Når vi snakker om ferie, er det viktig å skille på lovbestemt ferie og avtalefestet ferie. I tillegg må vi skille mellom feriedager og feriepenger, og i hvilke tilfeller feriepengene er trekkfrie og trekkpliktige. Det er også viktig å merke seg at både arbeidstaker og arbeidsgiver har plikter i forbindelse med avvikling av ferie.
Hva er forskjellen på lovfestet og avtalefestet ferie?
Hovedregelen er at ferieloven er ufravikelig. Det betyr at arbeidsgiver og arbeidstaker som hovedregel ikke kan gi arbeidstaker dårligere rettigheter til ferietid eller feriepenger enn det som står i loven. Den lovfestede ferien er regulert i ferieloven, og gir arbeidstaker rett på 25 virkedager ferie hvert ferieår. Med virkedager menes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. I praksis betyr dette at lovfestet rett til ferie er 4 uker + 1 dag. Arbeidsgivers og arbeidstakers adgang til å avtale avvikende ordninger for den lovfestede ferien er begrenset.
Avtalefestet ferie, eksempelvis der den ansatte har 30 virkedager (5 uker) som følge av arbeidsavtalen, reguleres derimot ikke av ferieloven. Regler for avtalefestet ferie bestemmes av tariffavtaler, eller virksomhetens interne bestemmelser. Lovfestet ferie kan for eksempel ikke utbetales i stedet for å avvikles. Det er mulig for den avtalefestede ferien, det vil si den delen som går utover lovfestet ferie.
Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret skal ha en ekstra uke ferie. Arbeidsgiver må sørge for at disse arbeidstakerne minimum får ferie i 25 virkedager, pluss en ekstraferie på 6 virkedager.
Kan ansatte nekte eller bli nektet å ta ferie?
Ferielovens formål er å verne om arbeidstakers rett til å ha helt fri fra arbeidet. Videre er hensikten med reglene om opptjening av feriepenger å sikre ansatte økonomisk, slik at de skal ha mulighet til å kunne ha fri. For vi må huske at ferie er fritid, og at fritid ikke er lønnet. Det vil si at feriepenger skal erstatte manglende lønn når ferie avvikles.
Hovedregelen er at den ansatte har rett og plikt til å avvikle full ferie i ferieåret, og arbeidsgiver er pliktig til å tilrettelegge for ferieavvikling. Ansatte som har startet i arbeidsforholdet i løpet av ferieåret har også rett til full feriefritid. Unntak gjelder dersom startdato for arbeidsforholdet er etter hovedferieperiden, det vil si etter 30. september. Da har den ansatte kun rett til å avvikle 6 virkedager (1 uke) ferie før utgangen av ferieåret.
Ansatte som ikke har opptjent feriepenger som dekker lønnsbortfallet, kan velge å ikke ta ferie. Eksempler på slike tilfeller er hvis du har en ansatt som har skiftet jobb og gått mye opp i lønn, eller den ansatte mangler feriepengeopptjening i Norge fordi de kommer rett fra skolebenken eller fra utlandet. I disse tilfellene er ikke ansatt tilstrekkelig økonomisk sikret og kan nekte ferie, helt eller delvis.
På dette punktet er det verdt å merke seg at regjeringen som følge av kritikk fra ESA og norske arbeidstakerorganisasjoner, ønsker å endre ferieloven slik at alle arbeidstakere minst får fire ukers betalt ferie første året i arbeidslivet. Regjeringen har foreløpig kun igangsatt et utredningsarbeid, så vi vet ikke enda hvordan lovendringen blir, eller når den blir vedtatt og iverksatt. Dette får altså ikke virkning for ferie i 2024.
Hva skjer med ferie hvis den ansatte er sykmeldt eller i foreldrepermisjon?
Etter ferieloven er ikke arbeidstaker forpliktet til å avvikle ferie når de har foreldrepermisjon eller de er 100 % sykmeldt. I slike tilfeller overføres ferien til påfølgende ferieår. Det er viktig å vite at ved delvis sykmelding har ikke arbeidstaker krav på å få ferien utsatt. Da skal ferien avvikles som om arbeidstakeren ikke var sykmeldt.
Hvem bestemmer ferietidspunkt og når må du varsle om ferie?
Utgangspunktet er at det er arbeidsgiver, i kraft av sin styringsrett, som bestemmer tidspunkt for ferie. Men ferieloven gir arbeidstaker visse rettigheter til i hvilke tidspunkt ferie skal avvikles. Ferien deles inn i hovedferie og restferie. Hovedferieperioden går fra 1. juni til 30. september og tilsvarer 18 virkedager (3 uker). Ansatte kan kreve at disse dagene gis samlet i hovedferieperioden. Restferien på 7 virkedager (1 uke + 1 dag) har den ansatte krav på å få avviklet sammenhengende i ferieåret.
Ansatte som begynner i virksomheten etter 15. august har ikke rett til å få ferien lagt til hovedferieperioden, men har likevel rett til å avvikle full ferie innen 31. desember. Unntak gjelder dersom hele eller deler av ferien allerede er avviklet,det betyr at feriedager som er tatt ut hos tidligere arbeidsgiver inneværende år går til fratrekk hos nåværende arbeidsgiver.
Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om når de får ferie tidligst mulig, og senest to måneder før ferien starter dersom det ikke er noe spesielt som hindrer dette.
«Senior-uken»
Ansatte over 60 år bestemmer selv når de skal ha sin ekstraferie, men de må varsle arbeidsgiver senest to uker før. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan fravike disse bestemmelsene ved tariffavtale og annen avtale mellom partene.
Kan arbeidsgiver endre fastsatt ferie?
Arbeidsgivers mulighet til å endre fastsatt ferietidspunkt uten at den ansatte samtykker, er veldig begrenset. Det kan bare gjøres der det er nødvendig å endre på grunn av uforutsette hendelser, og dersom avvikling av fastsatt ferie vil gi vesentlige driftsproblemer og det er umulig å skaffe vikar. Arbeidsgiver skal snakke med den ansatte om endringene, og den ansatte kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter på grunn av endringene.
Hva skjer med ferie som ikke er avviklet i ferieåret?
Regelverket sier at det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager (2 uker) ferie til neste år. Men alle feriedager som av ulike årsaker ikke har latt seg gjennomføre, skal overføres til neste år. Feriedager kan ikke slettes, og lovfestede feriedager kan ikke utbetales som lønn. Eventuell overføring av feriedager fordrer at begge parter godtar dette.
Les mer om overføring av ferie her.
Dersom ferie overføres til neste år, er det viktig at det er realistisk at den ansatte kan avvikle disse dagene i løpet av neste ferieår. Dette for å unngå at feriesaldoen til den enkelte vokser seg så stor at det på et tidspunkt ikke lenger vil være praktisk mulig å få avviklet alle feriedagene den ansatte har til gode. Her er det viktig å huske formålet med ferieloven, og at både arbeidstaker og arbeidsgiver har plikter å følge opp for avvikling av ferie i ferieåret.
Når kan ansatte kreve feriepenger utbetalt?
Ferieloven regulerer hvordan feriepengene skal utbetales og når. Arbeidstaker kan kreve utbetaling av opptjente feriepenger siste lønningsdag og senest 1 uke før ferien avvikles.
Formålet med feriepengene er å dekke lønnsbortfallet når ferien avvikles. Dette betyr at feriepengene skal utbetales etter hvert som disse dagene tas ut i feriefritid. Det vil i de fleste tilfeller bety en oppdelt utbetaling av feriepengene og krever mye administrasjon fra arbeidsgiver.
For å lette på denne jobben, er det innført en praksis som gir arbeidsgiver mulighet til å utbetale feriepengene i sin helhet i en bestemt måned, for eksempel i juni. Den ansatte vil da få utbetalt alle feriepengene en gang i året, uavhengig av når ferien faktisk avvikles.
Hvordan opptjenes feriepenger?
