Forslag om utsettelsesordning for betaling av formuesskatt
I statsbudsjettet står det at regjeringen ønsker å sende ut et forslag om å utsette betaling av formuesskatt. Dette er ment å omfatte eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Regjeringen skriver at ordningen er ment å lette på situasjonen for selskapseiere som må betale formuesskatt uten at det er god likviditet i selskapet. Utsatt skatt skal fremføres med «en rente på markedsvilkår».
Regjeringen tar sikte på at ordningen får virkning for inntektsåret 2026. Det betyr at det sannsynligvis kommer et høringsnotat om dette innen neste sommer. Det blir interessant å se om et mulig forslag knyttet til dette er starten på en overgang til å gjøre formuesskatten avhengig av overskudd i selskapet, eller som et neste steg at skatten blir en ren selskapsskatt?
Mindre beløpsendringer i formuesskatten
Det foreslås kun små endringer i formuesskatten for 2025:
- Regjeringen foreslår å heve bunnfradraget fra 1,7 millioner kroner til 1,76 millioner kroner (3,52 millioner kroner for ektepar).
- Videre er det foreslått at innslagspunktet for trinn 2, som i dag er på 20 millioner kroner, heves til 20,7 millioner kroner.
- Innslagspunktet på 10 millioner kroner for høy verdsettelse av primærbolig, er foreslått videreført.
Særordning for opsjoner i arbeidsforhold i oppstarts- og vekstselskaper utvides
Departementet foreslår at ordningen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk (tidligere 50 årsverk) eller færre og en balansesum på 200 mill. kroner eller lavere (tidligere 80 mill kroner). Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre, beholdes som i gjeldende regler.
Endringene kan gjennomføres av Finansdepartementet i forskrift, men må notifiseres til, og godkjennes av, EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft. Endringene notifiseres i høst, men det er ikke mulig nå å si om de vil bli godkjent før nyttår. Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis den gis etter den datoen.
Inntektsskatt for personer
Endringer i beløpsgrenser vedrørende personfradrag og minstefradrag:
- Personfradrag økes til kr 108 550 kroner (opp fra 88 250 kroner)
- Satsen for minstefradrag videreføres uendret med 46 % for lønn/trygd og 40 % for pensjon
- Øvre grense for minstefradrag reduseres fra 104 450 kroner til 92 000 kroner for lønn/trygd og fra 86 250 kroner til 73 150 kroner for pensjon
- Satsen for trygdeavgift reduseres med 0,1 % for lønn/trygd og næringsinntekt (fra 7,8 % og 11,0 %)
- Nedre grense for å betale trygdeavgift økes til kr 99 650 kroner. Dette innebærer at frikortgrensen økes til 100 000 kroner
- Satsene i trinnskatt på trinn 1 og trinn 2 holdes uendret. Satsene trinn 3 – trinn 5 økes med 0,1 %
- Dvs. at marginalskatt i trinn 3 – 5 holdes uendret
- Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert med anslått lønnsvekst på 4,5 %
- Innslagspunkt i trinn 3 og 4 foreslås justert til henholdsvis 697 150 kroner og 942 400 kroner
- Dette er lavere enn anslått lønnsvekst
- Innslagspunkt i trinn 5 lønnsjusteres til 1 410 750 kroner
Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft fra 2025.
Justering av andre satser og beløpsgrenser
Reiser og pendlere
- Beløpsgrenser og satser oppjusteres med anslått prisvekst (3 %)
- Økning i nedre begrenses til 300 kroner, dvs. 15 250 kroner
- Øvre grense økes til 100 880 kroner
- Standardsats per kilometer reisevei økes til 1,83 kroner per kilometer
Merutgifter til kost og losji for pendlere
- Tidsbegrensningen på 24 måneder for pendlere som bor på brakke oppheves
Særskilte beløpsgrenser
- Utleie av egen bolig og fritidsbolig
- Det skattefrie beløpet ved utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig økes fra 10 000 kroner til 15 000 kroner
- Skattefrie ansatterabatter
- Grensen for personalrabatter økes fra 8 000 kroner til 10 000 kroner
- Lønnsopplysningsplikt
- Grensen for lønnsopplysningsplikt økes fra 1 000 kroner til 2 000 kroner, dvs. at grensen for skattfri inntekt økes tilsvarende.
- Grensen for skattefri inntekt fra omsetning av hage- og naturprodukter som den enkelte høster selv økes fra 4 000 kroner til 10 000 kroner
Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig
Regjeringen foreslår særregler for beskatning av inntekt fra strømsalg tilknyttet egen bolig eller egen fritidsbolig. Inntekt fra salg og overføring av overskuddsstrøm fra slike produksjonsanlegg vil først bli skattepliktig når bruttoinntekten overstiger 15 000 kroner. Terskelen er økt fra kr 10 000 i høringsforslaget. Det er en forutsetning at produksjonsanlegget har til hovedformål å forsyne egen bolig/fritidsbolig med strøm. For inntekt over beløpsgrensen foreslås det et sjablongfradrag for kostnader på 15 pst. av inntekten, slik at 85 pst. av inntekt over 15 000 kroner regnes som skattepliktig alminnelig inntekt.
For å sikre likebehandling av ulike boligformer, foreslår departementet at særreglene i § 7-11 også gis tilsvarende anvendelse for andelseier/ aksjonær med egen bolig i boligselskapet.
For å sikre god etterlevelse og riktig beskatning, foreslår departementet at det etableres en ordning hvor kraftselskapene rapporterer til Skatteetaten.
Departementet foreslår at særreglene om beskatning av inntekt ved salg av overskuddsstrøm skal tre i kraft med virkning allerede fra inntektsåret 2024. Forslag om innføring av rapporteringsplikt for kraftleverandører skal tre i kraft med virkning fra inntektsåret 2025.
Endret skattlegging av utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere i NATO
Departementet foreslår å endre reglene om skattemessig bosted for utsendte utenrikstjenesteansatte og arbeidstakere som tjenestegjør i utlandet i Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO). Etter forslaget skal disse gruppene anses som skattemessig bosatt i Norge med alminnelig skatteplikt hit.
Forslagene vil sikre skatteplikt for kapitalinntekter mv. og formue som i dag ikke fanges opp til beskatning. De utsendte vil også bli omfattet av skatteavtalene mv. som hindrer eventuell dobbeltbeskatning. Skattereglene blir enklere og mer forutsigbare for denne gruppen.
Det foreslås at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger
Departementet foreslår å utvide reglene for fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger til også å gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere, uavhengig av tilknytning til EØS-området
Departementet mener at kravet om tilknytning til EØS er et unødig hinder i flyten av arbeidskraft, og at det utgjør en forskjellsbehandling som ikke er nødvendig. Departementet mener at de eksisterende vilkårene som stilles til ordningene vil være tilstrekkelige for å sørge for at bare reelle pensjonsordninger omfattes av reglene.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Interessert i flere høydepunkter fra statsbudsjettet 2025?
Vi har oppsummert de viktigste endringene fra ulike områder: