Når vi snakker om «bevegelige helligdager», tenker vi på «røde dager» som faller på dager som normalt ellers ville vært arbeidsdager. Slike dager deler vi ofte inn i to grupper:
- Offentlige høytidsdager
- 1. mai og 17. mai
- De øvrige bevegelige helligdagene
- 1. nyttårsdag
- Skjærtorsdag og langfredag
- 1. og 2. påskedag
- Kristi Himmelfartsdag
- 1. og 2. pinsedag
- 1. og 2. juledag
Grunnen til denne inndelingen er at det kun finnes en lovfestet rett til betaling på 1. og 17. mai. For de andre helligdagene må eventuell betaling være avtalt i tariffavtaler eller individuelle arbeidskontrakter.
Hvordan fungerer lønn på helligdager?
Reglene for lønn på bevegelige helligdager avhenger av om du er ansatt med månedslønn eller timelønn.
- Månedslønnede får full lønn selv om de ikke jobber på en helligdag.
- Timelønnede har derimot ingen automatisk rett til lønn på helligdager med mindre dette er regulert i en tariffavtale eller arbeidskontrakt.
Men hva med timelønnede som egentlig jobber 1. og/eller 17. mai? Disse dagene har en egen lov som lovfester rett til full lønn for timelønnede som skulle vært på jobb denne dagen, dersom dagene ikke faller på en søndag eller en annen helgedag – så lenge man har vært ansatt i minst 30 dager.
Hvis du jobber 1. eller 17. mai, har du rett til et lønnstillegg tilsvarende søndagstillegg, og dersom det ikke er avtalt, skal du minst få 50 % tillegg til vanlig lønn.
Loven har også en egen forskrift som regulerer hva som regnes som «full lønn».
For bevegelige helligdager må det som nevnt være regulert av en tariffavtale eller i arbeidsavtale for å ha rett på lønn disse dagene dersom du er timelønnet og skulle vært på jobb.
Kan du miste retten til lønn på 1. og 17. mai?
Ja, hvis du uteblir fra jobb siste virkedag før eller første virkedag etter høytidsdagen uten gyldig grunn, kan du miste retten til betaling. Sykdom dokumentert med legeattest eller planlagt ferie er unntak.
Hva sier loven om arbeidstid på helligdager?
Reglene om arbeidstid på helligdager finner du i Arbeidsmiljøloven kapittel 10 og Lov om 1. og 17. mai som høytidsdager. Når det gjelder retten til fri, er helligdager regulert på samme måte som søndager.
Arbeid dagen før en helligdag
Ifølge arbeidsmiljøloven §10-10(1) skal arbeid avsluttes tidligere på enkelte dager.
- Dagen før en søndag eller helligdag (unntatt 1. og 17. mai): Fri fra kl. 18.00 dagen før en søndag eller helgedag, og frem til kl. 22.00 dagen før neste virkedag.
- Julaften, påskeaften og pinseaften: Fri fra kl. 15.00 til kl. 22.00 dagen før neste virkedag.
Arbeid innenfor disse tidene regnes som helligdagsarbeid og er kun tillatt hvis det er strengt nødvendig, for eksempel ved produksjon som ikke kan stoppes.
Dagen før 1. og 17. mai
Hovedregelen er at dette er vanlige arbeidsdager, men med rett til fri fra kl. 22.00 – så lenge de ikke faller på en lørdag, en søndag eller dagen før Kristi himmelfartsdag.
For å unngå at det kommer mange spørsmål om lønnsutbetaling etter at lønn for påske og mai-dager er utbetalt, er det lurt å sette seg inn i hvordan dette eventuelt påvirker dine ansatte. Vær ute med informasjon i god tid rundt det som gjelder avlønning og arbeidstid for timelønnede på disse dagene.