Det er hovedsakelig 10,7 prosent toll på import av klær og tekstiler til Norge. Hvis det deklareres feil tollverdi, kan dette derfor medføre etterberegning av toll med vanligvis 20 prosent tilleggsavgift. Det er derfor viktig å påse at tollverdien som deklareres har medtatt alle varerelaterte kostander for å unngå risiko ved en eventuell tollkontroll.
Mange importører og produksjonsbedrifter blir berørt av toll og særavgifter.
Tollverdi
Ved import av klær fra konsernselskap, vil det særlig være en risiko for at tollvesenet mener at felles kostnader for administrasjon, logistikk, IT og markedsføring skal være del av tollverdien. Det er viktig å gjennomgå kontrakter og kalkyler for tollverdien årlig for å påse at importør tar høyde for varerelaterte kostnader som skal inngå i tollverdien. Ved for lav tollverdi, vil det være risiko for etterberegning av toll som hovedsakelig er 10,7 prosent med tillegg og renter.
Det vil også være risiko for feil bruk av opprinnelsesdokumentasjon som danner grunnlag for eventuell tollreduksjon.
Her er noen eksempler på tollkontroller av tekstil/klesimportører som har medført tilleggsberegninger av toll og straffetillegg.
- Norske importører som importerer klær fra nærstående selskaper, må ha kalkyle for salgsprisen som danner grunnlaget for tolldeklareringen som viser at prisen ikke er påvirket av at selskapene er nærstående. Årlig kalkyle må utarbeides som dokumenterer hvilke kostnader som inngår i salgsprisen i samsvar med bestemmelsene om tollverdi som kan fremvises ved en eventuell kontroll. Kontroller har medført at kles- og tekstilimportører har blitt etterberegnet for felles kostnader i service-/administrasjonsavtaler. Det er ofte vanskelig å skille ut og dokumentere de kostnadene som er varerelaterte i slike avtaler og etterberegningene vil dermed omfatte mer enn det som kunne vært medtatt hvis avtalene hadde tatt hensyn til dette ved utarbeidelsen.
- En stor klesimportør ble etterberegnet millionbeløp for import av klær fra morselskapet i et EU-land på grunn av for lav deklarert tollverdi. Morselskapet fakturerte månedlig sitt datterselskap for administrasjon, logistikk, IT og felles markedsføring som tollvesenet mente skulle være del av tollverdien. Det er viktig å gjennomgå samarbeidsavtaler årlig med henhold til om deler av fakturerte kostnader skal inngå i deklarert tollverdi og at de har rutiner for kalkylen for tollverdi som tar hensyn til årlige endringer. BDO bistår flere selskap med årlig gjennomgang og utarbeidelse av kalkyle.
- Utenlandsk kunde som har nettbutikk og er registrert i Voec-ordningen til Skatteetaten har for en periode rapportert og betalt innenlands mva til Skatteetaten i Voec-ordningen og sendt faktura til de norske kundene inkludert innenlands mva. Samtidig har vareforsendelsene blitt tolldeklarert til kundene der nettbutikken har betalt import-mva på vegne av kundene til tollvesenet via sin speditør. Nettbutikken har dermed betalt «dobbel» mva for varene, både import-mva til tollvesenet og innenlands mva via Voec til Skatteetaten. Privatkundene har ikke fradragsrett for mva og får dermed en ekstra mva-kostnad. Vanskelig å dokumentere i etterkant for å korrigere mva-oppgjøret.
Muligheter for tollreduksjon
Import av klær til Norge har ordinær tollsats på 10,7 prosent, men ved import fra en rekke land kan den reduseres til 0 ved korrekt opprinnelsesdokumentasjon. Mange importører av klær betaler for mye i toll på grunn av manglende opprinnelsesdokumentasjon fra sin utenlandske leverandør.
Norge har frihandelsavtaler med mange land - EØS/EU, utviklingsland med flere. Korrekt opprinnelsesdokumentasjon utstedt av klesleverandørene kan derfor medføre redusert toll helt ned til 0 avhengig av hva slags type klær/tekstiler og om tarifferingsnummeret for klærne er omfattet i frihandelsavtalen med produksjons-/opprinnelseslandet. Det er derfor viktig å ha rutiner for å kontrollere om tollsatsen for klærne og tekstilene som importeres kan reduseres.
