Blogg: Det offentlige som innkjøper gjør mye bra, men mulighetsrommet er stort og ambisjonen bør være enda større

Offentlig sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner, omtrent 17 prosent av BNP. Selv små justeringer i krav og kriterier kan gi store effekter på bærekraft. Hvorfor ikke sette ambisiøse krav?

Riksrevisjonens rapport om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser konkluderte med at offentlige oppdragsgivere ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger og at kun 4 av 10 offentlige oppdragsgivere kjenner til veilederne for grønne anskaffelser. I kjølvannet av Riksrevisjonens funn har det pågått et bredt arbeid for å løfte arbeidet med grønne anskaffelser.

 

Grønt kompetanseløft

I handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon fra 2021 fikk Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) blant annet ansvaret for programmet for grønt kompetanseløft for innkjøpere i offentlig sektor.

Målsettingene som er satt i handlingsplanen er: 

  • Redusere skadelig miljøpåvirkning
  • Fremme klimavennlige løsninger og sirkulær økonomi
  • Påvirke nasjonale og globale leverandørkjeder 

Gjennom kompetanseløftet er det etablert et regionalt innsatsteam og en sparretelefon for bærekraftige anskaffelser blant innkjøpere og miljørådgivere. Formålet med programmet er systematisk oppbygging av kompetansen for innkjøpere i offentlig sektor, blant annet gjennom etablering av grønt nettverk for statlige virksomheter. Programperioden gjelder fra 2021 og frem til 2030 – det året de vedtatte målene i Agenda 2030 skal være innfridd.

For å kunne ivareta samfunnsansvaret i offentlige anskaffelser er det viktig med tilstrekkelig kompetanse, og vi i BDO synes det er bra at staten tar et slikt ansvar. Oppdragsgiveres frykt for å gjøre feil, kombinert med manglende erfaring med innovasjon, øker risikoen for at oppdragsgivere er for forsiktige når de utformer sine anskaffelser. Konsekvensen er urealiserte bærekraftsgevinster. 

 

Verktøykasse

Det er her de tilgjengelige verktøyene spiller en viktig rolle. DFØ har utarbeidet et godt opplæringstilbud med omfattende veiledningsmateriell for grønne anskaffelser. Riksrevisjonen påpeker at veiledningsmateriellet må gjøres mer brukervennlig og bedre kjent blant oppdragsgiverne.

Et eksempel på veiledningsmateriell er klimakalkulatoren for matanskaffelser, som beregner de totale utslippstallene for en matvarekategori. DFØ har også utarbeidet krav og kriterier som offentlige aktører kan bruke ved kjøp av konsulenttjenester. Et tredje eksempel er kriterieveiviseren – et verktøy for bærekraftige anskaffelser. Veiviseren gir blant annet eksempler på formuleringer til krav og kriterier for miljø og sosialt ansvar. 

Videreutvikling og tilpasning av veiledningsmateriellet, samt innkjøpers og behovshavers kjennskap til denne, spiller en viktig rolle. Det er lagt store verdier i utviklingen av veiledningsmateriellet. 

 

Uforløst potensiale i grønne innkjøp

BDO har sett nærmere på arbeidet med kompetanseløftet og veiledningsmateriellet som er laget. Våre egne undersøkelser viser at det fremdeles er et godt stykke arbeid igjen før DFØs veiledningsmateriell er tilstrekkelig brukervennlig og kjent blant oppdragsgivere, og vi mener det er enda større potensiale i å bevisstgjøre oppdragsgiverne på hvilke effekter grønne innkjøp kan bety. 

Et godt eksempel på hvordan staten kan få til en samfunnsmessig endring er endringene i tobakksskadeloven fra 1988 og utover. Effekten denne loven fikk, har vært enorm for samfunnet. Vi i BDO mener staten nå har mulighet til å oppnå like store samfunnseffekter ved å gå foran å vise vei for innkjøpere i hele landet, ikke bare i offentlig sektor, men også i privat, ideell- og samfunnsnyttig sektor; et nasjonalt kompetanseløft. 

 

 

I våre neste artikler vil gå nærmere inn på mulighetene vi ser for at staten skal lykkes i målsettingen som er satt i handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser. Våre anbefalinger vil være særlig rettet mot utvikling av gode styringsverktøy og en effektiv samordning.