Skatteetaten har imidlertid nylig blitt utfordret på dette punktet. En privatperson klaget på sin egen skatt, og utfordret sjablongberegningen i forhold til det generelle prinsippet om at firmabil skal beskattes etter reglene om faktisk fordel. Det blir spennende å se om det blir noen ettervirkningene i form av nye sjablongberegning eller om dette var et enkelttilfelle.
Hvorfor anses firmabilskatten på elbiler som høy?
Firmabil som arbeidstakere bruker til privat kjøring utover sporadisk bruk, skal fordelsbeskattes for arbeidstakeren og arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift. Hovedregelen er at den skattepliktige fordelen beregnes ut i fra bilens listepris i Norge. I tillegg kan alder, vareklasse 2 og om bilen brukes til yrkeskjøring mer enn 40 000 km i året få betydning for beregningsgrunnlaget.
Tidligere har arbeidstakere som har hatt elbiler som firmabil fått reduksjon helt opp til 40 prosentav bilens listepris. Dette fikk betydelig påvirkning på skattegrunnlaget for den enkelte arbeidstaker. Dersom en arbeidstaker hadde firmabil med listepris på NOK 500 000 i 2020, var den skattepliktige fordelen over NOK 40 000 høyere for fossilbil enn for elbil. Denne fordelen ble fjernet med virkning for 2023.
Er firmabilskatten på elbiler virkelig for høy?
I Opplysningsrådet for Veitrafikken (OVF) årlige rapport «Kostnader ved Bilhold – eksempler på beregning 2024» vises det til at ny elbil til 515 000 kroner, som kjører 15 000 km, har årlige kostnader på 111 364 kroner. For ny fossil bil til samme pris vil den årlige kostnaden utgjøre hele 135 677 kroner. Basert på disse beregningene burde den skattepliktige fordelen være mindre ved elbil enn firmabil.
Dersom vi legger inn samme grunnlag i BDOs firmabilkalkulator (2024), vil beregnet inntektstillegg være 138 170 kroner. Inntektstillegget som arbeidstaker blir beskattet av, og som det påløper arbeidsgiveravgift på, er dermed høyere enn de beregnede kostnadene. Dette taler klart for at standardreglene medfører at arbeidstakere får høyere skattegrunnlag enn deres faktiske kostnader skulle tilsi. Det må legges til at arbeidstaker er skatterettslig ikke begrenset til å kjøre under 15 000 km i privat sammenheng, og kan således ha høyere driftskostnader.
Krone for krone kan det dermed antas at sjablong-regelverket, i mange tilfeller, medfører at fordelen blir satt høyere enn den faktiske fordelen arbeidstakeren får, uavhengig av biltype.
Er det mulig å redusere firmabilskatten?
I det siste har det vært en stor debatt om firmabilbeskatning på arbeidstakere i stedet kan beregnes ut ifra arbeidstakerens bruk og verdi. En privatperson har fått tilbakebetalt 26 000 kroner etter at Skatteetaten ga han medhold i hans reelle fordel var betydelig lavere enn sjablongregelverket la opp til. Dette medførte stor oppmerksomhet i media, og flere har tatt til orde for at Skatteetaten må utbetale milliardbeløp til firmabilbrukere som har betalt for mye i skatt i 2023 og 2024.
Skatteetaten har imidlertid funnet det nødvendig å gå ut med pressemelding om at skattereglene for firmabilreglene er uendret, og at det er bilens listepris som er utgangspunktet for beregning av skattepliktig fordel for den enkelte arbeidstaker. Videre vises det til at sjablongregelverket gir en enkel måte å fastsette skattepliktig fordel på, og en beregning på antatt markedsverdi ville i det enkelte tilfelle ha vært mye mer komplisert både for arbeidsgiver og den ansatte.
En eventuell tilbakebetaling av firmabilskatten krever god dokumentasjon på den faktiske bruken av firmabilen. Og selv med god dokumentasjon, er holdningen til Skatteetaten at det er sjablongregelverket som skal legges til grunn. Basert på Skatteetatens pressemelding kan det antas at det per i dag er vanskelig å vinne frem med krav om redusert firmabilskatt. Det blir spennende å se om vi får en endring i regelverket. Basert på den konkrete saken og overnevnte regnestykker er vår forståelse at det bør gjennomføres nye vurderinger av sjablongregelen. For slik det er nå kan det for den gjennomsnittlige sjåfør se ut som elbil som firmabil for tiden er et dyrt privilegium.
Alternativet til firmabil
Alternativet til firmabil er å benytte privat bil og får bilgodtgjørelse av arbeidsgiver. Satsen på skattefri kjøregodtgjørelse er fremdeles inntil 3,50 kroner per kilometer for 2025. I tillegg er satser for tillegg, som for eksempel for passasjer. De fleste arbeidsgivere benytter Statens satser for kjøregodtgjørelse som grunnlag, som for tiden utgjør 5 kroner per kilometer. Det betyr at arbeidstaker må skattlegges av differansen, som utgjør 1,50 kroner per kilometer. Hvor høy skatten blir, avhenger av marginalskatten til arbeidstaker. Arbeidstaker må dekke alle utgifter som vedlikehold, drivstoff, dekk, service og reparasjon.