det hjelper ikke om virksomheten er en stiftelse eller forening med ideelt formål. Det er den faktiske aktiviteten som teller. Det hjelper heller ikke om den kommersielle virksomheten kun tilbys en lukket krets som for eksempel betaler et medlemsbidrag.
Det viktige er at aktivitetene holdes økonomisk adskilt, som minimum med et såkalt regnskapsmessig skille, men ikke sjelden krever avtalen med tilskuddsgiver eller forskrift og lov at det skal holdes et organisatorisk skille. I noen tilfeller kreves også selskapsmessig skille.
Dersom virksomheten ikke har kommersiell aktivitet, men for eksempel mottar tilskudd fra flere offentlige tilskuddsgivere, med ulike formål, bør også disse holdes økonomisk adskilt fra hverandre i regnskapet.
Ulovlig kryssubsidiering som nevnt over gjelder også felles aktivitet, for eksempel administrasjon og ledelse. Det er kun den delen som omhandler den enkelte tilskuddsbaserte aktiviteten som kan belastes dennes regnskaper, og kostnadsfordeling må være basert på velfunderte og dokumenterte fordelingsnøkler. Det skal ikke belastes kostnader som ikke er nødvendig for å drive virksomheten.
Oppsummert, anbefaler vi at all aktivitet som er knyttet til bruk av et offentlig tilskudd, enten tilskuddet er fra kommunal eller statlig virksomhet, holdes økonomisk adskilt fra all annen aktivitet. Det samme gjelder dersom din virksomhet har mottatt flere tilskudd i to eller flere tilskuddsordninger, for eksempel et fra kommunen og et annet fra staten eller fylkeskommunen. Da bør det også være et økonomisk skille mellom disse.
Vi anbefaler at et slikt skille skjer som minimum med et regnskapsmessig skille og at dette gjøres uavhengig av om tilskuddsgiver har opplyst om at dette er et krav eller ikke. Vi har sett flere eksempler på at det offentlige vil kreve tilbake et tilskudd dersom det ikke kan dokumenteres at det er ført løpende regnskap og at regnskapet kun inneholder relevante kostnader for å oppfylle formålet med tilskuddet, selv om tilskuddsgiver ikke opplyste om at dette var et krav i forkant.
Et slik regnskapsmessig skille bør gjennomføres så langt som mulig i den løpende bokføringen, og eventuelle felleskostnader må fordeles med relevante og dokumenterte fordelingsnøkler.
Det er ingen forskjell på om selskapet er en ideell virksomhet, for eksempel stiftelse eller forening, eller et privat eiet selskap. Risikoen for kryssubsidiering er like stor i alle tilfellene.
Hvis du mottar offentlig støtte i en eller annen form, anbefaler vi at du rådfører deg med eksperter for å innrette din regnskapsførsel og styring av den aktuelle økonomiske aktiviteten på en tilstrekkelig måte. Noen ganger krever tilskuddsmottaker attestasjon fra revisor på særregnskapet for den tilskuddsbaserte aktiviteten. Vi anbefaler at du er like nøye, uavhengig om det kreves slik revisjonskontroll eller ikke. Du bør alltid rigge deg for at det kan komme et tilsyn.
Risikoen ved tilsyn kan være at tilskuddet må tilbakebetales i sin helhet, uavhengig av størrelsen på feilen som avdekkes. Du kan også miste retten til fremtidig tilskudd eller rettigheter gitt av det offentlige, og du kan oppleve negativ medieomtale, da vedtak om tilbakebetaling vil være offentlig tilgjengelig.