EU-direktivet om varsling (Directive (EU) 2019/1937) ble vedtatt i oktober 2019 og hadde frist for implementering i EUs medlemsland 17. desember 2023. Direktivet omhandler vern av personer som varsler om brudd på deler av EU-retten, med formål om å blant annet fastsette en felles minimumsstandard for beskyttelse av varslere, samt for etablering av varslingskanaler og for håndtering av varsler. Et sentralt element i direktivet er kravet om å etablere en nasjonal varslingsordning. Direktivet angir en minimumsstandard og medlemsland står fritt til å implementere strengere krav.
Hvordan er varsling lovfestet i Norge?
I Norge regulerer arbeidsmiljøloven arbeidstakers rett til å varsle. Retten til å varsle om kritikkverdige forhold og forbud mot gjengjeldelse ved varsling ble lovfestet i arbeidsmiljøloven i 2005. I 2017 ble loven utvidet til å «legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten». Siden da har personkretsen som har rett til å varsle om kritikkverdige forhold blitt utvidet.
Arbeidsmiljøloven dekker blant annet fremgangsmåte for varsling, krav til arbeidsgivers aktivitets- og omsorgsplikt ved varsling, forbud mot gjengjeldelse, og plikt til å utarbeide rutiner for varsling.
Gjennomføring av varslingsdirektivet i Danmark og Sverige
Varslingsdirektivet er gjennomført i Danmark ved Lov om beskyttelse af whistleblowere som trådte i kraft 17. desember 2021. Før dette var det ikke eget varslervern i dansk rett.
I Danmark omfatter varslingsloven et videre spekter av forhold enn de som er omfattet av EU-direktivet, blant annet overtredelser av øvrige deler av EU-retten, dansk rett og andre alvorlige forhold.
Det danske Datatilsynet ble nylig utpekt som myndigheten ansvarlig for varslingssaker i Danmark.
Sverige har siden 2017 hatt egen lov om varsling med særskilt varselvern for arbeidstakere som varslet om alvorlige forhold. Varslingsdirektivet er gjennomført i svensk rett ved Lag om skydd for personer som rapporterar om missforhållanden som trådte i kraft 17. desember 2021.
I Sverige omfatter varslingsloven flere forhold enn det direktivet krever, og personkretsen er noe utvidet. Krav til interne varslingskanaler og prosedyrer for håndtering av varsler følger i stor grad EU-direktivet.
I Sverige er det Arbetsmiljöverket som har det overordnede ansvar for varsling. I tillegg kan man varsle til 50 forskjellige myndigheter avhengig av typen forhold det varsles om.
Gjelder EU-direktivet om varsling for virksomheter i Norge?
Varslingsdirektivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. I Norge var direktivet på høring i 2022, men det er fremdeles ikke klart når, og hvordan direktivet blir gjennomført i norsk rett. Viktige momenter er blant annet om dagens regler om varsling i arbeidsmiljøloven vil bli en egen lov, og hvilken myndighet i Norge som skal ha det overordnede ansvaret for varslingssaker. Inntil videre er det fremdeles reglene om varsling i arbeidsmiljøloven kapittel 2A som gjelder for norske virksomheter.
Dersom EU-direktivet om varsling blir gjennomført i norsk rett, vil det kunne påvirke måten virksomheter arbeider med varsling. EU-direktivet angir en minimumsstandard og Norge vil stå fritt til å implementere strengere krav. Kravene i Direktivet gjelder for virksomheter med over 50 ansatte.
Fem ting du må være forberedt på dersom EU-direktivet gjennomføres i norsk rett:
- Dagens krav om skriftlige varslingsrutiner i arbeidsmiljøloven videreføres. I tillegg skal informasjon om fremgangsmåten ved varsling skal være tydelig og lett tilgjengelig.
- Personkretsen for varsling er vid, og vil gjelde for nåværende og tidligere ansatte, aksjeeiere, frivillige, trainees, ansatte hos leverandører/underleverandører mfl.
- Varslere skal få bekreftelse på mottatt varsel innen syv dager, og tilbakemelding i saken innen tre måneder fra varselet er mottatt.
- Vern mot gjengjeldelse vil gjelde for en bredere krets, blant annet tredjeparter som er tilknyttet varsleren, for eksempel kolleger eller slektninger, samt juridiske enheter som de varsleren eier, jobber for, eller på annen måte er tilknyttet i en arbeidsrelatert sammenheng.
- Juridiske enheter i privat sektor med over 250 ansatte må etablere egne varslingskanaler per enhet, med mindre noe annet følger av norsk rett.
Spørsmål om varsling, EU-direktivet eller om etterlevelse av gjeldende lovkrav?
Kontakt BDOs varslingstjenester. BDO etablerer og drifter varslingskanaler på vegne av virksomheter innen privat og offentlig sektor, i Norge og internasjonalt. Vi er en del av et globalt nettverk og kan bistå din virksomhet med etterlevelse av varslingsregelverket i alle jurisdiksjoner. Vi utarbeider varslingsrutiner og varslingsordninger i tråd med lovgivning og tilbyr rådgivning tilknyttet behandling, oppfølging og evt. gransking av det enkelte varsel. Vi arbeider med bevisstgjøring knyttet til temaet og faget varsling, blant annet workshops for ledere og e-læringskurs for alle ansatte.