Fagstillinger kan være en «uriaspost». Mange kan føle seg alene med ansvaret, og mangler et nettverk å diskutere utfordringer med. Mange har også fagansvaret som en bi-funksjon i tillegg til andre oppgaver i virksomheten. En fagmentorordning kan hjelpe den fagansvarlige til å mestre og eie sitt fagområde i større grad.
Fagansvarlige kan ofte mangle en samtalepartner som har erfaring fra samme organisatorisk nivå som seg selv for å diskutere hvordan man kan lede virksomheten ut ifra et fagperspektiv. Fagmentorordninger har til hensikt å bidra til kunnskaps- og erfaringsoverføring fra en erfaren rådgiver til den som er dialogpartner (den fagansvarlige).
Fagmentoren har som oppgave å bruke sine kunnskaper og ferdigheter til å støtte og veilede den fagansvarlige innenfor et fagområde i en bestemt tidsperiode. Mentorens rolle er først og fremst å være samtalepartner.
Mentoren skal støtte og utfordre dialogpartneren på ulike temaer, og gjennom sin rolle som veileder og diskusjonspartner både lytte og stille spørsmål. En god mentor har evnen til å lytte og få dialogpartner til å trekke sine egne konklusjoner.
Faste rammer og streite avtaler
Det er viktig å være klar over dialogpartnerens særskilte ansvar i mentorskapet. Det er viktig at han/hun klargjør sine forventninger til samarbeidet og utviklingsbehov, noe som vil være en rettesnor og veiledning for hva samtalene skal inneholde, og hvordan mentorskapet skal utvikles. Det er dialogpartnerens behov som legger grunnlag for diskusjonstema i samtalene.
Fortrolighet og taushet omkring tema som diskuteres er særskilt for at en slik mentorordning skal gi ønsket effekt.
Relasjon mellom mentor og dialogpartneren
Relasjonen i en fagmentorordning er helt avgjørende for å lykkes med ordningen. Er det dårlig kjemi mellom mentor og dialogpartner, er det bare å avslutte forholdet.
For å få dialogpartneren til å utforske egen kunnskap kan man iblant ha god effekt av det som kalles enkle eller komplekse speilinger. Dette et er en teknikk som stammer fra faget «Motiverende intervju» og brukes som for eksempel, og uten sammenligning for øvrig, i samtaler omkring røykeslutt. Teknikken kan benyttes når samtalen går litt i stå eller når man vil få frem underliggende faktorer.
En enkel speiling vil være at man gjentar et utsagn som dialogpartneren har sagt, i håp på å få dialogpartneren til å utbrodere mer.
Dialogpartner: «Jeg får ikke gjennomslag med mine forslag hos ledelsen.»
Mentor: «Du får ikke gjennomslag.»
Dialogpartner: «Nei, ofte sier de at det er på grunnlag av XXXXX.»
En kompleks speiling vil være at mentoren prøver å gi en forklaring på utsagnet til dialogpartneren uten egentlig ha grunnlag for dette. Og dermed få frem den virkelig underliggende årsaken til utsagnet.
Dialogpartner: «Jeg får ikke gjennomslag med mine forslag hos ledelsen»
Mentor: «Du får ikke gjennomslag for dine forslag fordi du ikke har tid til å lage et solid beslutningsgrunnlag?»
Dialogpartner: «Nei, det er mer på grunn av at jeg ikke får taletid til å fremlegge saken hos ledelsen.»
Fordel med fagmentorordninger
For dialogpartneren kan en fagmentorordning ha mange fordeler på et personlig plan, men virksomheten kan også ha stort utbytte av en slik ordning. Fagmentorordninger kan bidra til en positiv utvikling av kulturen og kompetanseutviklingen i virksomheten. Ordningen sender også et tydelig signal fra ledelsen om at man prioriterer de spesielle fagene og utviklingen hos sine ansatte. Med sterke faglige ansatte får man også en organisasjon som står bedre rustet til å møte fremtidens behov.
En fagmentorordning vil med andre ord være med å bidra til å møte de strategiske målsetninger til virksomheten.
Ønsker du å vite mer om BDOs mentorordninger kan du ta kontakt med Knut Brox, eller lese mer her.