EU vedtok i 2023 en mekanisme som skal prise utslipp fra produksjonen av noen bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. Dette vil i første omgang gjelde sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.
Europakommisjonen skal vurdere å inkludere flere varegrupper i løpet av 2025.
I dag unntas varepartier med en verdi under 150 euro fra regelverket. Europakommisjonen har nylig foreslått at importører som importerer mindre enn 50 tonn i året av en CBAM-vare skal unntas. Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at færre importører vil omfattes av regelverket. Forslaget er til behandling i EU.
Prising av utslipp utenfor EU og Norge
Forordningen skal bidra til å oppfylle EUs mål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, sammenliknet med 1990.
CBAM er et nytt virkemiddel i EU og i Norge der det grønne skiftet står sentralt. Mekanismen skal bidra til at industrien i land med lavere prising av utslipp ikke utkonkurrerer europeisk industri. Dette skal skje ved at importører av varene som er omfattet skal betale for utslippene fra produksjon av varene når produktet føres inn i EU/Norge. Mekanismen skal på den måten sikre at importerte varer har en tilsvarende utslippskostnad som varer produsert i EU.
Dette vil derfor også berøre norske importører av varer nevnt ovenfor.
Regelverket vil være et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising.
Hensikten med CBAM er å hindre at europeisk industri flytter produksjonen til land med lavere prising på utslipp enn det EU har i klimakvotesystemet.
Prisen på utslippene til de importerte varene skal tilsvare kvoteprisen under EUs klimakvotesystem. Karbonpris som allerede er betalt i landet der varen ble produsert trekkes fra slik at karbonpris for alle CBAM-varer som omsettes i EØS-området blir den samme. Dette vil være et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising.
De nye reglene skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990.
Reglene blir gjeldende i Norge fra 2027
Regelverket trer i kraft i EU 1. januar 2026. I Norge planlegges det for at regelverket gjelder fra 1. januar 2027 som en del av EØS-avtalen.
Importører av CBAM-varer må ha godkjenning
Bedrifter som importerer CBAM-varer må søke om en godkjenning/autorisasjon. Kun godkjente importører kan importere CBAM-varer til Norge etter at regelverket trer i kraft.
Søknaden sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal som er en del av CBAM-registeret og behandles deretter av Skatteetaten, som vil være autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.
Når en importør er godkjent vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret som importøren får tilgang til. En godkjent importør er omtalt som en “CBAM-deklarant" ifølge regelverket.
Årlig deklarering og innlevering av CBAM certifikater
Gjennom CBAM-registeret skal importøren hvert år deklarere fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende utslipp. Deklarasjonene skal dekke mengde importerte CBAM-varer og tilhørende klimagassutslipp fra produksjonen av disse varene.
Importørene skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-produkt allerede har betalt en karbonpris for produktet, kan importøren søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.
Det vil komme utfyllende regelverk om prissetting av CBAM-sertifikater og fratrekk for betalt karbonpris i tredjeland på sikt.
Flere myndigheter vil få oppgaver etter CBAM-regelverket
CBAM-regelverket er beslektet med både toll-, skatte- og klimakvotelovgivningen. Myndighetsoppgavene i norsk forvaltning vil bli delt mellom Miljødirektoratet som hovedansvarlig og koordinerende myndighet og Skatteetaten som ansvarlig for autorisering av importører.
Tollvesenet vil kontrollere at forbudet mot import av varer uten autorisasjon som importør av CBAM-varer overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres automatisk til CBAM-registeret.
Det vil være Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret og som fører oversikt over autoriserte importører i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser så vil saken oversendes nasjonale myndigheter som følger opp den enkelte importøren.
Koblinger til regler under EUs tollunion
CBAM-forordningen tar utgangspunkt i EUs tollregelverk. Da Norge ikke er en del av EUs tollunion vil det gjøres tilpasninger som tas inn i EØS-avtalen.
Innføring av CBAM regelverket i Norge vil i utgangspunktet tas inn i gjeldende regler i vareførselsloven.
Les også: