Finansdepartementet vil avvikle dagens regler om frivillig retting. Gjeldende ordning åpner for at privatpersoner eller selskaper med uoppgitte inntekts- avgifts-, eller formuesforhold fra tidligere år, kan be om å rette opplysninger som er gitt i innleverte skattemeldinger uten at det medfører tilleggsskatt og straff. Rettingen kan skje for opplysninger gitt inntil ti år tilbake i tid.
Nå skal dette begrenses til tre år og ikke omfatte alle tilfeller av manglende opplysninger.
Dagens regelverk
Etter dagens regelverk kan skattyter endre opplysninger tre år tilbake i tid ved egenretting av skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 9-4. Regelverket gjelder både for skatt og merverdiavgift.
Videre kan skattyter frivillig rette tidligere opplysninger ti år tilbake tid etter skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d og unngå tilleggsskatt og straff.
Egenretting etter skatteforvaltningsloven § 9-4 medfører nødvendigvis ikke at forholdet omfattes av reglene om «frivillig retting». Det er ikke automatikk i at endring av tidligere års fastsettinger, som følge av henvendelsen fra skattepliktige, medfører frafall av tilleggsskatt.
Med frivillig retting kan den skattepliktige slippe tilleggsskatt og straff for å ha oppgitt uriktige eller ufullstendig opplysninger om formue og inntekt. Ordningen forutsetter at retting er frivillig i form av at opplysningene ikke må være en følge av kontrolltiltak fra skattemyndighetene.
Ordningen om frivillig retting ble innført allerede på 1950-tallet. Ordningen er begrunnet i samfunnets interesse i korrekt skattefastsetting, og har sikret at skattemyndighetene har fått opplysninger som de kanskje ikke ellers ville fått.
Finansdepartementets hovedbegrunnelse for avvikling av dagens regler
Ifølge Finansdepartementet har behovet for frivillig retting endret seg. Internasjonale samarbeidsavtaler, tredjeparters opplysningsplikt og digitalisering av samfunnet har gjort at skattemyndighetene i dag har en helt annen tilgang på opplysninger om den skattepliktiges inntekter og formue.
I tillegg fremheves det at gruppen av skattepliktige som benytter seg av ordningen har endret seg. Opprinnelig var det tenkt at ordningen skulle benyttes i saker som gjaldt skattepliktige med betydelig formue og inntekt. Praksis i dag viser imidlertid at en betydelig andel av de som i dag ber om frivillig retting, er skattepliktige som har flyttet til Norge og ikke var klar over globalskatteplikten. De som får frivillig retting, er dermed ikke lenger de mest alvorlige tilfellene av skatteunndragelsene.
På merverdiavgiftsområdet er det mange næringsdrivende som har misforstått kompliserte regler om fritatt og unntatt omsetning, og oppdager dette selv og ønsker og rette forholdet. På merverdiavgiftsområdet vil ofte ikke skattemyndighetene motta detaljerte opplysninger da omsetningen uansett er oppgitt, bare på feil måte.
Fra ti til tre års rettingsadgang
Finansdepartementet foreslår å skrote gjeldende ordning med frivillig retting. Departementet ønsker å endre reglene slik at unntaket for tilleggsskatt skal følge reglene om egenretting etter skatteforvaltningsloven § 9-4. Det innebærer at det i utgangspunktet ikke skal ilegges tilleggsskatt når den skattepliktige selv endrer sin tidligere fastsetting.
Dagens regler om frivillig retting gir skattekontoret muligheten til å endre fastsettinger inntil 10 år tilbake i tid. Finansdepartementet foreslår å begrense adgangen til frivillig retting til tre år tilbake i tid, regnet fra leveringsfristen for skattemeldingen for det aktuelle inntektsåret.
Departementet mener at tre år er tilstrekkelig med tid for lojale skattepliktige å oppdage og rette feil de har gjort. Departementet fremhever likevel at det ikke kan utelukkes at endringene kan føre til at skattepliktige unnlater å egenendre dersom det knytter seg til forhold som ligger lengere tilbake i tid enn tre år.
Grov uaktsomhet eller forsett – aldri mulig å rette
Etter forslaget er det et tilleggsvilkår at opplysningssvikten ikke oppfyller vilkårene for skjerpet tilleggsskatt. Dersom opplysningssvikten er forsettlig eller grov uaktsom, vil man heller ikke i egenrettingsperioden kunne unngå tilleggsskatt.
Endringene skal gjelde alle skattearter som omfattes av egenendringsadgangen, herunder også tilsvarende regler i merverdi- og tollavgiftsloven.
BDO mener
Frivillig retting er en etablert og viktig ordning som sikrer skatteinntekter og gir et «incentiv for skattepliktige til å komme med opplysninger til skattemyndighetene slik at de kan få ordnet opp i sine skatteforpliktelser».
