Avkommersialiseringsutvalget fikk i 2022 i oppdrag å vurdere hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Utvalget har i den forbindelse foreslått en felles definisjon av ideelle velferdsaktører og en registreringsløsning for disse. Formålet med de nye reglene er å etablere et tydeligere skille mellom ideelle og kommersielle aktører som leverer offentlige finansierte velferdstjenester.
Forslaget om definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører har nylig vært på høring, og BDO Advokater har kommet med innspill til det foreslåtte regelverket.
Oppsummert stiller BDO Advokater seg kritiske til flere av elementene i den foreslåtte definisjonen av en «ideell velferdsaktør». Dersom reglene blir innført slik de er foreslått, vil dette kunne få store økonomiske konsekvenser for dagens ideelle velferdsaktører.
Bakgrunn
I anskaffelsesregelverket er det tillatt å reservere kontrakter og anbud for ideelle aktører. Utvalget viser til at denne reservasjonsadgangen i hovedsak benyttes av større kommuner og på statlig nivå. For å gjøre det enklere å reservere kontrakter til ideelle leverandører av offentlige velferdstjenester og for å lettere kunne skille disse fra kommersielle aktører, foreslår utvalget en definisjon av ideell velferdsaktør. Utvalget legger til grunn at definisjonen skal kunne brukes både for anskaffelser, tilskudd og andre avtaler mellom offentlige myndigheter og ideelle velferdsaktører.
Forslag til definisjon av «ideell velferdsaktør»
For å kunne anses som en ideell aktør av offentlig finansierte velferdstjenester, har utvalget foreslått at følgende kriterier må være oppfylt, enten i selskapets vedtekter eller lignende dokument:
- Ha et ideelt formål: Med «ideelt formål» menes et sosialt formål til fellesskapets beste. Økonomisk fortjeneste for aktørens deltakere eller eiere anses ikke som ideelt formål.
- Begrensninger i bruk av overskudd: Overskudd i virksomheten kan bare brukes på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
- Begrensning i bruk av midler ved opphør: Ved omdanning, salg eller nedleggelse, skal aktøren bare kunne bruke kapitalen på en måte som samsvarer med det ideelle formålet.
Det stilles ikke krav til en bestemt organisasjonsform for aktøren som yter velferdstjenesten. Det er imidlertid foreslått krav til at øverste eier (konsernspiss) må være organisert som en stiftelse eller forening. I tillegg er det på eiernivå foreslått at offentlige myndigheter ikke kan ha bestemmende innflytelse.
Våre høringsinnspill til definisjonen «ideell velferdsaktør»
Vi mener definisjonen, slik den er formulert i forslaget, vil gjøre det vesentlig vanskeligere å drive offentlige finansierte velferdstjenester på ideell basis. Dersom forslaget blir vedtatt, vil mange private barnehageselskaper, tiltaksarrangører av VTA/AFT og andre måtte foreta omorganiseringer for å falle innunder definisjonen. Videre mener vi det kan være problematisk at begrepet «velferdstjenester» ikke er definert nærmere. Vi ser at flere aktiviteter initiert av det offentlige kan ligge i grenseland mellom kultur/andre offentlige tilbud og velferdstjenester. For å sikre forutsigbarhet for de private leverandørene av slike tjenester, bør tjenestene som omfattes defineres.
Utover dette har vi følgende innspill:
- Ordlyden «til fellesskapets beste» legger i for stor grad opp til en skjønnsmessig og kvalitativ vurdering. Vi har stilt spørsmål ved om det er vurdert hvordan man sikrer likebehandling av aktørene i denne vurderingen.
- Adgangen til å drive kommersiell aktivitet – i forslaget er det uttalt at ideelle aktører kan drive kommersiell aktivitet «i begrenset omfang». Vi mener det avgjørende må være at et eventuelt overskudd fra kommersiell aktivitet skal brukes i samsvar med det ideelle formålet.
- Vi stiller spørsmål til om eierbegrepet på konsernspissnivå er nødvendig og mener at utdeling til eier, eventuelt fra konsernspiss, kan forhindres på andre måter enn å stille krav til organisasjonsform.
Konsekvenser av forslaget
Vi mener forslaget vil kunne slå uheldig ut for mange ideelle aktører som yter offentlig finansierte velferdstjenester i dag. Før den nye definisjonen blir vedtatt, vil det bli viktig å utrede hvor stor økonomisk byrde det vil være for de private velferdstjenesteleverandørene å oppfylle kravene til ideell velferdsaktør. De økonomiske konsekvensene av kravene i regelverket må avveies mot nytteverdien.