EU-kommisjonen la denne uken frem det mye omtalte omnibus-forslaget, som tar for seg endringer i CSRD og andre bærekraftsregelverk fra EU. Forslaget innebærer vesentlige endringer og lettelser. I denne artikkelen oppsummerer vi de viktigste forslagene til endringer i CSRD og EU-taksonomien.
Forslaget til endringer er en del av en større pakke fra EU hvor formålet er å redusere den administrative byrden og øke konkurransekraften. Gjennom forslaget håper EU at rapporteringskravene blir enklere å gjennomføre, mer proporsjonale og samtidig opprettholder fokuset på bærekraft og miljø.
Foreløpig vet vi ikke hva som blir det endelige utfallet av foreslåtte endringer, og forslagene skal behandles av relevante organer i EU. Direktivendringer må også implementeres i norsk rett før de får virkning.
- Gå ikke glipp av vårt direktesendte webinar om forslaget onsdag 5. mars kl 11.30
Foreslåtte endringer i CSRD og attestasjonsplikten
Omnibus-forslagene bringer flere viktige endringer til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD):
- Utsettelse av rapporteringsplikt: For foretak som etter gjeldende rapporteringsregler får rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025 eller 2026, foreslås det å gi en utsettelse på to år. Dette innebærer at foretak med rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025 får utsettelse til 2027, med rapportering i 2028, og foretak med rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026 får utsettelse til 2028, med rapportering i 2029.
- Færre foretak får rapporteringsplikt: Forslaget innebærer at kun store foretak med mer enn 1000 gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret får rapporteringsplikt. Det er ikke foreslått endringer i terskelverdiene for store foretak, men det er satt tilleggskrav om antall ansatte på mer enn 1000, for å få plikt til bærekraftsrapportering. Det er anslått at antall foretak i EU med rapporteringsplikt vil reduseres med rundt 80 %. Dette innebærer at flere foretak som har rapporteringsplikt etter gjeldende regler ikke lenger får rapporteringsplikt. En del foretak som i første omgang får utsatt rapporteringsplikt, kan etter dette forslaget slippe rapporteringsplikt helt, herunder børsnoterte SMB-er.
- Dobbel vesentlighet: Det vil fortsatt være krav til å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for foretak med rapporteringsplikt.
- Frivillig rapportering for mindre foretak: For foretak som ikke lenger omfattes av CSRD (mindre enn 1000 ansatte), vil Kommisjonen vedta en frivillig rapporteringsstandard basert på standarden for små og mellomstore bedrifter (VSME) utviklet av EFRAG. Den vil etter hvert vedtas som en delegert rettsakt, men i påvente av denne prosessen vil den først bli vedtatt som en anbefaling.
- Begrensninger i hvilke opplysninger rapporteringspliktige kan kreve fra aktører i verdikjeden: Rapporteringspliktige foretak skal ikke kunne kreve flere opplysninger enn det som vil fremgå av en rapportering i henhold til VSME, fra foretak med færre enn 1000 ansatte.
- Forenkling av ESRS: Kommisjonen vil revidere de europeiske bærekraftsrapporteringstandardene (ESRS) for å redusere antall datapunkter, klargjøre utydelige bestemmelser og forbedre konsistensen med annen lovgivning. Kommisjonen trekker særlig frem disse målsettingene:
- i. Fjerne opplysningskrav som er vurdert som minst relevant for brukerne
- ii. Prioritere kvantitative datapunkter
- iii. Tydeligere skille mellom obligatoriske og frivillige datapunkter
- Sektorspesifikke standarder blir likevel ikke utarbeidet: Forslaget fjerner adgangen til å vedta sektorspesifikke standarder.
- Standarder for bærekraftsrapportering for noterte små og mellomstore foretak (LSME) utgår: Denne utgår som følge av at små og mellomstore noterte foretak ikke får rapporteringsplikt
- Attestasjon: Forslaget legger opp til at bærekraftsrapporten fortsatt skal attesteres med moderat sikkerhet. Planen om overgang til attestasjon med betryggende sikkerhet utgår.
Foreslåtte endringer i EU-taksonomien
Omnibus-forslagene inkluderer også endringer i EU-taksonomien:
- Færre foretak får plikt til taksonomirapportering: For foretak som har plikt til å rapportere i henhold til CSRD, men som har en netto omsetning på inntil 450 millioner euro, blir taksonomirapportering frivillig. Foretak i denne gruppen som frivillig velger å rapportere, gis anledning til å benytte forenklede regler.
- Forenkling av rapporteringsmaler: For foretak som fortsatt har plikt til å rapportere, foreslås det forenkling av rapporteringsmalene, noe som fører til en reduksjon av datapunkter med nesten 70 %. Det er blant annet foreslått at tabellene for omsetning, CapEx og OpEx slås sammen til én tabell.
- Unntak for økonomiske aktiviteter som ikke er finansielt vesentlige: Foretak vil være unntatt fra å vurdere taksonomiforenlig og taksonomiomfattede økonomiske aktiviteter som ikke er finansielt vesentlige for deres virksomhet.
- i. Det er foreslått å innføre vesentlighetsgrense på 10 %. Foretak kan da fokusere på å vurdere eligiblity og alignment for de aktivitetene som utgjør en betydelig del av foretakets omsetning, CapEx og OpEx.
- ii. Dersom foretakets taksonomiomfattede omsetning utgjør mindre enn 25 % av total omsetning foreslås det å unnlate plikt til rapportering på OpEx
- Forenkling av "Do no Significant Harm"-kriteriene: Kommisjonen foreslår to alternativer for å forenkle de mest komplekse "Do No Significant Harm"-kriteriene for forebygging av forurensning og kontroll knyttet til bruk og innhold av kjemikalier.
- Endringer i nøkkelindikatorer for finansinstitusjoner: Forslaget inkluderer endringer i de viktigste nøkkelindikatorene for finansinstitusjoner, spesielt den grønne brøken (GAR), for å unngå at andre foretak enn store foretak med over 1000 ansatte, indirekte blir underlagt strenge taksonomikriterier i deres tilgang til bærekraftig finansiering.
Du kan lese mer om forslagene her: