Dette kan vi lese av de såkalte verbalene i enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Verbaler er anmodningsforslag hvor Stortinget kan be regjeringen om å gjennomføre et tiltak, men som i utgangspunktet ikke har noen pengemessig effekt for neste års statsbudsjett.
Utvidelse av utflyttingsskatten
I enigheten utvider flertallspartiene anvendelsesområdet for utflyttingsskatten for personer, som fikk utvidet anvendelse i statsbudsjettet for 2023. Tidligere var det kun overføringer av eiendeler til ektefelle som var dekket av bestemmelsen, fra 2023 ble også øvrig nær familie omfattet. Med flertallets forslag nå vil bestemmelsen måtte endres til å omfatte «enhver» som er bosatt i en annen stat. Dette betyr at hvis du gir bort aksjer til noen som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, så vil dette utløse skatt på en eventuell gevinst for deg som giver.
Skjermingsfradrag
Videre har partiene blitt enige om at regjeringen skal utrede «nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget, i aksjonærmodellen». I punktet viser partiene til Skatteutvalgets arbeid i NOU 2022: 2 hvor de vurderer skjermingsfradraget og et eventuelt påslag i fradraget for å rette opp i modellens svakheter.
Fritaksmetoden
Det siste punktet i skattedelen av enigheten gikk ut på at regjeringen skal utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden, og også her vises det til Skatteutvalgets arbeid. Utvalget foreslo her å øke prosentsatsen til 5 %, slik det er i samtlige EU-land.
De to siste enighetspunktene vil derfor måtte munne ut i en utredning fra regjeringen og tilbakemelding til Stortinget. Det gjenstår å se hvordan regjeringen vil komme tilbake til Stortinget, men vi antar at dette vil meldes tilbake gjennom enten revidert nasjonalbudsjett i mai 2024 eller forslag til statsbudsjett for 2025.
Åpenhet om aksjeeierskap
Enigheten gir også et trykk på arbeidet med å få åpenhet om aksjeeierskap. Allerede i 2014 fattet Stortinget vedtak om et aksjonærregister som ble oppdatert i sanntid og som skulle vært på plass i 2015. Selv om et høringsnotat ble utformet i 2015 er dette ikke på plass ennå.
I løpet av våren 2024 skal regjeringen utforme regler som gir innsyn i utenlandske eiere av norske verdipapirregistrerte aksjer. Videre skal regjeringen innen revidert budsjett 2024 gjøre forskriftsendringer som skal sørge for bedre innsyn i norske AS og ASA sitt eierskap. Senest i revidert budsjett 2025 skal det fremmes forslag for Stortinget om regelendringer som innebærer rapportering fra norske aksjeselskaper om eierskap på en måte som gir tilgjengelighet for allmennheten. Og sist skal regjeringen så langt som mulig sikre at innsynsreglene om eier er lik uavhengig av om eierskapet er oppført i en aksjeeierbok eller i en verdipapirsentral.
Andre endringer på skatt, avgift og toll
Enigheten inneholder noen mindre endringer i skatte-, avgifts- og tollreglene for 2024 (proveny i parentes):
- Regjeringen skal gå fra krone- til prosenttoll på potet, herunder hel potet, potetflak og potetgranulat fra 1. januar 2024
- Innslagspunktet i trinnskattens trinn 5 reduseres til 1 350 000 kroner (240 mill.)
- Refusjoner for engangsavgift ved eksport tas ned (1 000 mill.)
- CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler mv. øker med 10 % utover prisjustert 2023-nivå (45 mill.)
- CO2-komponenten for de positive satsene i engangsavgiften for personbiler mv. reduseres fra 82 g/km til 70 g/km (23 mill.)
Budsjettenigheten gjorde ikke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2024. Det var ventet at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften ville være på forhandlingsbordet gitt SV sin motstand, men dette ble ikke med i enigheten.