Blogg: Stortinget har vedtatt reglene om bærekraftsrapportering

CSRD: Norske lovregler om bærekraftsrapportering er nå endelig vedtatt av Stortinget.

Lovendringen implementerer CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive, direktiv 2022/2464/EU) i norsk rett. Nå får mange virksomheter omfattende krav til bærekraftsrapportering og krav om attestasjon.
 

Hvem skal rapportere og når skal det skje?

Rapporteringsplikten gjelder for store foretak og for noterte små og mellomstore foretak. I lovens forarbeider er det lagt til grunn at plikten til rapportering innføres trinnvis, hvor de største foretakene av allmenn interesse er først ut, med rapporteringsplikt for regnskapsåret 2024.

Den trinnvise rapporteringsplikten er som følger:

  • Rapportering for regnskapsåret 2024: Store foretak av allmenn interesse, med mer enn 500 ansatte 
  • Rapportering for regnskapsåret 2025: Store foretak
  • Rapportering for regnskapsåret 2026: Små og mellomstore noterte foretak, samt store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak 

 
Tidspunkt for ikrafttredelse av lovendringene er fortsatt ikke avklart. Det legges til grunn at ikrafttredelse vil skje i løpet av 2024. Det følger av lovvedtaket at departementet kan fastsette overgangsregler.   

Som store foretak regnes foretak som overstiger minst to av tre terskelverdier: 

  • Salgsinntekter > 580 MNOK
  • Balansesum > 290 MNOK
  • Antall ansatte > 250 årsverk


Med notert foretak menes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS. 
Nærmere om tersklene for ulike kategorier foretak (små, mellomstore og store), og hvilke foretaksformer som omfattes, kan du lese mer om i denne bloggartikkelen.

For å falle inn under en størrelseskategori må terskelverdiene være oppfylt to år på rad. 

Les også:
Åpenhetsloven: enkelte endringer, men ikke av terskelverdiene

Terskelverdier i konsern

I et konsern må terskelverdier også vurderes på konsernnivå, og det gis et valg om hvordan terskelverdier skal beregnes. Enten kan balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes på konsolidert grunnlag og måles opp mot nevnte terskler, eller så kan balansesum, salgsinntekter og antall ansatte rett og slett summeres uten eliminering av noe slag (heller ikke eliminering av aksjer i datterselskap). I sistnevnte beregningsmetode kan grensene for balansesum og salgsinntekter økes med 20 prosent. 

Et morselskap i et stort konsern regnes som stort foretak selv om morselskapet alene ikke overstiger terskelverdiene. Morselskapets bærekraftsrapport skal dekke alle selskap som inngår i konsernet (det vil si alle selskap som konsolideres linje for linje i konsernregnskapet). 

Hvorvidt et datterselskap i konsernet får selvstendig rapporteringsplikt avhenger av om datterselskapet (med sine eventuelle datterselskaper) overskrider nevnte terskler. Her er det dessuten gitt unntak for rapportering dersom datterselskapet (med sine datterselskaper) inngår i morselskapets attesterte bærekraftsrapportering. Dette unntaket fra å utarbeide egen bærekraftsrapport gjelder likevel ikke dersom datterselskapet er et stort foretak, notert på regulert marked.

Definisjoner av ulike kategorier foretak og konsern, terskelverdier og beregningsmetoder er innført gjennom endring av regnskapsloven. Det er også regnskapsloven som definerer innholdet i bærekraftsrapporteringen og hvordan rapporteringen skal skje.

Er du usikker på om din virksomhet får plikt til bærekraftsrapportering, kan du ta en sjekk i BDOs bærekraftskompass
 

Plikt til bærekraftsrapportering gir plikt til taksonomirapportering

Enkelte foretak hadde plikt til å utarbeide taksonomirapportering for regnskapsåret 2023. Nå må alle som får plikt til å rapportere på bærekraft inkludere rapportering etter EU-taksonomien. 

For regnskapsåret 2025 blir det derfor langt flere foretak som må rapportere taksonomi enn i 2023. Taksonomirapporteringen skal inngå som en egen del av bærekraftsrapporteringen, og omfattes også av revisors attestasjon. Det regnskapsåret selskapet får plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering, får selskapet også plikt til å utarbeide taksonomirapportering.
 

Bærekraftsrapporten inngår i styrets årsberetning 

Bærekraftsrapporteringen skal være med i styrets årsberetning. Bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen. Det er fastsatt et sett med standarder som rapporterende selskaper må følge; European Sustainability Reporting Standards (ESRS-er). Disse vil bli oversatt og fastsatt som forskrifter til regnskapsloven. 

I denne bloggartikkelen kan du lese mer om styrets ansvar knyttet til bærekraftsrapportering. 
 

Bærekraftsrapporteringen skal attesteres

For å styrke tilliten til informasjonen er det krav om at bærekraftsrapporteringen attesteres av en godkjent revisor. I attestasjonen skal det gis uttrykk for om bærekraftsrapporteringen er 

  • i samsvar med kravene i regnskapsloven kapittel 2 (nytt kapittel som setter krav til hva bærekraftsrapporten skal inneholde), inkludert standardene for bærekraftsrapportering, 
  • i samsvar med rapporteringskravene i taksonomiforordningen artikkel 8, 
  • om prosessen som foretaket har gjennomført for å identifisere informasjonen som er rapportert i henhold til standardene (dobbel vesentlighetsanalyse), 
  • og overholdelsen av kravet om å merke bærekraftsrapporteringen i samsvar med kravene til elektronisk rapporteringsformat etter regnskapsloven § 2-7.


Foreløpig er kravet at attestasjonen gis med moderat sikkerhet, som er et lavere sikkerhetsnivå enn den attestasjonen som gis for årsregnskapet.

Attestasjonen kan utføres enten av foretakets valgte revisor eller et annet revisjonsforetak. Det stilles krav til at revisor har godkjenning som bærekraftsrevisor. 

Åpenhetsloven og større virksomheter

Det har tidligere vært sammenheng mellom tersklene for små foretak etter regnskapsloven og tersklene for rapporteringsplikt etter åpenhetsloven. Nå økes tersklene for små foretak etter regnskapsloven betydelig uten at dette påvirker tersklene etter åpenhetsloven. Det er altså ingen endring i hvilke foretak som har plikt til å rapportere etter åpenhetsloven.  


Vil du vite mer? Les disse artiklene: 

Slik gjør du deg klar for CSRD-rapportering

10 steg til din første bærekraftsrapport



Les også mer om: