Begrepet transaksjonskostnader er ganske vidt og vil typisk omfatte innkjøp av tjenester i forbindelse med due diligence, taksering og verdivurdering, juridisk og økonomisk rådgivning, meglertjenester og så videre.
I fem saker om salg av fast eiendom kom Skatteklagenemda frem til at selgerne hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift på påløpte transaksjonskostnader. Staten ved Finansdepartementet anket vedtakene inn for tingretten. Tingretten konkluderte med at anskaffelsene ikke hadde tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til selgernes avgiftspliktige virksomhet. Lagmannsretten konkluderte tilsvarende i den påfølgende ankesaken.
Høyesterett har ved samtidig behandling av sakene kommet til samme resultat som tingretten og lagmannsretten.
Den første saken omhandlet rådgivingskostnader ved avhendelsen av selskapets gamle hovedkontor. Dette var en del av en sammensatt transaksjon som omfattet salg av eiendommen med tilhørende rett for selskapet til å fortsette leieforholdet av det eksisterende bygget, plikt for kjøperen til å oppføre nye lokaler og leierett for selskapet til de nye lokalene.
Selv om den gamle eiendommen var en innsatsfaktor i selgers avgiftspliktige virksomhet var ikke tilknytningen tilstrekkelig nær og naturlig til at fradragsrett kunne innrømmes. Salget av eiendommen ble hovedsakelig regnet for å være bedriftsøkonomisk motivert gjennom realiseringen av verdiene som lå i eiendommen. At eiendommen i seg selv ble benyttet i avgiftspliktig virksomhet medfører ikke at rådgivningskostnader ved salg av eiendommen var til bruk i den registrerte virksomheten.
De fire andre sakene gjaldt fradragsretten for inngående avgift for kjøp av tjenester ved salg av eiendommer som hadde vært til bruk i frivillig registrert utleievirksomhet. Eiendommene ble solgt i forbindelse med avvikling av utleievirksomhetene.
Høyesterett viste til at transaksjonskostnadene var pådratt som en følge av at den avgiftspliktige utleievirksomheten skulle avvikles, men anskaffelsene kunne likevel ikke sies å ha noen virkning for virksomhetene som skulle avvikles og kom da heller ikke disse til gode.
Våre kommentarer
Høyesterett fastslår at fradragsrett for transaksjonskostnader pådratt ved salg av fast eiendom som det klare utgangspunkt ikke kan innvilges. Høyesterett har i Elkjøpdommen av 2012 likevel vist til at dersom vare- eller tjenestekjøp knyttet til salg av fast eiendom er til bruk i den registrerte virksomheten og oppfyller tilknytningskriteriene som nevnt ovenfor, kan det etter omstendighetene likevel være fradragsrett. I nevnte dom var vurderingen om transaksjonen hadde en egenverdi for den avgiftspliktige. Hvis transaksjonen ikke utgjør en selvstendig målsetning for den avgiftspliktige, men bare inngår som middel i å oppnå en målsetning innenfor den avgiftspliktige virksomhet, kunne transaksjonen ikke betraktes som egen virksomhet, men anses som ledd i den avgiftspliktige virksomhet.
Når det gjelder avviklingskostnader er det i praksis lagt til grunn at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til avvikling av avgiftspliktig virksomhet. I en avviklingsfase vil det naturlig påløpe kostnader som følge av aktiviteter virksomheten er forpliktet til å gjennomføre for å få avsluttet den avgiftspliktige virksomheten. Avviklingskostnadene må likevel ha en relevant og nær tilknytning til avviklingen av avgiftspliktig virksomhet for å være fradragsberettiget.
Når Høyesterett i denne saken kommer frem til at fradrag ikke kan innrømmes i de omhandlende avviklingstilfellene, er det desto viktigere å gjøre grundige avgiftsrettslige avklaringer før den inngående merverdiavgiften på anskaffelsene medtas i skattemeldingen for merverdiavgift.
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss i BDO Advokater eller ditt lokale BDO-kontor.