Kommunale svømmehaller som tidligere har mottatt kompensasjon for merverdiavgift risikerer å måtte tilbakeføre denne. For nye kommunale svømmehaller kan momsen bli en endelig kostnad. Ny uttalelse fra Finansdepartementet om forståelsen av regelverket kan få store konsekvenser for din lokale svømmehall.
For at private svømmehaller skal kunne konkurrere med kommunale anlegg er det en forutsetning at konkurransen skjer på like vilkår. Kompensasjon for merverdiavgift er en ordning som gjør at kommunene får dekket merverdiavgiften ved bygging og drift av svømmeanlegg. Når slike anlegg tilbyr tjenester til publikum, kan det oppstå konkurransevridninger på bekostning av private aktører. Den nye uttalelsen fra departementet belyser problemstillingen og åpner for en strengere praktisering av regelverket for kommunene og en mer konkurransevennlig linje for private eiere av svømmehaller.
Kort om merverdiavgiftskompensasjon
Kommunene har gjennom en egen lov om merverdiavgiftskompensasjon en generell rett til å få merverdiavgiften på sine anskaffelser dekket av staten.
For kommunale svømmehaller er det er en viktig begrensning i retten til å motta kompensasjon. Kompensasjon ytes ikke når kommunen driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Private svømmehaller har ikke krav på fradrag for mva. Kompensasjonsregelverket er ikke ment å gi kommunene som operere i det samme markedet et konkurransefortrinn.
Finansdepartementet gir uttrykk for at kommunale svømmehaller i de fleste tilfeller vil være i konkurranse med private svømmeanlegg. Det er tilstrekkelig at det foreligger en potensiell konkurransevridning. Det har derfor ingen betydning om private faktisk har etablert seg i kommunen, så lenge det er adgang for private å drive svømmeanlegg kan det foreligge konkurranse. Den lave terskelen departementet her legger til grunn, fører til at «økonomisk aktivitet» ofte vil være det avgjørende momentet i vurderingen av om den kommunale svømmehallen kan motta merverdiavgiftskompensasjon.
Økonomisk aktivitet
Formålet til de kommunale svømmehallene er hovedsakelig å styrke folkehelsen og å oppfylle den lovpålagte plikten kommunene har til å drive svømmeopplæring. I tillegg er det vanlig at svømmehallene er åpne for publikum mot betaling. Det er publikumsbadingen som gjør at spørsmålet om økonomisk aktivitet i konkurranse med private kommer opp.
I vurderingen av om et kommunalt svømmeanlegg er å anse som en økonomisk aktivitet er både formålet med tilbudet og finansieringen av tilbudet sentrale temaer. Hvis den kommunale svømmehallen utelukkende driftes for å tilfredsstille lovpålagte oppgaver i forbindelse med helse, utdanning eller sosiale oppgaver, og ut over det stiller anlegget vederlagsfritt til disposisjon for lokale idrettslag o.l., har kommunen krav på kompensasjon. Departementet antar også at kommunale anlegg som brukes innenfor denne type formål, og i tillegg utnytter restkapasiteten til publikumsbading mot en begrenset betaling, «som et utgangspunkt» vil ha krav på kompensasjon. I EU er det uttalt at den økonomiske aktiviteten ikke kan overstige 20 % an anleggets kapasitet, men en slik fast grense kan etter departementets syn ikke legges til grunn for norske svømmehaller.
Finansieringsformen kan bidra til å kaste lyd over formålet med anlegget. Anlegg som er offentlig finansiert, underbygger at svømmeanlegget en oppgave det offentlige påtar seg overfor innbyggerne. Finansdepartementet trekker frem spillemiddelordningen. Ordningen gir 15 % - 25 % offentlig finansiering av byggekostnaden og forutsetter at svømmeanlegget er åpent for «alminnelig idrettslig aktivitet». Tildeling av spillemidler bidrar derfor til å understreke formålet med svømmehallen, og dermed kompensasjonsretten for kommunen.
Hvordan sikre moms-refusjon fremover?
Finansdepartementet, gir etter BDO Advokater AS sin vurdering nokså vide rammer for kommunenes kompensasjonsadgang. Samtidig gir den nye uttalelsen et tydelig signal om at det går en grense. I Oslo tingretts dom om Lustrabadet ble konklusjonen at kommunen måtte tilbakebetale mottatt merverdiavgiftskompensasjon. Kort fortalt hadde svømmeanlegget tatt for mye betalt av publikum til å beholde momskompensasjonen; inntekten ved publikumsbadingen oversteg kostnadene.
For kommunale svømmeanlegg gjelder det å være bevisst på formålet med svømmehallen og hvordan den skal finansieres. Manglende bevissthet rundt formål eller markedsorientering vil kunne gi kommunen en økt moms-belasting. Dersom kommunen ønsker et anlegg med stor grad av betalt publikumsaktivitet, slik at kommunens kompensasjonsadgang er begrenset, kan det være moms-kroner å spare på å heller anlegge et badeland. Et badeland vil, enten det er kommunalt eller privat, ofte bli ansett som en fornøyelsespark med rett på fradrag for mva under merverdiavgiftslovens alminnelige regler. Lustrabadet er i dag et slikt anlegg.
BDO Advokater er løpende oppdatert på problemstillingene og kan gi råd og veiledning i forbindelse med planlegging, drift og oppstart av private og kommunale svømmeanlegg. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med oss i BDO Advokater eller ditt lokale BDO-kontor.
Finansdepartementets uttalelse kan leses på regjeringens nettsider.