1. januar 2021 trådte den nye arveloven i kraft. Hvilke konsekvenser har dette for deg, dine arvinger, din virksomhet og ditt testament?
Den nye arveloven gir større frihet til å fordele arv i testament, samtidig som rammen arvelater fritt kan disponere over i testament innskrenkes. Vi har gjennomgått den nye arveloven. Nedenfor finner du en oppsummering av de viktigste endringene for deg som arvelater.
Vi har tidligere skrevet om forslaget til ny lov om arv og dødsboskifte på bloggen som du kan lese her.
De viktigste endringene
Arveloven har fått ny struktur og forenklet lovspråk, og fremstår dermed som en helt ny lov. Innholdet i loven er imidlertid i stor grad sammenfallende med den gamle arveloven. Noen endringer er det likevel. Du finner en oversikt over de viktigste endringene nedenfor.
Pliktdelsarv
Rammen for pliktdelsarv til livsarvinger (barn/barnebarn) er økt til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp («G»). Dette får konsekvenser for hvor stor andel av din arv du fritt kan disponere i testamentet. Tidligere var pliktdelsarven kr 1 000 000 for hver av livsarvingene. Per i dag utgjør 15G i overkant av kr 1,5 millioner per livsarving.
Fordeling av eiendeler
Dersom du har flere arvinger, kan du fordele eiendeler og verdier ved å fastsette i testamentet hvorvidt arvingene skal motta kontanter eller konkrete gjenstander og eiendeler. Dersom en gjenstand overstiger det arvingen har rett på, kan vedkommende betale det overskytende tilbake til boet. Dette innebærer at du nå har mulighet til å testamentere eksempelvis aksjer til bestemte arvinger, og dermed påvirke driften av din virksomhet etter din død.
Gaver og avkortning i fremtidig arv
Dersom du velger å gi en gave eller lignende ytelse til en arving, skal den kun regnes som arv dersom det er avtalt som betingelse når gaven ble gitt. Tidligere kunne en slik avkortning i arv settes som betingelse etter at gaven ble gitt. Dette får betydning der det gis forskudd på arv eller gaver, som for eksempel ved generasjonsskifter. Avtaler om avkortning i arv bør utformes skriftlig slik at det ikke oppstår tvil om hvorvidt avkortningen var en betingelse når avtalen ble gitt.
Fast eiendom og uskiftet bo
Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo etter avdød ektefelle, er fjernet. Det er imidlertid krav om samtykke fra arvingene dersom det gis gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det betyr at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om overdragelse av fast eiendom likevel krever samtykke. Vi anbefaler at de som sitter i uskifte utformer en skriftlig avtale som signeres av samtlige arvinger ved overdragelse av større gaver som kan være i misforhold til formuen. Dette reduserer sjansen for at det senere oppstår konflikt som kan medføre at gavemottakeren må tilbakeføre gavens verdi til boet.
Rett til uskifte
Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort dersom personen som sitter i uskifte inngår nytt samboerskap, og en av arvingene krever skifte. Tidligere var ikke samboerskap omfattet. Retten til uskifte faller fortsatt bort hvis gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt.
Formkrav for testament
Det er innført forenklede formkrav ved utarbeidelse av testament. Tidligere måtte det være to vitner til stede samtidig når testamentet ble underskrevet av arvelater (testator). Dette er endret slik at vitnene ikke må være til stede når testator underskriver testamentet, og dermed er det ikke nødvendig at begge vitnene møter samtidig når de selv underskriver testamentet. Testator må bekrefte egen signatur hvis testamentet ikke signeres med begge vitner til stede samtidig.
Overgangsbestemmelser
Den nye arveloven gjelder for dødsfall som finner sted fra 1. januar 2021. Det er fastsatt overgangsregler som innebærer at den nye arveloven kan få betydning for personer som sitter i uskifte ved ikrafttredelsen av loven. Hvis arvelateren dør senere enn ett år etter den nye arveloven trådte i kraft, kan den nye loven også få betydning for disposisjoner som er gjort i testament utarbeidet før 1. januar 2021. Vi anbefaler deg som har utarbeidet testament om å vurdere om det er behov for å foreta endringer som følge av lovendringen.
Fortsatt ikke arveavgift
Ikrafttredelsen av ny arvelov medfører ikke at det innføres arveavgift. Det har vært spekulert mye i om et regjeringsskifte etter Stortingsvalget til høsten vil innebære en gjeninnføring av arveavgiften som ble opphevet i 2014. Med utgangspunkt i denne usikkerheten kan det være hensiktsmessig å vurdere å gjennomføre kommende generasjonsskifter før en arveavgift eventuelt blir innført. Vi har tidligere skrevet en artikkel om dette som du kan lese her.
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med oss i BDO Advokater om arv og generasjonsskifte eller ta kontakt med ditt lokale BDO-kontor.
BDO Advokater gjennomfører våren 2021 en webinarserie med spesiell fokus på arv, generasjonsskifte og fremtidsfullmakter. Temaene tas stadig opp i media, gjerne i forbindelse med høstens Stortingsvalg, og det er derfor nyttig for alle å ha en kjennskap til. Webinarserien består av tre ulike webinarer der du bl.a. får svar på spørsmål om hvilke konsekvenser den nye arveloven har for deg, hva du bør tenke på dersom du skal gjennomføre et generasjonsskifte og hvorfor du bør utarbeide en fremtidsfullmakt. Live-webinarene blir etterpå tilgjengeliggjort i en periode som opptak «on-demand». Her finner du mer informasjon og påmelding.