Suppleringsskatteloven er basert på et langvarig internasjonalt samarbeid om endringer i det internasjonale rammeverket for beskatning av store, flernasjonale konserner.
Global minimumsbeskatning
Bakgrunnen for forslaget om suppleringsskatt er at globalisering og digitalisering har gitt nye utfordringer for landenes skattesystemer. Utviklingen har bidratt til å øke problemene knyttet til internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. For å løse disse utfordringene, kreves omforente globale løsninger. Målet har vært å innføre en global minimumsskattesats i alle landkonserner med multinasjonal virksomhet har inntekter fra.
Samarbeidet har foregått i Inclusive Framework, som er et internasjonalt samarbeidsorgan med over 140 medlemsland, i regi av OECD. I 2021 oppnådde man politisk enighet om en løsning som består av to deler, omtalt som pilarer. Pilar 2 i denne to-pilarløsningen handler om å sikre at store, flernasjonale konserner skattlegges med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land der de er etablert. Formålet er å beskytte skattegrunnlaget mot overskuddsflytting og motvirke skadelig skattekonkurranse internasjonalt.
Fra nyttår innførte alle EU-land, Storbritannia, Australia, Sør-Korea, Japan, Canada og Norge regler som skal bidra til å sikre en slik global minimumsbeskatning. EU beskriver den nye lovgivningen som banebrytende og en ny tidsalder for skattlegging av selskaper.
Hva går reglene om global minimumsbeskatning ut på?
Reglene for minimumsbeskatning har som formål å sikre at store konsern blir skattlagt med en effektiv skattesats på minst 15 prosent i alle land der de er etablert. Dersom konsernet blir beskattet med en lavere effektiv skattesats enn dette, vil reglene gi andre land rett til å beskatte den underbeskattede inntekten. Skattleggingen skjer ved at det beregnes en suppleringsskatt, som beregnes ut fra differansen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen.
Hovedregelen – omtalt som skatteinkluderingsregelen (Income Inclusion Rule (IIR))– innebærer at et morselskap blir skattepliktig for differansen mellom en effektiv skattesats på 15 prosent og den faktiske beskatningen beregnet for datterselskapene. I tillegg er det innført en regel om nasjonal suppleringsskatt (Qualified Domestic Minimum Top up Tax (QDMTT).
Den sekundære regelen – kalt skattefordelingsregelen (Undertaxed Profit Rule (UTPR)) – kommer til anvendelse hvis beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede konsernenheter ikke fanges opp av hovedregelen om skatteinkludering. Dette skal sikre minimumsbeskatning når verken øverste morselskap eller mellomliggende morselskap er skattepliktig for beregnet suppleringsskatt etter hovedregelen.
Det er bare skatteinkluderingsreglen og en nasjonal suppleringsskatt som er innført fra 2024. Skattefordelingsreglen foreslås innført fra 2025.
Hvilke selskaper er omfattet?
Det er fastsatt høye terskelbeløp i årlig omsetning som vilkår for å ilegge skatt i tråd med suppleringsskatteloven. Reglene omfatter enheter som inngår i et konsern med en årlig samlet inntekt på 750 millioner euro eller mer i minst to av de fire foregående regnskapsårene. Det er konsernets konsoliderte omsetning som er avgjørende.
Beløpsgrensen baseres altså på en fireårsperiode. Denne omfatter de fire forutgående regnskapsårene, og ikke det innværende regnskapsåret. Dette gjør at konsernene allerede ved inngangen til et nytt regnskapsår vil vite om de vil omfattes av suppleringsskattereglene.
Når slike konsern har selskap eller fast driftssted i en jurisdiksjon med en lavere effektiv skattesats enn 15 prosent, skal det beregnes suppleringsskatt.
Rapporteringsforpliktelser
Konsern som rammes av suppleringsskattereglene må utarbeide og levere en egen informasjonsmelding, med informasjon som er nødvendig for å beregne suppleringsskatt (Globe Information Return (GIR)). Det er i tillegg innført regler om en egen suppleringsskattemelding for konsernenheter (datterselskap/fast driftssted) som blir skattepliktig i Norge under den nasjonale suppleringsskatteregelen.
Fristen for levering av informasjonsmelding er satt til 15 måneder etter utløpet av regnskapsåret, men 18 måneder første gang konsernet er omfattet av reglene. Dermed blir første leveringsfrist for informasjonsmelding tidligst 30. juni 2026.
Det fremgår ikke nærmere om hva suppleringsskattemeldingen skal inneholde, annet enn at suppleringsskattemeldingen skal inneholde informasjon som ikke følger av GIR. Konsernenheter som blir berørt av regelverket for suppleringsskatt skal ikke rapportere skattepliktige beløp i ordinær skattemelding, men i ny skattemelding for suppleringsskatt. Det er den skattepliktige selv som skal fastsette grunnlaget for og beregne suppleringsskatten.
Det er imidlertid ikke adgang til å gjøre egenrettinger i suppleringsskattemeldingen. Dette er fordi endringer i skattemeldingen i mange tilfeller vil ha sammenheng med endring i GIR, og dette tilsier at skattemyndighetene bør kontrollere endringen.
Det er foreløpig ikke avklart hvordan korreksjon av GIR skal gjennomføres. Dersom det skal foretas korreksjoner i suppleringsskattemeldingen, må det i første gang gjøres ved anmodning om endring.
Safe Harbour-regler
For å redusere rapporterings- og etterlevelseskostnadene for de berørte konsernene i de første årene suppleringsskattereglene er i kraft, er det innført en midlertidig Safe Harbour-regel som skattyterne kan benytte seg av i om lag tre år etter at suppleringsskatteregelverket trer i kraft. Regelen innebærer at man i denne perioden tillater at suppleringsskatten for en jurisdiksjon i det relevante regnskapsåret settes til null, dersom visse vilkår er oppfylt.
Vilkårene er delvis basert på konsernenes land-for-land-rapportering. Det er derfor viktig å påse at denne rapporteringen er kvalifisert i henhold til suppleringsskatteloven, og at den gjøres korrekt basert på land-for-land-regelverket.
I forlengelsen av dette er det innført en permanent Safe Harbour-regel, som åpner opp for at de ulike jurisdiksjonene som ilegger en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt (QDMTT) også kan få denne anerkjent som en Safe Harbour. Blir den det, vil konsernene kunne sette den ordinære suppleringsskatten i en slik jurisdiksjon til null. Dette betyr at konsernet kun må gjennomføre én beregning, og da av den nasjonale suppleringsskatten i jurisdiksjonen. Man slipper dermed å beregne ordinær suppleringsskatt i tillegg. Safe Harbour-reglene vil reguleres og gjennomføres i forskrift.
Hva bør du gjøre nå?
De nye suppleringsskattereglene etablerer i praksis et nytt, internasjonalt skattesystem som kommer på toppen av de nasjonale skattesystemene. Du bør derfor undersøke om de nye reglene vil gjelde for din virksomhet. Terskelbeløpene er høye, noe som medfører at mange bedrifter vil falle utenfor reglenes anvendelsesområde.
Dersom din virksomhet omfattes av reglene, anbefaler vi at dere setter dere inn i regelverket. Berørte konsern har rapporteringsplikt, og første innrapportering skjer i juni 2026.
Les også:
Enighet om statsbudsjettet 2024 – hva skjer med skatt og avgift?