Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. I møte med aktører i bygg- og anleggsbransjen ser vi at det varierer hvor godt forberedt virksomhetene er. Gjennom et felles bransjeløft kan bransjen bruke loven for å avdekke kritikkverdige forhold og sikre rettferdige konkurransevilkår.
Åpenhetsloven skal sikre ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomhetenes leverandørkjeder, noe som også omfatter sosial dumping og arbeidskriminalitet. I bygg- og anleggsbransjen er dette problemstillinger vi kjenner godt til.
Åpenhetsloven er spesielt relevant
Mye manuelt arbeid, høy arbeidsintensitet og ufaglært arbeidskraft og økt bruk av globale leverandører bidrar til å øke trusselen mot en ren verdikjede i bygg- og anleggsbransjen. Sosial dumping og arbeidskriminalitet er eksempler på områder hvor kriminelle utnytter verdikjedene, undergraver våre samfunnsstrukturer og bidrar til konkurransevridning. Dette endrer konkurransebildet og reduserer et allerede presset marginbilde.
Den nye åpenhetsloven er et redskap som bransjen bør bruke for å skape en positiv utvikling. Gjennom en felles bransjesatsning hvor vi tar i bruk metodikken bak loven kan vi avdekke kritikkverdige forhold. De som velger å legge litt ekstra innsats i dette arbeidet vil også kunne skaffe seg et konkurransefortrinn. Både kunder og potensielle ansatte ønsker å samarbeide med aktører som aktivt bidrar til en bedre bransje.
Sosial dumping og arbeidskriminalitet skjer overalt
Svært mange av våre kunder sier til oss at de har oversikt over sine leverandører og at disse er til å stole på. Likevel vet vi at bygg og anlegg er en risikobransje når det kommer til arbeidsforhold og menneskerettigheter.
Ifølge siste tall fra ILO (International Labour Organization) har tilfeller av moderne slaveri økt med 10 millioner mellom 2016 til 2021. Det betyr at 1 av 150 mennesker i verden er fanget i moderne former for slaveri. Selv om man kan anta at tettheten i Norge er lavere enn andre land, må vi være klar over at det skjer uønskede hendelser hos oss også.
Det er med andre ord ikke nok å parere kravene i åpenhetsloven ved å si at man kjenner sin leverandørkjede. Åpenhetsloven gir alle en handlingsplikt til å gjøre noe konkret for å avdekke utnytting av mennesker. Ved å bruke åpenhetsloven aktivt kan man tvinge frem en endring i bransjen som både kan hjelpe enkeltindivider i en vanskelig situasjon, og på sikt forhindre konkurransevridning.
Åpenhetsloven kan forhindre konkurransevridning
Hele bransjen vil tjene på at aktørene innretter seg lojalt etter gjeldende regelverk. Det er fullt mulig å oppnå ved at den enkelte virksomhet aktivt velger å etterleve kravene i åpenhetsloven.
Konkurranse er det grunnleggende virkemiddelet for å nå målet om effektiv ressursbruk, og pris er ofte en vesentlig konkurransefaktor i anbudskonkurranser. Vi forventer at brudd på menneskerettigheter og rutiner for å avdekke dette vil bli en del av anbudskonkurranser fremover. De virksomhetene som ikke kan vise til at de tar åpenhetsloven på alvor vil stå i fare for å tape anbud.
Hva bør du gjøre om åpenhetsloven gjelder din bedrift?
Mange av de 9000 norske virksomhetene som omfattes av åpenhetsloven er i bygg- og anleggsbransjen. For å omfattes må virksomheten oppfylle to av tre kriterier være oppfylt:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner
- Balansesum: 35 millioner kroner
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
Dersom ditt selskap omfattes av loven må du forberede deg på at du skal kunne svare på henvendelser om hvordan dere jobber med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Videre må virksomheten innen 1. juli hvert år publisere hva en har gjort for å avdekke utnyttelse av mennesker.
Dersom en utsetter dette arbeidet blir det bare mer krevende å gjøre dette på en måte som er i tråd med åpenhetsloven og samfunnets forventing til at dette blir gjort.
Et av kravene som angår de fleste bygg- og anleggsbedrifter, er pålegget om å gjøre aktsomhetsvurderinger både i forhold til egen virksomhet og leverandører og forretningspartnere.
For å redusere belastningen på den enkelte aktør og for å øke effekten av arbeidet, kan gjerne aktører i bransjen gå sammen om å foreta aktsomhetsvurderinger av felles underleverandører. Dette kan føre til økt fokus og mer kraft i enkeltsaker, og samtidig være til skrekk og advarsel for de useriøse aktørene.