Både regnskapsloven og regnskapsstandardene er endret for regnskapsåret 2022. Mange av endringene er av liten betydning, men det er noen nyheter som er verdt å få med seg.
I bloggen Endringer i regnskapsloven – men fra hvilket tidspunkt? omtalte vi kort enkelte endringer i regnskapsloven som for de fleste foretak gjelder for regnskapsåret 2022. Nå er det også gjort nødvendige endringer i regnskapsstandardene.
Maksimal avskrivningstid for goodwill og utvikling
Goodwill og utvikling har fått en maksimal avskrivningstid på 10 år hvis den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig (regnskapsloven § 5-6 og § 5-7). Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2021, slik at gjenværende avskrivningstid i slike tilfeller maksimalt kan være 9,5 år per 1. januar 2022.
For goodwill gir NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap veiledning både om forhold som kan ha betydning for levetiden og om forhold som gjør det vanskelig å anslå levetiden pålitelig. Det er i utgangspunktet vanskelig å se for seg tilfeller hvor det er mulig å gjøre et pålitelig anslag på en levetid ut over 10 år. Et unntak gjelder for såkalt teknisk goodwill eller skattegoodwill, hvor levetiden kan fastsettes med hensyn til levetiden til underliggende eiendel eller løpetiden til underliggende forpliktelse.
For utvikling er det i NRS 19 Immaterielle eiendeler tatt inn veiledning om forhold som kan gjøre det vanskelig å anslå levetid pålitelig, og som gir usikkerhet i fremtidige kontantstrømmer. Foretaket kan uansett velge løpende kostnadsføring av utgifter til egen utvikling.
Når det gjelder forskning, er regnskapsloven § 5-6 endret slik at utgifter til egen forskning ikke lenger kan balanseføres. For kjøpt forskning gjelder de samme reglene som for utvikling.
Ekstraordinære poster er fjernet fra resultatregnskapet
Ekstraordinære poster er fjernet fra oppstillingsplanene for resultatregnskapet (regnskapsloven § 6-1 og § 6-1 a).
Det er kun små foretak som tidligere har hatt anledning til å benytte seg av ekstraordinære poster, i forbindelse med resultatføring av virkning av prinsippendring og korrigering av vesentlige feil. NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak vil bli oppdatert med ny veiledning om hvordan dette nå skal regnskapsføres. Inntil NRS 8 blir oppdatert, synes det nærliggende å anta at virkning av prinsippendring og korrigering av vesentlige feil skal spesifiseres på egne regnskapslinjer som særlige poster i tilknytning til den aktuelle regnskapsposten.
Notene skal ha samme rekkefølge som postene i regnskapet
Noteopplysningene for poster i balanse og resultatregnskap skal nå ha samme rekkefølge som postene i oppstillingene for balanse og resultatregnskap (regnskapsloven § 7-1 a).
Siden resultatregnskapet kommer først i norske årsregnskaper, antar vi at nummerering med start i resultatregnskapet blir den mest brukte løsningen.
Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter (for eksempel noten om driftsmidler). En slik note kan nummereres i tilknytning til den første regnskapsposten den knyttes til.
Noter som ikke gjelder poster i balanse og resultatregnskap, må presenteres først eller sist.
Noteopplysninger om bruttobeløp
Andre enn små foretak har fått krav om å opplyse om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser eller inntekter og kostnader som er presentert netto (regnskapsloven § 7-7 a).
Vi antar at kravet kun omfatter poster som er presentert netto i årsregnskapet, men hvor selve regnskapsføringen og vurdering av postene skjer brutto. Et eksempel er en fordring og en gjeld med samme motpart, som etter avtale skal motregnes og betales netto og som derfor også presenteres netto i balansen.
På den annen side mener vi at opplysningskravet ikke omfatter poster som regnskapsføres netto, for eksempel rabatter som reduserer inntekter eller utgifter.
Økte krav til redegjørelsen om samfunnsansvar i store foretak
Det er gjort noen justeringer i regnskapsloven § 3-3 c hva gjelder store foretaks redegjørelse for oppfølging av sitt samfunnsansvar. Endringene er en tilpasning til direktivet om ikke-finansiell rapportering.
Det stilles større krav til forklarende og beskrivende informasjon enn tidligere, bl.a. for klimarisiko. EU-kommisjonen har utgitt en generell veiledning og en særskilt veiledning vedrørende klimarisiko om hvordan kravene kan oppfylles, og som kan være til hjelp ved tolkningen av det norske lovkravet. Det er videre tatt inn en mulighet til i unntakstilfeller å utelate informasjon som kan være til skade for foretakets konkurransemessige situasjon, men med en høy terskel for anvendelse.
Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Det presiseres nå at redegjørelsen skal gis senest samtidig med avgivelse av årsberetningen.
Redegjørelse om foretaksstyring i børsnoterte foretak
Enkelte foretak skal i årsberetningen eller et annet dokument som årsberetningen henviser til, redegjøre for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring (regnskapsloven § 3-3 b). Litt forenklet gjelder dette for foretak som har utstedt aksjer eller obligasjoner notert på et regulert marked.
Det er tilføyd et krav om å opplyse om retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn, for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Det skal opplyses om mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i perioden.
Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.
Nytt unntak for å utelate datterselskap fra konsernregnskapet
Regnskapsloven § 3-8 er endret og det følger nå at et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist. Et datterselskap kan videre utelates fra konsolidering hvis det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morselskapets utøvelse av sine rettigheter. NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap presiserer at det er høy terskel for å kunne benytte førstnevnte unntak, og at langvarige begrensninger som nevnt kan indikere at morselskapet ikke har kontroll, noe som er en forutsetning for konsolidering, så lovendringen vil neppe få særlig praktisk betydning.
Ikke konsernregnskapsplikt hvis alle datterselskaper kan utelates
Det er tatt inn et nytt unntak fra konsernregnskapsplikten hvis samtlige datterselskaper kan unnlates fra konsolideringen (regnskapsloven § 3-2 femte ledd). Tidligere måtte det i slike situasjoner utarbeides et konsernregnskap som kun besto av morselskapets regnskap.
Noen flere endringer av mindre betydning
Nedenfor oppsummeres endringer av liten praktisk betydning:
• Regnskapsloven § 1-10 har fått en definisjon av vesentlighet. Dette oppfattes kun som en lovfesting av god regnskapsskikk.
• Regnskapsloven § 5-4 presiserer nå at distribusjonsutgifter ikke inngår i anskaffelseskost ved tilvirkning av varer. NRS 1 Varer er endret i samsvar med dette, men har også tidligere blitt forstått på samme måte.
• Regnskapsloven § 5-7 bestemmer nå at nedskrivning av goodwill ikke skal reverseres. NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler inneholdt imidlertid allerede et slikt forbud.
• Det er tatt inn en ny bestemmelse i regnskapsloven § 6-3 om at delsummer skal tilføyes i resultatregnskap og balanse når den regnskapspliktiges forhold tilsier det. NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. er oppdatert for å ta hensyn til dette. Delsummer har i praksis vært tilført i slike tilfeller allerede, så endringen innebærer ingen endring av praksis.
• Regnskapsloven ny § 7-7 b krever nå at andre enn små foretak skal gi enkelte noteopplysninger om hendelser etter balansedagen. NRS 3 Hendelser etter balansedagen inneholdt imidlertid et tilsvarende opplysningskrav fra før.
• I NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler er omtale av notekrav for små foretak tatt ut, og omtalen av notekrav for store og øvrige foretak er omarbeidet.
Venter vi på noe mer?
Både NRS 16 Årsberetning, NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak og NRS(F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner er under oppdatering som følge av endringene i regnskapsloven og andre relevante regler.
Endringer i NRS 16 Årsberetning er nylig sendt på høring. Det er bl.a. tatt inn mer veiledning om redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven, om kravet til opplysning om styreansvarsforsikring, redegjørelsen for arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold etter åpenhetsloven og også noe veiledning rundt store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar. Høringsfristen er satt til 7. mars og så skal eventuelle høringsinnspill behandles. Det vil derfor ta noe tid før foreslåtte endringer blir endelig vedtatt. Mens vi venter på endelig vedtak, og i mangel på annen veiledning, mener vi det er fornuftig å legge høringsutkastet til grunn ved utarbeidelse av årsberetningen for 2022.
I tillegg har en arbeidsgruppe i Norsk RegnskapsStiftelse avgitt en utredning om fremtidig regnskapsstandardsetting til Finansdepartementet, som kan få stor betydning for hvordan god regnskapsskikk utvikles i fremtiden.