Rentebegrensningsreglene i skatteloven regulerer rentefradrag for selskap i konsern og mellom nærstående parter utenfor konsern. Dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp, vil man kunne rammes av rentebegrensningsreglene.
Det kan derfor være hensiktsmessig å ta en gjennomgang av kapitalstrukturen for å vurdere eventuelle tilpasninger til reglene.
Generelt om rentebegrensningsreglene
Rentebegrensningsreglene innebærer at det som utgangspunkt ikke gis fradrag for netto rentekostnader ut over 25 % av en beregnet fradragsramme, omtalt som skattemessig EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization).
Rentekostnader som overstiger fradragsrammen avskjæres, men kan fremføres til fradrag påfølgende 10 år. Rentekostnader til fremføring kommer til fradrag før årets rentekostnader.
Avskjæring av rentefradrag foretas som nevnt bare dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp. For selskap i konsern er terskelbeløpet MNOK 25 og gjelder for den norske delen av konsernet. For selskap utenfor konsern er terskelbeløpet MNOK 5.
For selskap i konsern kan alle rentekostnader utover fradragsrammen avskjæres, det vil si renter av gjeld til nærstående i konsernet, gjeld til eksterne og gjeld til nærstående utenfor konsernet («konsernregelen»). For selskap som ikke er en del av et konsern, er det kun renter av gjeld til nærstående utover fradragsrammen som kan avskjæres. Renter av gjeld til eksterne långivere avskjæres ikke («nærståenderegelen») for disse selskapene.
Det er viktig å være oppmerksom på at selskap i konsern som har netto rentekostnader under terskelverdien, eller selskap i konsern som påberoper seg unntaksregelen, allikevel kan få avskåret fradrag for renter til nærstående utenfor konsernet dersom terskelbeløpet for denne typen renter på MNOK 5 er overskredet.
I de tilfeller der et selskap i konsern ikke har netto rentekostnader over terskelbeløpet på MNOK 25, eller der selskap i konsern benytter seg av den balansebaserte unntaksregelen, må man være klar over at interne renteinntekter fra norsk del av konsernet trekkes ut ved vurdering av terskelbeløpet på MNOK 5 der selskaper har rentekostnader til nærstående utenfor konsernet.
For en mer utfyllende gjennomgang knyttet til rentebegrensningsreglene se vårt webinar om temaet.
Kapitalstrukturen – hva bør man tenke på
Som nevnt over, kommer rentebegrensningsregelen bare til anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger terskelbeløpet på henholdsvis MNOK 25 og MNOK 5.
Terskelbeløp
- Velge å ikke kreve fradrag for samtlige rentekostnader for å komme under terskelbeløpet. Både selskap i konsern og selskap utenfor konsern kan velge å ikke kreve fradrag for samtlige rentekostnader for å komme under terskelbeløpet. Dette kan det være hensiktsmessig å vurdere i de tilfeller der netto rentekostnader ligger rett over terskelbeløpet, eller der man ser at man ikke får utnyttet eventuelle avskårede rentekostnader til fremføring innen 10-års fristen.
- Velge å ikke kreve fradrag for hele eller deler av rentekostnadene dersom selskapet har underskudd til fremføring. Ved ikke å kreve fradrag for renter, vil underskuddet dermed bli utnyttet fullt ut. Ulempen vil være at fradragsretten for rentekostnadene går tapt, mens avskåret rentefradrag kan utnyttes.
- For de tilfeller der det kan være aktuelt - konvertering av gjeld til aksjekapital for å redusere aksjonærgjeld og rentekostnader.
- Oppkapitalisering for å styrke egenkapitalen, for eksempel ved kapitalforhøyelse slik at selskapet kan benytte denne egenkapitalen til å nedbetale gjeld og derav få reduserte rentekostnader.
- Vurdere plassering av gjeld i utenlandske enheter som et tiltak for å unngå overskridelse av terskelbeløpet, for eksempel ved «debt pushdown», utbytte fra utenlandsk datter som ikke gjøres opp eller som gjøres opp. Det må imidlertid undersøkes hvilke rentebegrensningsregler som gjelder i den respektive jurisdiksjon.