Etter ferieloven skal det beregnes 10,2% feriepenger av arbeidstakers feriepengegrunnlag ved lovfestet ferie. Feriepengesatsen er derimot 12% ved avtalefestet ferie. I begge tilfeller vil det for ansatte over 60 år være 2,3% tillegg i satsen for opptjening til «senior-uken».
Ferieloven bestemmer hvilke ytelser som skal inngå i feriepengegrunnlaget, men arbeidsgiver kan velge å gi den ansatte bedre ordninger og beregne feriepenger av ytelser som ikke omfattes av ferieloven.
Hvordan beregnes feriepenger?
Feriepenger skal beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt fra arbeidsgiver i løpet av opptjeningsåret.
Det betyr at lønn som ble utbetalt i 2023, er grunnlag for feriepengene som skal utbetales i 2024.
Med lønn menes kontante lønnsytelser, eksempelvis fastlønn, timelønn, overtid, bonus (unntak dersom det ikke er en arbeidsprestasjonsbasert bonus), provisjon og lignende. Med andre ord all lønn som er et resultat av arbeidsinnsats.
Det skal ikke beregnes feriepenger av utgiftsgodtgjørelser. Med utgiftsgodtgjørelser menes blant annet bilgodtgjørelse, diettgodtgjørelse og andre utbetalinger som dekker utgifter pådratt i forbindelse med jobb.
Det skal heller ikke beregnes feriepenger av naturalytelser. Med naturalytelser menes blant annet firmabil, forsikringer og elektronisk kommunikasjon.
Feriepenger utbetalt i 2023 er ikke en del av beregningsgrunnlaget for feriepenger i 2024. Heller ikke andel av nettoutbytte.
Hva betyr det at feriepenger er trekkfrie, men likevel skattepliktige?
Feriepenger anses som lønn og er derfor en skattepliktig ytelse. Det vil si at feriepengene inngår i det skattepliktige grunnlaget til den ansatte i det året de utbetales.
Men selv om feriepengene er skattepliktige, er de trekkfrie på utbetalingstidspunktet. Dette er fordi skattekort med tabelltrekk er beregnet slik at arbeidstaker betaler et høyere forskuddstrekk i 10,5 måneder gjennom inntektsåret, mot at feriepengene utbetales trekkfritt, og lønn før jul utbetales med kun halvt skattetrekk.
Fritaket fordrer at feriepengene utbetales i ferieåret. Det betyr at feriepenger opptjent i 2023, kan utbetales uten beregning av forskuddstrekk i 2024. Det vil videre si at i tilfeller der feriedager og feriepenger er overført til neste år, vil feriepenger som utbetales senere enn ferieåret være trekkpliktig på utbetalingstidspunktet. Tilsvarende gjelder når ansatte slutter og får utbetalt opptjente feriepenger i opptjeningsåret.
Et viktig unntak her er for ansatte med kildeskattekort. Da skal det trekkes kildeskatt av alle ytelser gjennom hele året. Det vil si at det trekkes skatt når feriepenger utbetales, samt ikke halv skatt i desember.
Kan jeg få utbetalt feriedagene mine når jeg slutter?
Dette er et vanlig spørsmål ved avslutning av arbeidsforhold, og svaret kommer an på hva som har skjedd i forkant av sluttdato. Direkte svar på spørsmålet er nei. Men det svaret kommer av at ferie er fritid, og at fritid ikke er lønnet.
Det du kan ha krav på å få utbetalt, er lønn som allerede er trukket i forbindelse med utbetaling av feriepenger i juni. Begrenset til ikke avviklede feriedager ved sluttdato.
Eksempel på dette vil være ansatt med sluttdato 31.08. som er trukket for 5 uker ferie ved utbetaling av feriepenger i juni. Når en ansatt slutter, er det kun avviklet 3 uker ferie. Det vil si at på sluttidspunktet har den ansatte vært på jobb i 2 uker som det ikke er utbetalt lønn for. Disse to ukene har ansatte rett på å få utbetalt.
Les også: