Hovedtrekkene i endringene
- Den effektive satsen for grunnrenteskatten settes ned fra 35 % til 25 %
- For nye kraftanlegg utbetales skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt.
- For eksisterende kraftanlegg skal inngangsverdien for avskrivbare driftsmidler oppjusteres med 40 % i forhold til regjeringens forslag, oppad begrenset til 85 % av historisk kostpris. Den oppjusterte inngangsverdien avskrives lineært i grunnrenteskatten over fem år.
Redusert skattesats og kontantstrømmodellen består
Den foreslåtte grunnrenteskatten var utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. Videre gikk forslaget ut på at grunnrenterelatert selskapsskatt skulle kunne fradragsføres i grunnrenteskatten. Satsen for grunnrenteskatten ble foreslått å være 40 % i høringsforslaget og 35 % i forslaget til Stortinget. I forliket beholder finanskomiteens flertall disse utgangspunktene, men har valgt å sette ned skattesatsen til 25 %. Samlet marginalskatt med denne enigheten blir 47 % når det tas hensyn til både grunnrenteskatt og skatt på alminnelig inntekt.Rausere ordning for eksisterende kraftanlegg
Det har de siste årene vært ulike regler for avskrivinger for landbasert vindkraft. Blant annet var det for driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til 31. desember 2021 gunstige avskrivingsregler der driftsmidlene kunne skrives av lineært over fem år. Dette medfører at forskjellen mellom ordinær saldoavskrivning og den gunstige ordningen er ganske stor hva gjelder gjenstående skattemessig verdi per 2023. Det ble derfor foreslått overgangsregler for eksisterende anlegg når disse blir omfattet av grunnrenteskatten. Den raske lineære avskrivningen har vært en fordel ved beregning av alminnelig selskapsskatt, men den lave gjenstående skattemessige verdien ville være en ulempe dersom den brukes som inngangsverdi i grunnrenteskatten. Regjeringens forslag var at eksisterende anlegg, også de med gunstige avskrivingsregler, skulle tre inn i grunnrenteskatten med en inngangsverdi tilsvarende det de ville hatt hvis driftsmidlene ble avskrevet etter de ordinære reglene. Flere partier på Stortinget ønsket å utelate eksisterende anlegg fra det nye skatteregimet. I forhandlingene har derfor partiene kommet frem til en rausere ordning for de eksisterende anleggene enn det som opprinnelig var foreslått.
Den rausere ordningen innebærer som nevnt at eksisterende kraftanlegg skal kunne oppjustere inngangsverdien med 40 %, med grunnlag i ordinær avskriving for driftsmidlene. Etter lovbestemmelsen skal denne inngangsverdien skrives av lineært i grunnrenteskatten over fem år. Denne inngangsverdien kan likevel ikke overskride 85 % av historisk kostpris for driftsmidlene.
Det innebærer at dersom historisk kostpris på driftsmidlene var 100, så er maksgrensen 85. Dersom inngangsverdien ved bruk av de ordinære avskrivingsreglene er 60 vil en oppjustering med 1,4 (40 %) gi en inngangsverdi på 84. Denne verdien er da lavere enn 85 % av opprinnelig kost i vårt eksempel og 84 vil være ny inngangsverdi på de aktuelle driftsmidlene.
Utbetalingsordning for nye kraftanlegg
I det opprinnelige forslaget skulle alle investeringskostnader kunne fradragsføres i grunnrenteskatten og underskuddet fremføres med renter. Dette ville ha inkludert selve byggingen av kraftanlegget. Med forliket skal det etableres en utbetalingsordning for nye anlegg. Når det nye anlegget er satt i drift og Skatteetaten har kontrollert og fastsatt skatten, skal den negative skatteposisjonen utbetales. Frem til utbetalingen skjer skal investeringskostnadene fremføres med risikofri rente, såkalt venterente.
Utbetalingsordningen innføres med forbehold om godkjenning fra ESA.
Økonomisk betydning
De vedtatte reglene vil bety at staten ikke kommer til å ha inntekter gjennom grunnrenteskatten de første årene. For skatteåret 2024 anslår finansdepartementet at provenyet vil være minus 1 760 millioner kroner.