Regjeringen har i dag, 14. mai, lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2024. I budsjettet er det gjort noen opprettinger og presiseringer i skatteloven som omfatter vindkraftanlegg og vannkraftanlegg:
Vindkraftanlegg
For vindkraftanlegg eid av selskap med deltakerfastsetting (ansvarlige selskap, kommandittselskap mv) blir grunnrenteskatten fastsatt etter nettometoden. Det innebærer at grunnrenteinntekt først blir fastsatt for vindkraftanlegget. Deretter blir grunnrenteinntekt fordelt for hvert kraftanlegg på deltakerne.
For vannkraftverk gjelder et unntak fra nettometoden i skatteloven § 10-40 andre ledd andre punktum. For «selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft» blir skatten fastsatt etter en bruttometode «når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis».
Departementet antok i Prop. 2 LS (2023–2024) punkt 5.5.1 at det ikke var behov for en slik bruttometode for landbasert vindkraft. Det hadde ikke kommet innspill i høringen som bad om en slik regel, og en var ikke klar over at det fantes selskap som var organisert slik som omtalt over.
Siden innføringen har departementet blitt oppmerksom på at det er skattytere med slik organisering, og mener at de bør skattlegges etter samme metode som tilsvarende skattytere innenfor grunnrenteskatten for vannkraft. Departementet foreslår derfor en oppretting i skatteloven § 10-40 slik at vindkraftanlegg òg omfattes. Departementet foreslår videre en presisering i § 18-10 nytt niende ledd av at grunnrenteinntekten i kraftverk som blir skattlagt etter bruttometoden, blir fastsatt for hver deltaker, tilsvarende § 18-3 ellevte ledd for vannkraft.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 10-40 og § 18-10 niende ledd.
Vannkraftanlegg - grunnrente
I grunnrenteskatten for vannkraft er hovedregelen at kraft blir verdsatt til spotmarkedspris når skattyter fastsetter grunnrenteinntekten, jf. skatteloven § 18-3 andre ledd. I statsbudsjettet 2024 ble det foreslått og vedtatt å utvide det såkalte industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft, jf. skatteloven § 18-3 andre ledd bokstav a nr. 2.
I statsbudsjettet for 2024 foreslo regjeringen å utvide industrikraftsunntaket til også å gjelde for avtaler med varighet på mellom tre og sju år. Det vil si at minimum avtaleperiode ble redusert fra sju år til tre år.
Departementet ser at gjeldende ordlyd i skatteloven § 18-3 andre ledd bokstav a tredje punktum kan være egnet til å misforstå. Fra departementet sin side var det ikke meningen at avtaler som blir inngått fra og med 1. januar 2024, må ha en varighet på mellom tre og sju år for å bli omfattet av unntaket.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks.
Vindkraftanlegg - grunnrente
Skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 regulerer beregning av skattemessige avskrivinger for historiske investeringer knyttet til vindkraftproduksjon. For å presisere at retten til avskrivinger gjelder generelt for driftsmiddel knyttet til kraftproduksjonen, foreslår departementet enkelte presiseringer.
Departementet foreslår en presisering for å tydeliggjøre at retten til oppjustering gjelder generelt for de driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen som kan avskrives, og ikke bare driftsmiddel som blir saldoavskrevet og/eller var omfattet av reglene om forserte lineære avskrivinger i skatteloven § 14-51.
Departementet foreslår i tillegg å gjøre det tydelig at en ikke kan kreve avskrivinger for, og at det i grunnlaget for avskrivinger ikke kan inngå,
- (i) driftsmiddel som kan fradras umiddelbart (e.), eller
- (ii) driftsmiddel/aktiverte kostnader som grunnrente, typisk ytelser til grunneier/kommuner (f.).
Departementet foreslår og en presisering i tredje ledd bokstav a nr. 4, samt sjuende ledd, for å tydeliggjøre at en med «skattemessig verdi», sikter til skattemessig verdi av driftsmiddel i grunnrenteinntekten slik disse blir fastsatt etter tredje ledd bokstav a nr. 3.
Departementet foreslår og å flytte kravet om tilknytning lenger fram i ordlyden for å tydeliggjøre at dette gjelder for alle driftsmiddel. I tillegg foreslår departementet et nytt siste punktum for å tydeliggjøre at driftsmiddel/aktiverte kostnader som genererer grunnrente (kostnader til grunneier/kommuner) ikke inngår i beregningsgrunnlaget for venterente
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks.