Med lovendringene som trer i kraft 1. november 2024, innføres plikt til bærekraftsrapportering for store foretak (både noterte og unoterte), og for små og mellomstore foretak notert på regulert marked i EØS. Lovendringene innfører også plikt til uavhengig attestasjon av rapporteringen.
CSRD
Lovendringene kommer som følge av implementering av CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). CSRD er et EU-direktiv som omhandler selskapers bærekraftsrapportering og attestasjon av denne. Direktivet anses som EØS-relevant, som innebærer at Norge har plikt til å implementere reglene.
Implementering av direktivet gir først og fremst endring av regnskapsloven, men også flere andre lover, som revisorloven, aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirhandelloven.
Lovendringene er nå endelig vedtatt å tre i kraft i norsk lov. De neste årene vil ca. 1 200 norske foretak være pliktig til å utarbeide bærekraftsrapportering. De fleste av disse vil få rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025. Regnskapsloven og bærekraftsstandardene stiller omfattende krav til innholdet i rapporteringen, og det kreves rapportert opplysninger som foretaket ikke nødvendigvis innhenter eller har oversikt over per i dag. En del selskap er allerede i gang med sine forberedelser. De som ikke har startet forberedelsene, bør komme i gang så raskt som mulig.
Prosessen som leder frem til rapporteringen, både med å avklare hvilke temaer som skal rapporteres, og med å innhente tilstrekkelig informasjon til å faktisk å kunne rapportere dette, er omfattende. Den vil kreve involvering fra ulike ressurser og avdelinger i virksomheten og også dialog med selskapets interessenter. Rapporteringen er videre tett knyttet mot selskapets strategier og mål, noe som innebærer at selskapets ledelse tidlig må involvere seg i prosessen.
Les også:
Lurer du på hvordan du skal komme i gang?
Her finner du nyttig informasjon om bærekraftsrapportering.
Les videre for en oversikt over hvem som omfattes av CSRD-direktivet, og når:
Kriterier for rapporteringsplikt
For å avgjøre om et foretak får rapporteringsplikt, må både størrelse, foretaksform og om foretaket er notert på regulert marked vurderes.
I regnskapsloven innføres en ny § 1-5, som definerer fire kategorier foretak basert på størrelse. Poenget med å innføre kategorien mikroforetak er å avgrense foretak som ikke vil få plikt til bærekraftsrapportering.
Mikroforetak | Små foretak og konsern | Mellomstore foretak og konsern | Store foretak og konsern |
---|---|---|---|
Foretak som ikke overstiger mer enn én av følgende kriterier: | Foretak som ikke overstiger mer enn én av følgende kriterier: | Mellomstore foretak og konsern er foretak som verken er mikroforetak, små foretak eller store foretak. | Foretak som overskrider to eller flere av følgende kriterier: |
• Balansesum: 5 MNOK | • Balansesum: 84 MNOK | • Balansesum: 290 MNOK | |
• Salgsinntekter: 10 MNOK | • Salgsinntekter: 168 MNOK | • Salgsinntekter: 580 MNOK | |
• Antall ansatte: 10 årsverk | • Antall ansatte: 50 årsverk | • Antall ansatte: 250 årsverk |
Regnskapsloven ny § 1-2a regulerer hvilke foretaksformer som omfattes av plikten til bærekraftsrapportering. Det er kun de foretaksformene som er med i oppramsingen i denne paragrafen, som omfattes. Det betyr blant annet at samvirkelag, stiftelser og foreninger ikke får plikt til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven, uansett størrelse.
I tillegg til foretaksformen, har foretakets størrelse og eventuell notering på regulert marked innvirkning på plikten til bærekraftsrapportering. Store foretak (både noterte og unoterte) som omfattes av § 1-2a, får plikt til bærekraftsrapportering. Det samme gjelder for små og mellomstore foretak notert på regulert marked i EØS. Dette følger av regnskapsloven ny § 2-3.
Foretak som ikke omfattes av § 1-2a har som nevnt ikke plikt til bærekraftsrapportering etter regnskapsloven. De kan likevel få slik plikt med hjemmel i verdipapirhandelloven, dersom de har utstedt omsettelige verdipapirer notert på regulert marked, slik som Oslo Børs eller Euronext Expand. (Notering på Euronext Growth og Nordic ABM er notering på uregulert marked og medfører ikke plikt til bærekraftsrapportering.)
Vurdering i konsernstrukturer
Vurderingen av størrelseskategorier skal gjøres på konsernnivå. Det vil si at et morselskap anses som stort, dersom konsernet samlet sett er over terskelverdiene for store foretak. Dette selv om morselskapet isolert sett ikke overskrider disse.
Vurderingen må gjøres for hvert ledd i konsernstrukturen, slik at hvert ledd vurderer størrelsen på seg selv inklusive underliggende datterselskaper. Dette gjelder også i konsernstrukturer hvor øverste ledd ikke har rapporteringsplikt grunnet foretaksform. De underliggende leddene må likevel vurderes, dersom disse har en foretaksform som omfattes.
Et datterselskap kan derfor få rapporteringsplikt dersom dette datterselskapet, inklusive underliggende datterselskaper, overstiger tersklene. Dette gjelder helt ned til siste ledd (datterselskap) i konsernstrukturen. Når denne vurderingen er gjort, blir neste steg å vurdere om datterselskapet er omfattet av unntak fra bærekraftsrapportering. Dersom datterselskapet med sine datterselskap er omfattet av bærekraftsrapporteringen til et selskap høyere opp i strukturen gjelder det unntak, gitt at visse vilkår er oppfylt. Dersom datterselskapet både er stort foretak og notert på regulert marked gjelder det imidlertid ikke unntak, selv om morselskapets rapportering inkluderer foretaket. Både plikt til rapportering og unntak fra rapportering er regulert i regnskapsloven ny § 2-3.
Flere regnskapsår må vurderes for å avgjøre foretakets størrelse
Størrelseskategoriene er definert i regnskapsloven § 1-5, og det følger av åttende ledd at:
«Når en regnskapspliktig eller et konsern på balansedagen overskrider eller ikke lenger overskrider grensene for to av de tre tersklene for balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte, skal dette forholdet få virkning for hvilken størrelseskategori den regnskapspliktige eller konsernet tilhører først for det andre av to regnskapsår etter hverandre hvor forholdet har inntruffet.»
Regelen gjelder både for å falle ut av en kategori og for å gå inn i en kategori. Dette betyr i visse tilfeller at man må vurdere mer enn to regnskapsår for å avgjøre størrelseskategorien. Et foretak som er over grensene for store foretak både for regnskapsåret 2024 og regnskapsåret 2025, får rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025.
La oss si at situasjonen endrer seg for selskapet, og de er under grensene for store foretak i 2026. For regnskapsåret 2026 er foretaket da ikke over grensene for store foretak to regnskapsår på rad, men faller likevel ikke inn i gruppen mellomstore foretak, siden det heller ikke tilfredsstiller tersklene for mellomstore to år på rad. Selskapet forblir da et stort foretak, og har plikt til bærekraftsrapportering også for 2026.
Overgangsregler om trinnvis innføring
Det er innført overgangsregler om trinnvis innføring av rapporteringsplikten. Disse er i hovedsak som Finansdepartementet tidligere varslet, men med enkelte presiseringer.
- Rapportering fra og med regnskapsår som starter 1. januar 2024. Foretak som oppfyller alle følgende vilkår:
- Er foretak av allmenn interesse (det vil si at foretaket enten er notert på regulert marked i EØS, er bank, kredittforetak eller forsikringsforetak)
- Er stort foretak
- Har et gjennomsnittlig antall ansatte på over 500 årsverk i regnskapsåret (2024)
- Rapportering fra og med regnskapsår som starter 1. januar 2025:
- Store foretak (både noterte og unoterte)
- Rapporteringsplikten gjelder også for store foretak som samtidig er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak, når dette foretaket er morforetak i et konsern. Denne presiseringen kom i forbindelse med overgangsreglene og var overraskende tatt lovens forarbeider i betraktning.
- Store foretak (både noterte og unoterte)
- Rapportering fra og med regnskapsår som starter 1. januar 2026:
- Små og mellomstore foretak notert på regulert marked i EØS
- Store foretak som samtidig er mindre og ikke-komplekse finansforetak eller egenforsikringsforetak, når dette foretaket ikke er morforetak i et konsern
Mulighet for utsettelse av første rapportering
Små og mellomstore noterte foretak, som nevnt i 2026-puljen, har mulighet til å beslutte utsatt rapportering frem til og med regnskapsår som avsluttes 31. desember 2027. Første rapportering vil da gjelde for regnskapsåret 2028. Dersom foretaket velger utsatt rapportering, må foretaket gi en kort erklæring i årsberetningen om hvorfor bærekraftsrapportering ikke ble gitt.
Taksonomirapportering
Taksonomirapporteringen er del av bærekraftsrapporteringen og følger samme trinnvise innføringstakt som bærekraftsrapporteringen for øvrig. Dersom små og mellomstore noterte foretak velger utsatt rapportering, utsettes taksonomirapporteringen tilsvarende.
Bærekraftsrapportering for foretak fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak)
Regnskapsloven § 2-8 har blant annet regler om at en konsernspiss etablert utenfor EØS skal inngå i det norske datterselskapets rapportering dersom konsernet datterselskapet inngår i, har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS. Det følger av overgangsreglene at dette skal gjelde for regnskapsår som starter 1. januar 2028 eller senere.
Overgangsregelen utsetter ikke det norske selskapets rapportering for seg og sine datterselskaper, men utsetter plikten til å utarbeide en bærekraftsrapport som dekker hele det konsernet datterselskapet inngår i. Som andre datterselskap kan det norske datterselskapet få unntak fra egen rapportering dersom selskapet inngår i en konsolidert bærekraftsrapportering og visse vilkår er oppfylt. Her gir overgangsregelen noen lettelser i betingelsene for denne konsoliderte rapporteringen, som skal gjelde frem til 2030.
Husk!
- Bruk BDOs bærekraftskompass til å sjekke om ditt selskap eller dine kunder er omfattet av CSRD