EU-kommisjonen foreslår nå å øke grensene (terskelverdiene) for kategorien «store foretak» i CSRD-direktivet. Om forslaget vedtas, vil færre norske virksomheter enn tidligere antatt bli rapporteringspliktige etter EUs direktiv for bærekraftsrapportering.
Bakgrunn
EU-direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) skal gjennomføres i norsk rett i løpet av første halvår 2024. Direktivet gir rapporteringsplikt blant annet for «store foretak» slik de er definert i regnskapsdirektivet.
CSRD legger opp til en trinnvis innføring. Store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte får rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024, med rapportering i 2025. Store foretak, også unoterte, får plikt til bærekraftsrapportering fra og med regnskapsåret 2025, med rapportering i 2026.
Store foretak etter regnskapsdirektivet er foretak som overskrider grensene for minst to av følgende tre vilkår:
- Balansesum: 20 millioner Euro
- Salgsinntekter: 40 millioner Euro
- Antall ansatte: 250
Forslag om økning av beløpsgrensene
I september 2023 sendte EU-kommisjonen et utkast til endringer i beløpsgrensene som definerer foretak etter størrelse i regnskapsdirektivet på høring. Høringsfristen er 6. oktober 2023. De foreslår nå å øke beløpsgrensene for store foretak til følgende:
- Balansesum: 25 millioner Euro
- Salgsinntekter: 50 millioner Euro
Det er ikke foreslått endring i kravet til antall ansatte, som er på 250.
Økningen i terskelverdiene kan bli enda høyere i Norge
Selv om økningen målt i Euro kun er 25 %, vil en økning i norske kroner bli vesentlig høyere. Omregningen til norske kroner skal skje til valutakursen på tidspunkt for ikrafttredelse av det direktivet som endrer beløpsgrensene.
Direktivets nåværende beløpsgrense skal omregnes til en valutakurs på 7,85 NOK/EUR, og denne har vært lagt til grunn i forslaget i NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering. Dette gir beløpsgrenser i norske kroner på balansesum 160 millioner kroner og salgsinntekter 320 millioner kroner. Hvis det blir nye grenser etter EUs nye forslag, skal disse omregnes til valutakursen for tidspunkt for ikrafttredelse av det direktivet som setter de nye beløpsgrensene. Med dagens valutakurs på rundt 11,50 NOK/EUR vil det gi beløpsgrenser i norske kroner på:
- Balansesum ca. 287 millioner kroner
- Salgsinntekter ca. 575 millioner kroner
En så stor økning i beløpsgrensene betyr at færre foretak vil få plikt til bærekraftsrapportering i Norge enn de 2 100 som har vært anslått tidligere.
En indirekte rapporteringsplikt
Selv om dette forslaget skulle bli vedtatt, betyr ikke det at bærekraftsrapportering blir mindre relevant for norske virksomheter. Foretak uten rapporteringsplikt vil merke at flere av deres kunder og andre interessenter forventer større åpenhet om deres bærekraftsarbeid. Samtidig kommer det krav fra flere hold.
Regjeringen skjerper kravene til å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Klima og miljø skal vektes minimum 30% fra og med 1.januar 2024. Konsekvensen kan være økte krav til å dokumentere klima- og miljøeffekten på produkter og tjenester levert til det offentlige.
Bankene vektlegger bærekraft i søknadsprosesser for lån i bedriftsmarkedet, og etterspør blant annet klimaregnskap, dokumentasjon av planer for utslippsreduksjon og kartlegging av fysisk risiko.
Verdikjedeinformasjon er et sentralt konsept i CSRD. Store foretak med rapporteringsplikt skal ikke bare rapportere på egen virksomhet, men også på vesentlige forhold i sin verdikjede. Det betyr at de får et stort behov for informasjon og dokumentasjon fra både store og små foretak i verdikjeden.