EU-kommisjonen lanserte sommeren 2021 den omdiskuterte "Fit for 55"-pakken. Den inneholder en rekke regelverk som skal sikre at utslippene av klimagasser reduseres med 55 prosent fra 1990 til 2030. Gjennom EØS-avtalen og Norges tilknytning til EUs klimamål vil flere av lovforslagene også ha følger for norsk næringsliv.
De fleste av lovforslagene lagt frem i Fit-for-55 er en operasjonalisering av EUs vekststrategi Green Deal, og skal sørge for at EUs interne klima- og energipolitikk bidrar til å realisere målet om 55% utslippskutt innen 2030, og klimanøytralitet i 2050. Det er særlig to regelverk i pakken som vil påvirke norsk industri.
- Revidering av kvotehandelssystemet (EU ETS)
- Innføring av klimatoll (CBAM, Carbon Border Adjustment Mechanism)
Revidert og utvidet kvotehandelsystem
I forslaget om revidering av kvotehandelssystemet, inkluderer dette både endringer av eksisterende kvotesystem og utvidelse slik at det gjelder flere sektorer. Sektorene som i dag er dekket av EUs kvotemarked blir nødt til å kutte ytterligere i utslippene, fra 44 % i dag til 61 % innen 2030, og EU-kommisjonen ønsker å redusere den totale mengden kvoter som er tilgjengelig hvert år.
Norge vil som en del av kvotehandelssystemet bli påvirket, blant annet aluminium, luftfart og fjernvarme berøres. Parallelt med at frikvotene til industrien trappes ned, skal en klimatoll innføres.
Innføring av klimatoll for å forhindre karbonlekkasjer
Karbonlekkasje betyr at det er en risiko for at høye avgifter i Europa gjør at produksjonen flytter seg til lavkostland med mindre regelverk mot forurensing. For å forhindre dette har EU lagt frem et lovforslag om å innføre en klimatoll. Klimatoll er foreløpig foreslått innført på sement, kraft, gjødsel, stål og aluminium. Med andre ord vil det koste å importere disse produktene fra land med svakere klimareguleringer enn EU. En klimatoll har anledning til å legge en kostnad på import som ikke har en kostnad i dag, og kan da sidestille kostnaden med produksjon som skjer i Europa.
Dette er blant annet innført slik at det ikke er lønnsomt for produksjonsbedrifter å flytte utenfor Europas grenser.
Dette betyr det for norsk næringsliv
Karbontollen, som er foreslått at skal innføres gradvis fra og med 2026, har store implikasjoner med globale ringvirkninger. Den er positiv i den forstand at det kan gi andre land utenfor Europa insentiver til å innføre tilsvarende CO2-prisingssystemer. Utformingen og detaljene i implementeringen av tollen i det norske lovverket vil være viktige slik at norsk industri ikke skal bli negativt påvirket, men per i dag er vår innenlands industri i stor grad velsignet med lave utslipp. Klimatollen vil kunne bidrar til at vi kan rense, heller enn å legge ned, industrien. For næringslivet i Norge betyr pakken i sin helhet at mange virksomheter må justere sine langsiktige strategier, revurdere investeringsplaner og bruk av råvarer, rydde opp i forsyningskjeder, og ikke minst være åpne om hvordan de gjør det. Disse strategiene vil være særlig relevant for næringslivet:
Dette betyr konsekvenser for de som ikke er tilpassingsdyktige, samtidig som det byr på store muligheter for de som ser potensialet i mer bærekraftig drift. Her gir vi deg råd for å komme i gang med å gjøre din virksomhet sirkulær.