Voec-forenkling for å unngå toll ved forsendelser under 3000 NOK
Utenlandske leverandører som selger varer med verdi under 3000 kr til norske forbrukere, kan via Voec-registrere seg hos Skatteetaten og enklere rapportere merverdiavgift. Utenlandske leverandører unngår da å registrere seg i Norge med en egen filial. I tillegg slipper de toll på import av klær som ofte utgjør 10,7 prosent i ordinær toll og unngår også deklareringskostnader.
I sommer besluttet Borgarting lagmannsrett at Skatteetaten ikke kan nekte den svenske nettbutikken Boozt å bli registrert i den forenklede Voc ordningen. Boozt vant også saken i fjor høst i Tingretten.
Saken vil ikke bli tatt opp av Høyesterett og denne saken er derfor rettskraftig.
Lagmannsrettens vurdering er derfor viktig å sette seg inn i hvis du har planer om å importere og selge klær i Voec-ordningen.
Lagmannsretten uttalte at:
«Det bør legges mer vekt på hvordan virksomheten er organisert og drevet og hvor mye av denne som skjer i Norge»
Lagmannsretten vektla i sin dom at Boozt driver en global netthandelsvirksomhet med salg til en rekke land, at de ikke har ansatte i Norge og at salg til Norge utgjør mindre enn 15 prosent av den totale omsetningen.
Videre vektla Lagmannsretten at det fremgår av nettsider og avtalevilkår at handel skjer med et svensk selskap og at markedsføringen er global. Det er av mindre betydning at rettslig leveringssted er i Norge og at det henvises til norsk forbrukerlovgivning og priser i NOK.
Skatteetatens vurderinger i forbindelse med om et utenlandsk selskap eller nettbutikk er for sterkt knyttet til Norge, og om de dermed anses at de har virksomhet og omsetning i Norge er skjønnsmessig.
Det er derfor viktig at utenlandske leverandører og nettbutikker foretar en grundig gjennomgang av hvordan de innretter virksomheten sin til norske kunder før de registrerer seg i Skatteetatens Voec-system. Viktig også å ha gode rutiner for Voec-forsendelsene for å unngå at de også kan risikere å tolldeklareres med «dobbel» mva-betaling som konsekvens.
Vi påpeker her at Skatteetaten nok ikke er veldig fornøyd med å tape saken, slik at det kan ikke utelukkes regelendringer på området. Norske næringsdrivende har tatt til orde for at det er urettferdig at de må betale toll når de importerer klær fra utlandet, mens utenlandske nettbutikker slipper dette for forsendelser til kunde med verdi under kr 3000.
Nuf - norsk avdeling av utenlandsk foretak
Hvis det utenlandske selskapet er for sterkt knyttet til Norge og anses som at de har virksomhet og omsetning i Norge, må det utenlandske selskapet registrere seg i Norge med for eksempel et Nuf (Norskregistrert Utenlandsk Foretak).
Avdelingen i Norge er underlagt det utenlandske foretaket, og det er det utenlandske foretaket som er ansvarlig for virksomheten i den norske avdelingen. Avdelingen i Norge må følge norske regler. Nuf må registrere seg i Brønnøysundregistrene med eget organisasjonsnummer og registrere seg for merverdiavgift når omsetningen i Norge overstiger NOK 50.000 og levere terminvise mva-oppgaver til Skatteetaten.
Et Nuf må fortolle varene sine med eksportdeklarasjon ut av avsenderlandet og med en importdeklarasjon inn til Norge og får dermed ikke fordelene som nettbutikker som er registrert i Voec har.
Ved import til Nuf, vil det være salgsprisen til kunder i Norge eksklusiv mva som ofte vil være grunnlaget for tollberegningen for import av klær, men for noen forsendelsesmåter vil det være mulig å tolldeklarere kostprisen for klærne fra leverandør med tillegg for frakt som grunnlaget for tollberegningen.
Konsekvensen av å organisere vareomsetningen på bestemte måter kan medføre høyere toll kostnader.
Konklusjon
Hvis du importerer klær fra morselskap, anbefaler vi gjennomgang av serviceavtaler for å påse at tollverdien som deklareres ved import er i samsvar med gjeldende regelverk og at felles kostnader som skal inngå i tollverdien er medtatt.
Da ordinær tollsats på import av klær i hovedsak er 10,7 prosent, er det viktig å undersøke om leverandører kan utstede opprinnelsesdokumentasjon jf Norges frihandelsavtaler som vil medføre reduksjon av toll helt ned til 0.
For import av klær til Nuf, anbefaler vi å se på mulighetene for å kunne importere klærne med utgangspunkt i kostprisen istedenfor salgsprisen til kunder i Norge for eventuelt redusere tollkostnadene.