Finansdepartementet har lagt frem et høringsnotat med forslag til nye regler for å fremme krav om merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter. Departementet foreslår å utvide fristen for å levere skattemelding for kompensasjonsberettigede til tre år etter utløpet av skatteleggingsperioden. Dette innebærer at kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter vil få bedre tid til å levere skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon. Høringsfristen er satt til 3. mars 2025.
Bakgrunn og gjeldende rett
Reglene om merverdiavgiftskompensasjon fremgår av merverdiavgiftskompensasjonsloven og skatteforvaltningsloven. Kompensasjonsberettigede aktører må levere egen skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon.
Krav om kompensasjon skal tas med i skattemeldingen for den perioden beløpet er bokført, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 6 annet ledd. Skattemeldingen leveres periodevis, hver skattleggingsperiode utgjør to måneder. Enkelte virksomheter kan levere krav for et helt år i sjette periode. Fristen for innlevering er én måned og ti dager etter periodens utløp.
Forsinkede skattemeldinger fører i utgangspunktet til avvisning av kravet, men det kan medtas i en senere periode innenfor foreldelsesfristene, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven §§ 9 og 10. Kommuner og fylkeskommuner har en foreldelsesfrist tilsvarende fristen for neste periode, mens andre må sende krav innen fristen for sjette periode påfølgende år. Foreldelse avbrytes kun ved innlevering av skattemelding. Endring til gunst kan ikke skje etter utløpet av fristene i merverdiavgiftskompensasjonsloven.
Per i dag er det ikke mulig å endre til gunst for den kompensasjonsberettigede etter utløpet av fristene. Dette har skapt utfordringer for mange kompensasjonsberettigede, for eksempel kommuner, da de s trenge formkravene og korte tidsfristene har gjort det vanskelig å sende inn kompensasjonskrav i tide. Dette har resultert i at mange kompensasjonsberettigede har gått glipp av kompensasjon de har krav på. Den foreslåtte utvidelsen av fristen er derfor svært etterlengtet og forventes å gi de kompensasjonsberettigede bedre muligheter til å sikre at de får den kompensasjonen de har krav på.
Kort om forslag til endringer i høringsnotatet til Finansdepartementet
I det følgende vil vi kort gjøre rede for forslagene i høringsnotatet til Finansdepartementet:
1. Utvidet leveringsfrist for skattemelding for merverdiavgiftskompensasjon
Finansdepartementet har i sitt høringsnotat foreslått å utvide fristen for levering av skattemelding for kompensasjonsberettigede til tre år etter utløpet av skattleggingsperioden. Skattemeldingen kan tidligst leveres når skattleggingsperioden er utløpt. Dette vil resultere til at kompensasjonsberettigede får bedre tid til å sikre at skattemeldingen inneholder riktige opplysninger og at ingen opplysninger blir utelatt. I tilfeller der justeringsplikt ved omdisponering av bygg eller anlegg fører til negativ kompensasjonsmelding, må beløpet innbetales for en skattleggingsperiode. Derfor har departementet foreslått at dagens leveringsfrister for slike tilfeller beholdes.
2. Innføring av egenendringsadgang for kompensasjonsberettigede
Etter forslaget til Finansdepartementet skal kompensasjonsberettigede få adgang til å endre tidligere leverte skattemeldinger innen tre år etter skatteleggingsperiodens utløp. Dette innebærer for de kompensasjonsberettigede at krav som er levert etter utløpet av leveringsfristen for skattemelding, skal betraktes som en anmodning om endring. Egenendringsadgangen vil medføre til redusert ressursbruk for både kompensasjonsberettigede og skatte- og avgiftsmyndighetene og forenkle administrasjonsprosessen i det offentlige.
3. Utvidet frist for endring av fastsetting til gunst for kompensasjonsberettigede
Hovedregelen er at skatte- og avgiftsmyndighetene kan treffe endringsvedtak hvis de finner at fastsatt kompensasjon er uriktig. Forslaget til departementet åpner for at skatte- og avgiftsmyndighetene kan endre fastsettinger av kompensasjons til gunst for kompensasjonsberettigede i fem år etter skatteleggingsperiodens utløp. Endringsadgangen gjelder både der den kompensasjonsberettigede har levert skattemelding for den aktuelle skattleggingsperioden, og der det ikke er levert skattemelding for kompensasjon innen fristen.
I dag kan enkelte kompensasjonsberettigede fremme krav for et helt kalenderår i skattemeldingen for sjette periode. Denne adgangen foreslås opphevet av departementet. Med de foreslåtte endringene skal krav om kompensasjon leveres for hver enkelt skatteleggingsperiode.
4. Revisorbekreftelse
Finansdepartementet foreslår at grunnlaget for kompensasjonskrav fortsatt må attesteres av registrert eller statsautorisert revisor. Dette skal også gjelde ved egenendring og anmodning om endring, uavhengig av om kravet økes eller reduseres.
5. Endring i reglene om forfall og renter
Finansdepartementet foreslår at alminnelige regler om forfall og renter i skattebetalingsloven også skal gjelde for merverdiavgiftskompensasjon. Tilgodebeløp skal utbetales innen tre uker etter vedtak. Ved tilbakebetaling forfaller beløpet tre uker etter mottatt endringsmelding, og renter beregnes fra utbetalingstidspunktet. Ved kontroll regnes skattemeldingen som mottatt når beløpet er godkjent for utbetaling.
6. Unntak fra tilleggsskatt ved egenendring
Ved egenendring som korrigerer tidligere feil, foreslår departementet at tilleggsskatt ikke skal ilegges. Dette skal gjøre det enklere for kompensasjonsberettigede å rette opp tidligere feil uten risiko for straff.
Hva tenker vi om forslaget til Finansdepartementet?
De foreslåtte endringene i fristene for krav om merverdiavgiftskompensasjon representerer et betydelig skritt mot økt fleksibilitet, rettferdighet og effektivitet. Utvidelsen av leveringsfrister, innføring av egenendring og tilpasning av regelverket knyttet til merverdiavgiftskompensasjon til skatteforvaltningsloven gjør kompensasjonsordningen mer hensiktsmessig både for de berettigede og for skatte- og avgiftsmyndighetene.
Som Finansdepartementet påpeker selv, vil en slik systemtilpasning gi lavere driftskostnader og økt effektivitet på lang sikt. Videre er vi enig med Revisorforeningen som har fremhevet at dagens korte frister har vært urimelig å vanskelig å overholde for mange kommuner.