Mandag 19. desember legger det Solberg-nedsatte Torvik-utvalget frem sin utredning «Perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem». Støre-regjeringen var raskt ute med et tilleggsmandat da de tok over før jul i fjor. Vi tillater oss å spekulere litt i hva som kan komme og om vi ser konturene av en skattereform.
Hva er utvalget bedt om å se på?
Solberg-regjeringen ga utvalget i oppgave å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet og blant annet se på følgende temaer:
- Hvordan ivareta sentrale utviklingstrekk, som teknologiutvikling, omstilling til grønn vekst, digitalisering og globalisering
- Arbeidsinntekt
- Selskaps- og kapitalbeskatning
- Beskatning av multinasjonale selskaper
- Skatt på forbruk
- Beskatning av miljø- og naturressurser
- Omfordeling
- Forenkling
- Provenynøytrale forslag
- Hensyn til Norges internasjonale forpliktelser
Hovedoppgaven har vært å vurdere hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave i lys av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk, å se på de store skattegrunnlagene, sammensetningen av skatter og avgifter, skattesystemets effektivitet og mulige forbedringer i de ulike skattegrunnlagene.
Tilleggsmandatet
Den sittende rød-grønne regjeringen ba i tillegg utvalget se på:
- Hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle
- Eventuelle virkninger på økonomien for øvrig, bl.a. verdiskaping og sysselsetting
- Hvordan en kan styrke bruken av skattesystemet til bedre geografisk fordeling
- Omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger
Det uttales spesifikt at utvalget ikke pålegges å utrede en alternativ skattereform med samlede skattelettelser, men gi anbefalinger om hvilke skatter som kan økes eller hvordan skattegrunnlaget kan utvides dersom det samlede skattenivået skal økes. Klimaskatter og virkemidler som kan sørge for at fellesskapet får en andel av gevinster fra statlige markedsinngrep, f.eks. konsesjoner, lisenser og statlige bidrag til grønn omstilling, omtales også særskilt i tilleggsmandatet.
Hva tror vi kan komme?
Det er naturligvis umulig for oss å vite hva utvalget vil foreslå og hva den sittende regjeringen vil arbeide videre med i 2023. Nedenfor kommer noen stalltips og noen mindre sannsynlige spekulasjoner.
Innstramminger i fritaksmetoden og aksjonærmodellen?
Utvalget er helt konkret bedt om å se på omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden, samt hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger. Vi forventer derfor at det kommer noe her. Det kan f.eks. bli foreslått krav om eiertid og eierandel for å kvalifisere under fritaksmetoden.
Endringer i den lovfestede gjennomskjæringsregelen?
Finansdepartementet forsøkte seg på en omkamp om den såkalte «Tangen 7-» eller «ConocoPhillips-dommen» da den hundre år gamle ulovfestede gjennomskjæringsregelen ble lovfestet fra 1. januar 2020. Finanskomiteen på Stortinget stoppet omkampen og per i dag er det helt greit å gjennomføre en fisjon med et etterfølgende salg av aksjer eller opprette en holdingsstruktur for å komme seg inn under fritaksmetoden. Om dette fortsatt vil være greit i fremtiden gjenstår å se.
Skattemessig innbetalt kapital til besvær
Dagens regler om skattemessig innbetalt kapital har gitt grunnlag for en god del misforståelser og noe berettiget kritikk. De fleste er sikkert enige om at penger du selv har satt i banken med skattlagte lønnsinntekter ikke skal beskattes når du tar pengene ut. På samme måte skattlegges du heller ikke når du tar ut penger du selv har skutt inn i selskapet ditt.
Om skatteposisjonen fortsatt skal følge aksjen og ikke aksjonæren i fremtidige regler, blir interessant å følge med på. Det er også rettet kritikk mot at skattemessig innbetalt kapital som er «skapt av» ubeskattede inntekter innenfor fritaksmetoden kan gi utilsiktede fordeler. For eksempel kan det i visse tilfeller «skapes» skattemessig innbetalt kapital i en konsernstruktur, som så via senere omorganiseringer og andre transaksjoner, ender opp med å gi utenlandske aksjonærer mulighet til å slippe kildeskatt på utbytte eller personlige aksjonærer mulighet til å ta ut penger skattefritt. Vi blir ikke overrasket om det kommer forslag om endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital.
