Blogg: Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024 – en oppsummering

Hvem vil omfattes av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft?  

Grunnrenteskatten vil omfatte nye og eksisterende vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Dette er samme grense som for dagens konsesjonsplikt etter energilovforskriften § 3-1. Departementet understreker imidlertid at konsesjon ikke er et vilkår for grunnrenteskatteplikt.  

 

Skattesats og kontantstrømmodell 

Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. Forslaget bygger på hovedtrekkene i forslaget som har vært på høring, men med noen endringer. Effektiv grunnrenteskattesats foreslås satt til 35 %, som er noe lavere enn i høringsforslaget, der satsen var 40%. Om dette blir endelig resultat etter behandling i Stortinget vil vise seg.  

Regjeringen viderefører forslaget om en grunnrenterelatert selskapsskatt som fradragsføres i grunnrenteskatten. Dette er tilsvarende modell som er brukt i grunnrenteskatten på vannkraft, særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten på havbruk. Samlet marginalskatt vil da bli 57 % når det tas hensyn til både grunnrenteskatt og skatt på alminnelig inntekt.  

 

Justeringer knyttet til eksisterende vindkraftanlegg 

Det er foreslått justeringer som ifølge departementet skal sikre en god overgang til grunnrentebeskatning for eksisterende vindkraftanlegg, og en rimelig balanse mellom grunnrenteskatt og bruttoskatter.  

Det foreslås bl.a. at inngangsverdien for historiske investeringer skal kunne beregnes etter ordinære saldoavskrivningsregler for alle eksisterende vindkraftanlegg. Bakgrunnen for dette er de gunstige reglene som gjaldt for driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med 31. desember 2021. Mens disse driftsmidlene tidligere ble avskrevet i tråd med de ordinære avskrivningsreglene, kunne de fra 2015 avskrives lineært over fem år. For investeringer som har vært avskrevet etter de gunstige reglene med lineære avskrivninger over fem år, vil gjenstående skattemessig verdi være vesentlig lavere enn om investeringskostnaden hadde blitt avskrevet etter ordinære regler.  I noen tilfeller vil den være lik null. Den raske lineære avskrivningen har vært en fordel ved beregning av alminnelig selskapsskatt, men den lave gjenstående skattemessige verdien vil være en ulempe dersom den brukes som inngangsverdi i grunnrenteskatten. Derfor foreslår nå departementet at inngangsverdien skal beregnes som om investeringene hadde vært avskrevet etter ordinære regler. 

Regjeringen mener dessuten at det er rimelig at eksisterende vindkraftanlegg kompenseres for at inngangsverdien av historiske investeringer avskrives over tid. Departementet foreslår derfor å innføre et fradrag for venterente for historiske investeringer. Venterenten foreslås beregnet på gjenstående verdi ved utgangen av foregående inntektsår. Denne multipliseres med risikofri rente, justert til renten etter skatt på alminnelig inntekt.  

Det vil gjøre at nåverdien av avskrivningene og venterenten tilsvarer verdien ved umiddelbart fradrag for inngangsverdien i 2024. Fradraget for venterente vil bare inngå i grunnrenteinntekten, ikke i grunnrenterelatert selskapsskatt. Det er bare aktuelt å beregne venterente for historiske investeringer. Nye investeringer utgiftsføres umiddelbart.    

 

Inntekter og fradrag i grunnrenteinntekten 

Regjeringen fremholder at grunnrenteskatten på landbasert vindkraft kun skal omfatte den delen av virksomheten som gir opphav til meravkastning ved utnyttelse av naturressursen. Dette ligger også til grunn for grunnrenteskatten på vannkraft. Det er derfor viktig at grunnrenteinntekten bare inkluderer de inntekter som knytter seg til virksomheten i selve vindkraftanlegget, og ikke inntekter fra andre kilder. Brutto grunnrenteinntekt foreslås fastsatt som netto produsert kraft i det landbaserte vindkraftanlegget multiplisert med markedsverdien av kraften, samt andre inntekter relatert til vindkraftproduksjonen. Dette er i samsvar med hvordan bruttoinntekten fastsettes i grunnrenteskatten for vannkraft.  

 

Inntekter som skal inngå ved beregningen av grunnrenteinntekten – kort oppsummert 

Inntektene fra kraftproduksjon skal etter forslaget som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris ved beregningen av grunnrenteinntekten. Regjeringen viderefører utgangspunktet fra høringsforslaget om at beregningen av grunnrenteinntekt som hovedregel skal ta utgangspunkt i spotmarkedspriser fastsatt av Nord Pool AS, multiplisert med den faktiske produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, dvs. per time.  

Det er gjort enkelte unntak fra forslaget om at spotpris skal legges til grunn i følgende tilfeller:   

• Unntak for fysisk og finansiell prissikring inngått før 28. september 2022.  Årlig brutto salgsinntekt verdsettes i slike tilfeller til hhv. kontraktspris eller sikret pris. (Dette unntaket vil ikke gjelde for avtaler som har vært omfattet av de gjeldende kontraktsunntakene i grunnrenteskatten for vannkraft før 28. september 2022. Unntaket vil heller ikke gjelde ved forlengelse av avtaler ut over løpetiden som var avtalt før 28. september 2022).
• Det er også foreslått unntak for langsiktige fysiske leveringsavtaler mellom uavhengige parter inngått fra og med 28. september 2022. Departementet foreslår her et tidsbegrenset unntak for årene 2024 -2030 i en overgangsperiode for avtaler med minst tre års varighet Inntekten skal for slike tilfeller fastsettes til kontraktspris.
• Unntak for kraft levert til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet. Årlig brutto salgsinntekt verdsettes i slike tilfeller til kontraktsprisen.    

I tillegg til de direkte inntektene fra kraftproduksjonen kan kraftprodusenter få inntekter fra salg av elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Forslaget vil innebære at inntekter fra salg av elsertifikater, opprinnelsesgarantier og eventuell annen driftsstøtte skal inngå i grunnrenteinntekten på landbasert vindkraft. Regjeringen fastholder videre forslaget om at gevinst og tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i vindkraftvirksomheten, skal henholdsvis inngå eller føres til fradrag i grunnrenteinntekten. Dette gjelder både avskrivbare og ikke avskrivbare driftsmidler.  

 

Hva gir fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten? De viktigste punktene:  

• Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjon. Kostnadene må altså både være regulære og følge av kraftproduksjonen, og ikke av skattepliktig virksomhet generelt. Tilknytningskravet er altså noe snevrere enn det som følger av det alminnelige tilknytningskriteriet i skatteloven. Dette kan innebære at en rekke kostnader kan være fradragsberettiget i alminnelig inntekt, men ikke i grunnrenteinntekten. Som eksempler på typiske driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjon, nevnes arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon og andre produksjonskostnader som er henførbare til kraftanlegget.
• Investeringskostnader kan fradragsføres i sin helhet i grunnrenteinntekten i det inntektsåret kostnaden er aktiveringspliktig i alminnelig inntektsskatt. 
• For historiske investeringer gis det fradrag for saldoavskrivninger og venterente (nærmere omtalt over)
• Tilsvarende som for grunnrenteskatten for vannkraft, kan grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteinntekten.
• Eiendomsskatt   

 

Negativ grunnrenteinntekt og samordning 

Det foreslås, bl.a. ut fra kontrollhensyn, ikke en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. I stedet kan negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg. Ved opphør av virksomhet vil staten utbetale skatteverdien av eventuell negativ grunnrenteinntekt. Det foreslås heller ikke mulighet for samordning av negativ grunnrenteinntekt i et vindkraftanlegg med positiv grunnrenteinntekt i et annet vindkraftanlegg som den skattepliktige eller et konsernselskap eier. 

 

Forhøyet produksjonsavgift, men ikke naturressursskatt 

Produksjonsavgiften som ble innført 1. juli 2022 foreslås økt fra 2,0 til 2,3 øre/kWh, samtidig som naturressursskatten omtalt i høringsnotatet ikke innføres. Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet om at produksjonsavgiften kan trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. Hvis produksjonsavgiften er høyere enn fastsatt grunnrenteskatt i vindkraftanlegget, foreslås det at ubenyttet fradrag kan fremføres med rente og komme til fradrag i positiv fastsatt grunnrenteskatt senere år. 

 

Tilgodeser interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging 

Regjeringen mener at vindkraftproduksjon bør komme interesser som berøres negativt av vindkraftutbygging til gode. Regjeringen tar sikte på at et beløp tilsvarende 0,2 øre/kWh av vindkraftproduksjonen avsettes til lokale formål som natur, reindrift og eventuelt andre formål som er direkte berørt av arealbruken. Regjeringen vil komme tilbake med et forslag og detaljerte bestemmelser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.  

 

Avvikling av høyprisbidraget 

Regjeringen foreslår å avvikle høyprisbidraget med tilbakevirkning fra og med 1. oktober 2023. Forslaget forutsetter Stortingets vedtak i desember før det kan iverksettes. Kraftprodusentene må derfor fortsatt rapportere og betale høyprisbidraget til Skatteetaten for oktober og november etter gjeldende regler, men dette kan korrigeres i skattemelding etter Stortingets vedtak. Betalt avgift for oktober og november vil deretter bli tilbakebetalt av Skatteetaten.    

 

Les også: Formuesverdien på næringseiendom utenfor storbyene reduseres med 17%