Sitatet er hentet fra Skatteetatens siste versjon av Skatteforvaltningshåndboken og viser at Skatteetaten mener instituttet, slik det gjelder i dag, er riktig og viktig.
Den foreslåtte endringen av perioden for frivillig retting fra ti til tre år fremstår lite utredet og argumentene er ikke overbevisende.
Det at skattemyndighetene har tilgang til mer informasjon bør ikke i seg selv redusere tidsperioden for når frivillig retting kan anvendes. Det viktigste bør være at angrende syndere kan bidra til økte skatteinntekter for staten så lenge dette gjøres frivillig.
Dette bør omfatte så mye skatteinntekter som mulig innenfor en lengst mulig periode.
Skattytere kan bli skremt
Det fremstår videre uheldig at dersom opplysningssvikten er grov uaktsom eller fortsettlig at tilleggsskatt aldri kan unnlates ved frivillig retting. Igjen bør det viktigste være at skatteinntekter innrapporteres, ikke skyldgraden bak unnlatt rapportering tidligere.
Ved å innføre et slikt skille, kan man også risikere at skattytere kan bli skremt fra å rapportere riktig fordi de ikke er sikre på hvordan skattemyndighetene vil vurdere skyldgraden.
Lettvint
Begrunnelsen for å likebehandle merverdiavgift, særavgift og toll med skatt synes videre å være lettvint behandlet og ikke særlig utredet. Hensynet til forenkling for Skatteetaten og lik lovtekst synes å ha vært styrende. Vi legger til grunn at dette må begrunnes bedre da det kan ha stor betydning for avgifts- og tollpliktige.
Merverdiavgift har noen særtrekk i forhold til formues- og inntektsskatt. Den merverdiavgiftspliktige oppkrever merverdiavgift på vegne av staten. Dette er en ulønnet jobb med risiko for å gjøre feil som kan bli dyre.
Det er sluttforbrukeren av en vare- eller tjeneste som etter systemet skal ta den endelige kostnaden. Regelverket er svært komplisert med forskjellige mva-satser, samt fritak og unntak fra avgiftsplikt. Ofte vil en feil vurdering av avgiftsforholdene når en virksomhet starter opp, henge igjen i mange år.
Det er ikke sjelden vi i BDO Advokater bistår kunder med å rette feil som er gjort både tre og fem år tilbake i tid.
Viktig insentiv
Vi opplever at skatteytere som oppdager feil på dette området ønsker å rette opp etter seg. Nettopp den risikoen for tilleggsskatt som i dag ligger der gir den næringsdrivende et insentiv til å kontrollere og rette der det er behov. Med det nye forslaget vil ikke den næringsdrivende ha det samme insentivet til å rydde opp.
Underlig
Slik vi leser Finansdepartementets høringsnotat, synes det ikke som man i det hele tatt har sett hen til at merverdiavgift er noe ganske annet enn formues- og inntektsskatt.
Vi finner det svært underlig at Finansdepartementet til tross for at de ser at Skatteetatens informasjonstilgang ikke er den samme på merverdiavgift- og tollområdet, ikke evner å vurdere disse områdene mer inngående. Vi finner det også spesielt at det ikke er innhentet noen form for statistikk. Det er vår klare oppfatning at det særlig på merverdiavgiftsområdet skjer betydelige egenrettinger mer enn tre år tilbake. I disse tilfellene er det skattekontoret som fatter det faktiske vedtaket om å endre mva-meldingen, men i mange tilfeller er dette initiert av den næringsdrivende selv.
Villfarelse
Videre vil påpeke at det er påfallende at Finansdepartementet for inntekts- og formuesskatt drar linjene tilbake til regelverket som ble innført i 1950, men på merverdiavgiftsområdet lever de i den villfarelsen av at dette var noe som ble innført ved ny skatteforvaltningslov som kom i 2017. Skattedirektoratet utga tidligere Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift, det fremgikk her ettertrykkelig at tilleggsavgift normalt ikke skulle ilegges ved egenretting.
Vi tør også vise til NOU 1991:30 Forbedret merverdiavgiftslov, her var det redegjort for ordningen hvor det i praksis ikke ble ilagt tilleggsavgift i egenrettingstilfeller:
«Anvendelse av tilleggsavgift vil i de langt fleste tilfeller av denne art være i strid med den alminnelige rettsfølelse»
Det var altså i strid med den alminnelige rettsfølelsen tidligere, kanskje bør Finansdepartementet gjøre en litt grundigere jobb denne gangen.
Vi oppfordrer Finansdepartementet til å revurdere forslaget og videreføre gjeldende ordning med frivillig retting inntil videre.
Ikrafttredelse og høringsfrist
Høringsfristen er 9. januar 2025. Ikrafttredelse av reglene vil avgjøres etter høringen. Det presiseres at anmodninger om frivillig retting som er fremmet før ikrafttredelse, behandles etter gjeldende regelverk.
Se også:
BDO Advokater har skatte- og avgiftsrådgivning som en del av vår kjernekompetanse