Utvidelse av exit-beskatningen
Den mye omtalte utflyttingsskatten er en lavt hengende frukt og i budsjettforliket med SV har regjeringen forskuttert utvidelse av exit-beskatningen. Om utvalget ikke foreslår ytterligere endringer har regjeringen selv varslet at den også vil se på ytterligere skjerpelser.
Arveavgiften vekkes til live?
Før stortingsvalget i fjor fryktet mange at arveavgiften ville gjeninnføres med ny sammensetning på stortinget. Mange land som Norge kan sammenligne seg med har en eller annen form for arveavgift. Det vil ikke overraske oss om utvalget bringer temaet på banen.
Ytterligere skjerpelser av utbytteskatten?
Den sittende regjeringen har vist vilje og evne til å øke utbytteskatten etter at de kom i posisjon. Før skattereformen 2004-2006 var det i praksis ikke skatt på utbytte pga den såkalte «godtgjørelsesmetoden». Etter innføringen av fritaksmetoden, aksjonærmodellen og deltakermodellen, ble det i praksis lite forskjell på beskatning av lønn og utbytte/uttak. Fra 2014 begynte skattesatsen for alminnelig inntekt å gå ned fra 28 % som den hadde vært i lang tid, til den endte på 22 % fra inntektsåret 2019. For å hente inn tapt proveny ble det innført en faktor for oppgrossing av aksjeutbytter og gevinster fra 2016. Faktoren har så å si fulgt skattesatsen frem til Støre-regjeringen justerte den opp for 2022 og så igjen fra 6. oktober i år (forslag til statsbudsjett, ikke endelig vedtatt).
Vi vet ikke om utvalget vil foreslå ytterligere skjerpelser av utbytteskatten, men vi forventer som nevnt at det kommer forslag knyttet til dagens modeller for beskatning.
Flere endringer i formuesskatten?
Formuesskatten er et annet «hot topic» i skatteretten og her er Norge et av svært få land som har formuesskatt. De senere årene har vi fått innført begreper som «arbeidende kapital» og mange endringer i verdsettelsesprinsippene for aksjer og eiendom. Vi forventer at utvalget vil mene noe om formuesskatten, men tør ikke spå hva de vil foreslå.
Begrensninger i adgangen til å fremføre underskudd?
Tidligere gjaldt det en 10-årsfrist for fremføring av underskudd, men fra 2006 har vi ikke hatt en slik regel i Norge. Mange land har begrensninger i fremføringsadgangen, både rene tidsbegrensninger og f.eks. bortfall ved salg av selskaper. Vi har regler om bortfall av skatteposisjoner når det hovedsakelige formålet med en disposisjon har vært å få tak i skatteposisjonen. En gjeninnføring av regler om generell tidsbegrensning på underskudd, eller andre begrensninger, kan etter vår vurdering komme på agendaen igjen.
Konsernbidragsbegrensninger?
Det samme spørsmålet er reist om begrensninger i konsernbidragsreglene, f.eks. i form av innlåsingseffekter etter salg av selskaper, men også ved konserninterne omorganiseringer. Om dette står på agendaen er vi mer tvilende til.
Andre aktuelle temaer
Digitale skatter, klimaskatter, grunnrenteskatter, skjerpet beskatning av eiendom, statlig eiendomsskatt, rentebegrensning for privatpersoner, ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger, endringer i opsjonsbeskatningen – listen over hva som kan komme er lang og det kommer garantert noe vi ikke har tenkt på!
Vi kan imidlertid love at vi vil lese utvalgets innstilling med lupe og gi dere våre umiddelbare reaksjoner i vårt direktesendte webinar mandag den 19. desember kl 14.30. Meld deg på her!