- Vurdere rentesats. Transaksjoner mellom nærstående parter skal grunnes på markedsmessige vilkår. For å kunne redusere rentekostnader, bør man ta en gjennomgang av rentesatsen som benyttes, og se om denne eventuelt kan reduseres. Dette kan være aktuelt i de tilfeller der renten er satt for høyt i forhold til markedsmessig rente.
Unntaksregelen
Dersom et selskap i konsern har netto rentekostnader over terskelbeløpet, og selskapets netto rentekostnader overstiger fradragsrammen, bør selskapet sjekke om den balansebaserte unntaksregelen kan påberopes.
Unntaksregelen innebærer at selskapet unngår renteavskjæring dersom selskapet kan dokumentere at egenkapitalandelen i selskapet, eller egenkapitalandelen i norsk del av konsernet, tillagt to prosentenheter, er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Dette innebærer at unntaksregelen alltid vil komme til anvendelse for selskap i helnorske konsern.
Dersom et konsern har utenlandske enheter av liten eller ingen betydning, vil det kunne være hensiktsmessig å vurdere sletting av disse, for å kunne bli et helnorsk konsern.
Dersom selskapet skal kunne påberope seg unntaksregelen, er det avhengig av at selskapet selv, eller norsk del av konsernet, har en lik eller høyere egenkapitalandel sammenlignet med det globale konsernet. Man må derfor passe på at all gjeld i konsernet ikke plasseres i Norge, men at det eventuelt gjøres en fordeling slik at differansen i egenkapitalen ikke blir for stor mellom norsk del av konsernet og det globale konsernet.
Et alternativ for å redusere gjeld er å konvertere gjeld til aksjekapital. En annen mulighet er at aksjonærene skyter inn egenkapital i selskapet, slik at selskapet kan benytte denne egenkapitalen til å nedbetale gjeld, eller eventuelt utstede nye aksjer ved emisjon.
Rentefradragsrammen
Som nevnt, er det den delen av netto rentekostnader som overstiger 25 % av skattemessig EBIDTA som i utgangspunktet ikke kan fradragsføres i det aktuelle inntektsåret.
Utgangspunkt for beregningsgrunnlaget er selskapets alminnelige inntekt. Beregningsgrunnlaget kan derfor variere fra år til år. Ett år kan det for eksempel foreligge ekstraordinære inntekter eller store fradragsberettigede tap. Begge deler vil kunne ha stor innvirkning på selskapets skattemessige EBITDA og derigjennom fradragsretten for rentekostnader.
For alle selskap som er omfattet av rentebegrensningsreglene, gitt at terskelbeløpene er overskredet, så er fradragsrammen den samme, det vil si både for selskap i konsern og selskap utenfor konsern.
Dersom netto rentekostnader overstiger fradragsrammen, og hvor unntaksregel ikke kan påberopes, kan det det være greit å være oppmerksom på følgende for å kunne øke fradragsrammen:
- For enkelte poster i skattemeldingen er det valgfrihet med tanke på periodisering av inntekter og kostnader. Dette gjelder blant annet for føringer på gevinst- tapskonto (min/maks 20 %), og fradrag for urealisert valutatap på langsiktige fordringer og gjeld. Valgadgangen må vurderes slik at føringene blir optimalisert i år hvor rentekostnadene tidfestes, eller innenfor fremføringsadgangen.
- Konsernbidrag med skattemessig effekt vil også kunne øke fradragsrammen. Her er det viktig å være klar over at konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen både på selskapsnivå og på nasjonalt nivå skal fratrekkes ved beregning av skattemessig EBITDA. Dette gjelder også for konsernbidrag mottatt indirekte, via mellomliggende selskaper, fra et selskap som benytter seg av unntaksregelen. Formålet er å motvirke at inntekter i selskaper som benytter unntaksregelen, eller som ikke er omfattet av rentebegrensningsregelen, bidrar til å øke fradragsrammen i selskaper som er omfattet av hovedregelen i rentebegrensningsregelen.
- Selskapets avskrivninger vil også kunne øke fradragsrammen da avskrivninger skal legges til beregningsgrunnlaget