Her er en kort oversikt over de viktigste forslagene:
Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift
I forslaget til statsbudsjett for 2025 er det foreslått at den ekstra arbeidsgiveravgiften skal avvikles fra og med 1. januar 2025. Denne endringen forventet vi skulle komme.
Ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner ble innført av regjeringen i 2023. Da ble det ilagt 5 % høyere arbeidsgiveravgift på all lønnsinntekt som oversteg denne terskelen. For statsbudsjettet i 2024 ble denne terskelen økt til 850 000 kroner.
Ved innføringen ble det understreket at økningen skulle være midlertidig. Det har likevel vært stor usikkerhet knyttet til hvor lenge midlertidigheten skulle vare, blant annet fordi det ikke var fastsatt noen endelig sluttdato før revidert statsbudsjett for 2024 ble fremlagt. Vi er glade for at regjerningen nå avklarer dette.
Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen
Departementet sendte 2. april 2024 et forslag på høring om å innføre skatteplikt for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen, og dertil knyttet virksomhet og arbeid.
Som varslet i Prop. 1 LS (2023–2024), ble det i høringsnotatet også foreslått å innføre skatteplikt for utlendingers arbeidsinntekter i tilknytning til mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering, samt enkelte andre mindre regelendringer og justeringer. I tillegg ble det i høringsnotatet foreslått å innføre skatteplikt for utlendingers formue knyttet til slik virksomhetsutøvelse i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel.
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav n for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200- milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid.
Departementet foreslår videre en ny hjemmel for skattlegging av utlendingers arbeidsinntekt knyttet til mineralvirksomhet, utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Som en konsekvens av de nye beskatningshjemlene, foreslås det justeringer i øvrig skatte- og trygdelovgivning.
Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2025.
Naturressursskatten for vannkraft
Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/ kWh.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2025. Forslaget vil fremgå av skatteloven § 18-2 tredje ledd.
Landbasert vindkraft – Beregning av skattemessig avskrivning for historiske investeringer
Skatteloven § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 regulerer beregningen av skattemessige avskrivninger for historiske investeringer i vindkraftproduksjon ved inntreden i grunnrenteregimet. Ifølge nr. 3 bokstav c skal beregnet avskrivningsgrunnlag for slike driftsmidler multipliseres med 1,4. Oppjusteringen kan likevel ikke overstige 85 % av den samlede anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Etter bokstav d skal avskrivningsgrunnlaget etter oppjusteringen avskrives med like store årlige beløp over fem år.
Nylig anskaffede driftsmidler kan ha samlet gjenstående avskrivningsgrunnlag før oppjustering som overstiger 85 % av anskaffelsesverdien. Dagens regel kan lede til en utilsiktet avkorting ved at slike driftsmidler får redusert avskrivningsgrunnlag.
Departementet viser til at oppjusteringen ble forutsatt å være en gunstig overgangsregel i Stortingets innstilling. Derfor foreslåt departementet å presisere lovteksten, slik at oppjusteringen i nr. 3 bokstav c blir valgfri. Dette foreslås ved at regelen formuleres som en kan-regel. Da vil nylig anskaffede driftsmidler, der samlet gjenstående avskrivningsgrunnlag før oppjustering overstiger 85 % av anskaffelsesverdien, kunne beholde gjenstående avskrivningsgrunnlag.
Dette er i samsvar med henvendelsen som BDO Advokater AS rettet til skatteetaten i februar 2024.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks.
Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak
Ved vedtakelsen av Prop. 1 LS (2022–2023) ble det innført et midlertidig unntak i grunnrenteskatten for vannkraftverk. Unntaket innebærer at kraft solgt gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet verdsettes til kontraktspris istedenfor spotmarkedspris i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt.
Kontraktsunntaket gjelder avtaler inngått på nærmere definerte vilkår og før 1. januar 2025. Regjeringen foreslår å videreføre unntaket. Det betyr at kontraktsprisen kan legges til grunn ved fastsettingen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt også for standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.
Forslaget vil fremgå av skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4.
Omtalesak:
Utredning av inntektsutjevningsordning for jordbruket
Som innspill til statsbudsjettet for 2025 har Norges Bondelag foreslått en ordning med jordbrukskonto etter modell av tømmerkonto for skogbruket. Bakgrunnen for forslaget er at inntektene i jordbruket kan variere mye fra år til år som følge av blant annet gode og dårlige avlingsår.
I forbindelse med jordbruksforhandlingene har finansministeren i et brev til landbruks- og matministeren varslet at det i arbeidet med statsbudsjettet for 2025, vil utredes om det er grunnlag for en ordning med jordbrukskonto etter modell av tømmerkontoordningen. Dette arbeidet er påbegynt i departementet, men det er behov for ytterligere utredninger av hvordan en eventuell jordbrukskonto kan innrettes, særlig med hensyn til hvordan ordningen bør avgrenses og tilpasses jordbruksnæringens kjennetegn.
Les også: