Små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge, som utgjør over 99 prosent av alle bedrifter og står for nesten halvparten av arbeidsplassene og verdiskapingen. Selv om din bedrift kanskje er liten, har det en betydning at dere tar stilling til egen bærekraft. Dere må vite hva kunder og loven krever.
I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over kravene og viser hvordan frivillig bærekraftsrapportering kan styrke konkurransekraften til din bedrift. Dette er kravene og lovene bør du kjenne til:
- krav til bærekraftsrapportering
- åpenhetsloven
- likestillings- og diskrimineringsloven
- miljøhensyn i offentlige anskaffelser
- andre reguleringer og lovkrav verdt å få med seg
Krav til bærekraftsrapportering
Fra og med 2024 starter innrullingen av EUs nye lovkrav om bærekraftsrapportering i henhold til CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Selv om mindre bedrifter ikke blir direkte pålagt rapportering etter CSRD i årene fremover, kan du få indirekte krav ved at du må oversende data og informasjon til kunder, leverandører eller andre samarbeidspartnere som trenger dette i sin rapportering. Hvis du har kunder eller andre du samarbeider med som omfattes av CSRD, bør du forberede deg på at etterspørselen etter data og informasjon kan øke. Kravet skal fases inn over flere år, og følgende selskaper blir omfattet:
| Fra og med regnskapsår 2024 | Fra og med regnskapsår 2025 | Fra og med regnskapsår 2026 |
|---|---|---|
| Børsnoterte foretak, bank, forsikring og kredittforetak som har over 500 ansatte og som oppfyller minst ett av følgende kriterier: | Alle store foretak som oppfyller minst to av følgende kriterier: | Små og mellomstore noterte foretak som oppfyller minst to av følgende kriterier: |
|
|
|
Rapporteringskravet omhandler blant annet at bærekraftsrapporteringen skal sammenstilles med finansiell rapportering der styret skal godkjenne og signere på rapporten. Rapporten skal også attesteres av en uavhengig tredjepart, noe som vil styrke kvaliteten og troverdigheten av informasjonen som publiseres fremover.
I tillegg skal bedrifter kartlegge og rapportere på forhold som oppstår på tvers av hele verdikjeden. Her kan du lese mer om hvordan du kan gjøre bedriften din klar for rapportering etter CSRD.
Frivillig bærekraftsrapportering:
Selv om din bedrift ikke treffes av CSRD, kan frivillig rapportering være en verdifull strategi. Fordi dine kunder og interessenter vil kreve mer informasjon fra dere, kan dere øke konkurransekraft og få bedre finansielle betingelser. Det vil også bidra til å styrke virksomhetens omdømme og forholdet til ulike interessenter. Å satse på frivillig rapportering kan være en nødvendig investering i din virksomhets fremtid. Her er det nye standarder på vei som kan være til støtte for små og mellomstore bedrifter.
Åpenhetsloven:
Åpenhetsloven ble iverksatt i 2022, og loven pålegger bedrifter å både kartlegge og rapportere på arbeidsforhold både internt i bedriften og hos leverandører. Åpenhetsloven gjelder for bedrifter som oppfyller minst to av tre av følgende kriterier;
- omsetning på minst 70 millioner kroner
- balanse på minst 35 millioner kroner
- minst 50 ansatte
Dersom din bedrift er omfattet av åpenhetsloven, må dere redegjøre for deres aktsomhetsvurderinger innen 30. juni hvert år.
Hva dere bør gjøre for å komme i gang med dette, kan du lese om i denne artikkelen: Tre tiltak for å komme i gang med åpenhetsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven:
Ett av kravene i likestillings- og diskrimineringsloven handler om aktivt likestillingsarbeid. Kravet om aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) sier at:
«Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.» jf. ldl § 26.
Dette gjelder både i forbindelse med rekruttering, fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelser, utviklingsmuligheter, og ved tilrettelegging for mulighet til å kombinere arbeid og familieliv.
Alle virksomheter med mer enn 50 ansatte skal som arbeidsgiver:
- kartlegge risiko for diskriminering eller andre hinder for likestilling på egen arbeidsplass
- iverksette tiltak for å motvirke risikoene
- bidra til økt likestilling og mangfold i bedriften
Dette gjelder også for bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte, dersom én av partene i bedriften krever det.
Bedriftene skal i tillegg avgi en redegjørelse om kjønnsbalansen i virksomheten, og hvilke tiltak de har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument.
Likestillings- og diskrimineringsloven omhandler også andre områder, som for eksempel krav til universell utforming av IKT. Det handler om at bedrifter skal tilrettelegge informasjons- og kommunikasjonsteknologi slik at bedriftens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette bidrar til å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned digitale barrierer og hindre diskriminering.
Miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Dersom du har en oppdragsgiver i offentlig sektor, må du fremover dokumentere hvordan din bedrift håndterer klima- og miljøpåvirkninger. Dette vil vektlegges med minimum 30 prosent i alle offentlige anskaffelser fra og med 1. januar 2024. Dette betyr at også mindre bedrifter bør starte å dokumentere arbeidet med å redusere klima- og miljøpåvirkningene, for eksempel i form av et klimaregnskap, for å være i en konkurransedyktig posisjon som leverandør til offentlige virksomheter fremover.
Andre reguleringer og lovkrav om bærekraft det er verdt å få med seg
For enkelte virksomheter er det egne regler for både håndtering av avfall og produsentansvar, som stiller krav til blant annet returordninger og gjenvinning. Et eksempel på dette er produsentansvar for enkelte typer emballasje, eksempelvis plastemballasje. Produsentansvaret forventes å bli utvidet i fremtiden, hvor det nylig er foreslått lovregulering for produsentansvar av tekstiler.
Vi tror også at det vil komme økte krav til merking av varer. I dag er det for eksempel frivillig å merke med opprinnelsessted for produksjonen for de fleste matvarer, men det er obligatorisk dersom manglende informasjon om opprinnelsessted kan villede forbrukeren.
Det er også kommet tydeligere krav i markedsføringsloven knyttet til begrepsbruk og informasjon om bærekraft i markedsføring. Om dere skal markedsføre dere som «bærekraftig», «grønn», «miljøvennlig» eller liknende, kreves det at dere kan dokumentere arbeidet som gjøres og at resultatet kan verifiseres.
Hvorfor skal små og mellomstore bedrifter bry seg med bærekraft?
Små og mellomstore bedrifter utgjør en stor del av norsk næringsliv. At dere er med på å støtte endringen i bærekraftig retning er avgjørende for at Norge kan nå målene vi har forpliktet oss til innen bærekraft og klima og miljø. Vi oppfordrer deg til å ta grep om bærekraft i din virksomhet. Det er bra for omverdenen, miljøet og for deres konkurransekraft og lønnsomhet.
Vil du vite mer om bærekraft og ESG i SMB?
Lurer du på hvilke bærekraftskrav, -lover og -regler din virksomhet eller dine kunder er omfattet av?