Innenfor arbeidsrettens område er det knapt noen regelendringer som har fått mer oppmerksomhet enn innleiereglene det siste året.
De nye innleiereglene ble gjeldende fra 1. april i år. De er vedtatt og har trådt i kraft, og er således gjeldende. Her er det viktig at virksomheten har kontroll på om man omfattes av det «nye» regelverket eller ikke. Det kan være risikabelt å trå feil her.
Hovedreglene er som følger:
- Det er totalforbud mot innleie fra bemanningsforetak i byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold.
- Adgangen til innleie fra bemanningsforetak «når arbeidet er av midlertidig karakter» er opphevet. (Opphevelsen er utsatt for avløsning i jordbruksforetak og innleie til kortvarig arrangement.)
- Det er inntatt en ny bestemmelsene om skillet mellom innleie og entreprise som lovfester hvilke momenter som taler for at det foreligger innleie av arbeidstakere.
I tillegg til de to unntakene i forskrift, er det i loven adgang til å inngå avtale om innleie med en tillitsvalgt, dersom virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening som har innstillingsrett.
Merk at avtalen kan inngås med tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Det er ikke (i hvert fall foreløpig) nødvendig å inngå den med tillitsvalgte for fagforeningen med innstillingsrett.
Unntakene i forskrift.
- Adgang til å leie inn helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten når arbeidet er av midlertidig karakter. Det vil si, at slik innleie skal være tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a), «når arbeidet er av midlertidig karakter».
- Adgang til å leie inn arbeidstaker med spesialkompetanse som utfører rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.
Godkjenningsordning
Nå er Arbeidstilsynets godkjenningsordning på plass.
Alle bemanningsforetak som driver med utleie av arbeidskraft i Norge, skal fra 1. januar 2024 være offentlig godkjent av Arbeidstilsynet.
Godkjenning fra Arbeidstilsynet er en forutsetning for å drive lovlig utleie fra bemanningsforetak. Ordningen er ny. Se nærmere om Arbeidstilsynet og vår blogg om den nye ordningen her.
ESA har åpnet sak
I juli åpnet EØS-tilsynet (ESA) formell klagesak mot Norge for å ha «innført uberettigede og uforholdsmessige restriksjoner på bruken av innleie».
ESA mener at forbudet bryter med vikardirektivet og friheten til å kunne yte tjenester innenfor EØS-området.
Regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsminister Brenna, fastholder i sitt brev av 19. oktober 2023 til ESA, at innleieforbudet er ikke i strid med EØS-reglene.
ESA vurderer nå om de skal stevne Norge inn for EFTA-domstolen for brudd på EØS-traktaten.
To pågående rettssaker
Det pågår to separate rettstvister som har sammenheng med lovendringen 1. april i år. Én begjæring om midlertidig forføyning og ett ordinært søksmål. Saksøkerne er forskjellige grupper arbeidsgivere innen den berørte bransjen, og begge saksøkerne anfører at loven strider med EØS-retten.
Begjæringen om midlertidig forføyning er anket inn til Borgarting lagmannsrett som mente det ikke var grunnlag for å forelegge saken for EFTA-domstolen.
Det ordinære søksmålet er kommet inn til Oslo tingrett som på sin side ønsker å sende saken til EFTA-domstolen for vurdering, noe Staten ikke ønsker. De har nå i november sendt en begjæring til tingretten, om at beslutningen om å forelegge saken for EFTA-domstolen skal omgjøres.
Ytterligere innstramninger
Flertall på Stortinget vil gjøre ytterligere innstramninger.
I dag er regelen at «i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i (§ 14-12) første ledd».
Slik regelen er formulert, åpnes det for at det er andre tillitsvalgte enn de som tilhører fagforeningen med innstillingsrett som kan inngå slike avtaler. Det ønsker ikke flertallet, og man ønsker nå å stramme inn definisjonen på tillitsvalgt.
Den 21. november 2023 ble det besluttet av Stortinget å be regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale». Dersom det i denne sammenheng viser seg å være behov for endringer, presiseringer eller begge deler, ber Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.
Ulike tilknytningsformer
Når virksomheten har behov for å leie inn arbeidskraft, så er det mange måter man kan gjøre det på. Virksomheten kan, utover å ansette direkte, knytte til seg arbeidskraft på ulike måter. Det er ikke alle tilknytningsformene som omfattes av arbeidsmiljøloven. Med de nye innstramningene er det viktig å ha oversikt over mulighetene.
De vanligste kan listes opp her:
Ansette direkte i fast eller midlertidig i heltid- og/eller deltidsstilling.
Hovedregelen er at ansettelser av arbeidstakere skal skje i faste stillinger på heltid. Det er viktig at virksomheten kun ansetter midlertidig i de tilfeller det er tillatt å ansette midlertidig, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9. Virkningen av en ulovlig midlertidig ansettelse kan være at arbeidstakeren krever fast ansettelse og/eller erstatning, jf. arbeidsmiljøloven § 14-11.
Hvis du vurderer å ansette på deltid, må du dokumentere behovet og drøfte med de tillitsvalgte før du beslutter deltidsansettelse.
Innleie av arbeidstakere fra en annen virksomhet eller fra et bemanningsforetak.
En innleid arbeidstaker er ansatt hos en arbeidsgiver ("utleiebedriften"), men leies - for en kortere eller lengre periode - ut til en annen virksomhet ("innleiebedriften") for å utføre arbeid under innleiebedriftens ledelse og instruksjon.
Selvstendig oppdragstaker, inkludert kjøp av tjenester fra selvstendig næringsdrivende (uten ansatte).
Det er denne formen som nok vil være mest utfordrende opp mot det nye innleieregelverket. Selvstendige oppdragstaker påtar seg oppdrag for en virksomhet uten å være arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven gjelder i utgangspunktet ikke for denne gruppen, og oppdraget reguleres av en kontrakt mellom to næringsdrivende.
For at det reelt sett skal være oppdragstaker og ikke arbeidstaker, blir det en helhetlig vurdering av en rekke faktorer. De viktigste faktorene som kjennetegner en oppdragstaker, er at arbeidet skjer under egen ledelse og kontroll, og at oppdragstakeren har ansvaret for resultatet og den økonomiske risikoen. Videre kan personen ha eget fast sted hvor virksomheten drives, bruker egne driftsmidler og kan ha flere oppdragstakere.
Frilansere/andre som mottar lønn fra oppdrag de utfører for en virksomhet.
I folketrygdloven er frilanser definert som «enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende». Denne gruppen vil normalt ikke anses for å være arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven, og arbeidsmiljøloven gjelder heller ikke for denne gruppen, med noen få unntak.
Kjøp av tjenester fra andre virksomheter, arbeidsentrepriser.
Det er da tjenesteleverandøren/entreprenøren som er arbeidsgiver for de som utfører arbeidet.
Se vår tidligere blogg om innleiereglene, og vår blogg Gode råd i krevende tider.